Harry Potter - New and Improved

Therana:
*smiler forsiktig tilbake*
*lar blikket finne datteren igjen*
- Selvfølgelig..
*kjenner lettelsen får henne til å senke skuldrene*
- Jeg liker ikke å innrømme det.. men jeg er redd.
*tygger på lippen*

Adrian:
*tviler ikke på den innrømmelsen et sekund*
-Hva er du redd for?
*holder henne ikke lenger*
*men står svært nærme*
*ser ned på henne med lett rynket panne*
-Fortell meg.

Therana:
- For Ravel..
*holder blikket på datteren for å skjule tårene*
- Han tror det er min idè at du påtok deg farskapet..
- Og Sina..
*vugger stille på datteren*
- Jeg er redd for hva hun er i stand til å gjøre.
*hører stemmen brekker*
- Hun er ikke seg selv..!

Adrian:
*rynker pannen lett*
-Jeg skal prate med Ravel.
-Det var da virkelig ikke din idé.
*vet det hadde vært tryggere for henne om Ravel erklærte at han var Sophias far*
*men egoet forhindret ham i å gjøre det*
-Og Sina...
*rister på hodet*
-Jeg kan ikke si annet enn, prøv å hold deg unna henne.

Therana:
- Ja for det blir enkelt..!
*Ser hardt opp på ham*
*løfter datteren og legger henne til skulderen lengst borte fra ham*

Adrian:
*sukker og ser alvorlig og hardt tilbake på henne*
-Du har i det minste min beskyttelse.
*smiler stramt og ser ned på datteren*
-I form av henne.

Therana:
- Unnskyld.. unnskyld..
*ser bedende opp på ham når han blir hard i blikket*
*rekker ham datteren*
- Kan du gi meg et minutt?
*kjenner hun ikke kommer til å klare å stanse tårene elle raseriet som bygger seg opp*

Adrian:
*tar imot Sophia uten å nøle*
*lar henne trekke seg unna for noen sekunder*
*legger datteren til brystet sitt*
*kysser hodet hennes og holder blikket på Theranas rygg*

Therana:
*går sakte bort fra ham*
*kjenner tårene flommer ned kinnene*
*prøver å tørke dem bort mens de kommer*
*lager et grimase for å få bort sinnet*
*bruker noen lange minutter før hun føler hun har noenlunde kontroll igjen*
*tørker tårene en siste gang*
*mumler en våde, vil ikke se ut som et forgrått tryne*
*snur seg og kommer tilbake mot ham*
- Tilgi meg..
*holder blikket på Sophia*

Adrian:
-Ikke tenk på det.
*slipper ikke datteren helt enda*
*holder henne inn mot brystet sitt*
-Hva som skjer med Sina er ikke opp til meg lenger nå som hun er Ravels forlovede.
-Du tror kanskje at jeg er den eneveldige herskeren her.
-Men den makten jeg har er avhengig av at jeg har trofaste støttespillere rundt meg.
*ser alvorlig på henne og prøver å finne blikket hennes*
-Og Ravel er en av dem.

Therana:
- Jeg vet det!
*ser sårt opp på ham*
- Jeg vet det..
*drar hånda igjennom håret*
*biter kjeven hardt sammen*
*puster tungt ut*
- Det er ikke deg, det er bare hele fuckings systemet..!
- Men du er nå tross alt fyrsten... Du har ikke sagt nei til det heller!

Adrian:
*stryker hånden over Sophias rygg*
-Du skremmer henne når du roper slik.
*hever et bryn lett mot henne*

Therana:
*har gang på gang vist at han ber om det umulige når han hindrer henne i å vise følelser*
*vet det ligger en skjult trussel om at han skal ta Sophia og overlate henne til Ravel*
*drar hendene over ansiktet*
*snur sinnet til trassighet*
" Javel..."
- Jeg skal dempe meg..
*setter opp et falskt smil*
- Vi vil jo ikke skremme Sophia.
*stryker hånda over ryggen på datteren*
- Du er heldig som har en pappa som passer sånn på deg..

Adrian:
*ser kort på henne*
*smiler kort, men kjenner selv at smilet ikke når opp til øynene hans*
-Og en mamma som ville gått gjennom ild for deg.
*løfter henne rolig over igjen i Theranas armer*
-Her..

Therana:
*smiler lett tilbake*
*klemmer datteren inntil seg*
- Lille venn..
*stryker den lille jenta over ryggen*
- Vi burde ikke gå å bære så mye på deg, mamma blir redd du skal forstrekke noe..
*kjenner den deilige lukten av baby*
- Lukter ikke du godt..?

Adrian:
*smiler kort*
*ser opp mot himmelen og ser noen truende skyer nærme seg*
-La oss gå inn igjen.
*legger en hånd lett mot Theranas korsrygg*
*fører henne rolig med seg*
-Det er vel på tide at hun tar en lur snart uansett..?

Therana:
- Ja, hun er på vei inn i drømmeland allerede..
*ser ned på det lille, utmattede ansiktet*
- Det har sikkert pappa lyst til og..
*smiler forsiktig ned mot datteren*
- Men han har et helt rike å styre og drama å ordne opp i..
*kysser datterens panne*
*unngår å se på ham*

Adrian:
*hører passiv-aggressiviteten hennes*
*må bare humre*
-Du har skjønt det nå.
*holder stadig hånden mot ryggen hennes*
-Det tok sin tid.

Sina:
*traver frem og tilbake, åpenbart frustrert*
-Kan du ikke bare bli kvitt henne?
-Hvorfor må du forbli gift med henne?
*snur seg mot ham og ser på ham med en blanding av irritasjon og oppgitthet*
-Du har jo meg..!

Therana:
- Ja det er forskjell på folk..
*ser med et stramt blikk på ham*
*kjenner hun mykner når han humrer*
*sukker stille*
- Vil du hun skal sove her i palasset..?
*ser forskende på ham*
*kjenner en ulmende følelse i magen med tanke på å gå tilbake til Ravel og Sina*

Ravel:
*sitter henslengt i sofanen*
- Sina kjære..
*sukker lett*
*legger hodet på skakke*
- Hva vil du virkelig at jeg skal gjøre..?
- Jeg har giftet meg med henne på beordring fra fyrsten... Hun betyr jo ingenting for meg!

Adrian:
*skjønner hun ikke spør fordi hun ønsker det*
*eller fordi han ønsker det*
*men fordi hun er redd*
-Om du ønsker det må du gjerne gjør det også.
-Det er ikke akkurat mangel på plass.
*smiler svakt*

Sina:
-Skill deg fra henne!
-Det er da en mulighet?
*hever brynene skarpt*
-Vi skal jo gifte oss..
-Adrian har gitt sin velsignelse for det.
-Han har til og med fått barn med henne..!
-Hvorfor skal han ønske at du forblir gift med henne?

Therana:
*har aldeles ingen planer om å hoppe til køys med ham igjen, iallefall ikke dagen etter fødselen*
*smiler takknemlig opp mot ham*
- Tusen takk..
*kysser datteren kinn*
*lener seg ørlite inn mot ham*
- Hør..
*ser ned på Sophia*
- Har du hørt en slik snorking?

Ravel:
- For hvem skal gifte seg med henne om ikke jeg?
*Ser oppgitt på henne*
- Det er politikk Sina..!
- Therana er en gullgruve.. jeg bare passer på den så ingen andre henter ut gull, forstår du?

Adrian:
-Det er utrolig.
*humrer lavt*
*holder fortsatt armen om henne*
-Jeg skal vise deg veien...
*geleider henne nedover gangen*
-Det er nok enklere å være her for deg.
-Jeg vet ikke riktig hvordan Ravels tjenere er..
*hever brynene lett*
-Men jeg tviler på at de er like serviceinnstilte som mine
*blunker til henne*

Sina:
-Nei!
*drar hendene frustrert over ansiktet*
*lar dem bli der*
*lener seg mot veggen og puster skjelvent inn*

Therana:
*får noen ekle tanker i hodet men rister dem av seg*
*smiler varmt opp mot ham*
- Tusen takk..
*slenger lett på håret*
*ser ned på datteren*
*smiler varmere*
*blir ført inn til et rom*
*hever øyenbrynet høyt*
- Javel.
*kan se den nydeligste krybben midt i rommet med en digert heng over*
- Du gikk ikke for gult på veggene du altså?
*forsøker oppriktig å spøke med ham*
- "Doktrina" synes visst det var fargen..

Ravel:
*reiser seg kjapt*
*kommer bak henne*
- Sina..
*stryker hendene over ryggen hennes*
- Hun er jo ikke her engang... Hun er sikkert i palasset..

Adrian:
*legger armene i kors over brystet*
*kjenner smilet rekker opp til øynene denne gangen*
*flirer av henne og rister på hodet*
-Ikke gult.
-Kanskje til nestemann?
*ser like spøkefullt tilbake på henne*

Sina:
*hikser lavt inn i hendene*
*rister på hodet når han tar på henne og trekker seg bort fra grepet hans*
-Men hun er i tankene dine...

Therana:
*kjenner smilet stivner et ørlite sekund*
*flirer med ham og hever øyenbrynet*
- Hør på han da, han tror han har sjans..!
- Nei mister.
*legger datteren forsiktig ned i krybben*
*drar håret bak øret når hun bøyer seg over krybben*
*pakker henne forsiktig ut av den store kjolen*

Ravel:
*begynner å le*
- Tro meg.. Hun er ikke i tankene mine!
*griper etter henne*
*tar tak i hendene hennes og presser dem bort*
*klemmer henne mellom seg og veggen*
- Der er bare du..