Harry Potter - New and Improved

Sina:
*ler lavt av navnet*
-Sophia Adriana?
-Herregud.
*men smiler*
*lar blikket finne den lille piken igjen*
-Jeg liker det...

Therana:
- Jeg hater Sophia
*flirer stille*
- Nei.. men jeg kunne få lov å kalle henne hva jeg ville..
*ser over på Sina*
- Kan du tro?

Sina:
*rynker pannen lett*
-Nei.
-Det virker som at han gjør hva han kan for å gjøre deg fornøyd..
*biter seg i leppa*
-Har dere snakket... liksom...
-Hvor nære er dere?
*ser med rynket panne ned på henne*

Therana:
*kjenner spørsmålet hennes plager henne*
*sukker oppgitt*
- Sina..
*snur blikket mot datteren igjen*
*blir stille en stund*
- Jeg tror han er grei nå.. fordi jeg har gitt ham ett barn og det er hans måte å premiere meg...
*biter seg i lippa*

Sina:
-Mm..
*biter seg i leppa og stryker hånden over armen hennes*
*kan høre tristheten i stemmen hennes*
-Jeg skulle gitt så mye for å ikke være her.
*lukker øynene*
*kan føle tårene ligger og truer rett bak øyelokkene*

Therana:
- Ja..
*hvisker stille*
- Men ungene et trygge så lenge vi er her.. og de ikke har motgiften til Athers eliksir.
*ser fort opp på henne*

Sina:
-Jeg vet det.
-Det er trøsten min.
-Så lenge vi er her... lar de dem være.
*smiler spakt*
-Og Theodins og Angelas krefter er betydelig svekket... de har ingen nytte av dem.
*puster skjelvent ut*
-De er trygge...

Therana:
*smiler sårt*
- Ja..
*lukker øynene sakte*
*kjenner vekten av datteren og varmen fra henne og Sina gjør henne døsig*
- Vi får gjøre det beste ut av det
*håper hun ikke tolker for mye i det*

Sina:
-Ja...
*smiler spakt*
*stryker hånden over Theranas arm*
*kan høre på stemmen hennes at hun også er trett*
*gleder seg til å sovne og slippe smerten*

Angela:
*sitter på det faste bordet deres på biblioteket og venter på Noira*
*trommer med fingrene på bordet mens hun leser i boken sin*
*hører skritt og titter opp*

Noira:
*kommer tuslende inn med bøkene i armene*
*kjenner smerten og hevelsen i ansiktet godt*
*setter seg tungt ned ved siden av Angela*
*smiler stramt*
- Hei.

Angela:
*stirrer på ansiktet hennes, klarer ikke å la være*
*lukker boken sin*
-Hva har skjedd med fjeset ditt?
*rynker pannen hardt og bøyer seg nærmere*

Noira:
*prøver å rette på brillene*
*snufser fort*
- Ingenting..
*holder blikket ned i bøkene*

Angela:
-Noira..!
*ser fortvilet på henne*
*løfter hånden og retter den mot ansiktet hennes*
*men ombestemmer seg, og tar ikke på henne*
-Noira, du må fortelle det til meg..!
*blir hysjet på av bibliotekaren, men bryr seg ikke*

Noira:
- Jeg falt..
*trekker kort på skuldrene*
*retter igjen på brillene men rynker pannen v smerte*
*ser stille ned i bøkene*

Angela:
-Vet du, jeg tror deg ikke.
*griper om hånden hennes*
*lukker boken hennes med den andre*
*stirrer intenst på henne*
-Jeg kommer til å spørre helt til du forteller meg hva som skjer..!

Noira:
*stirrer nå ned på den lukkede boken*
*biter seg hardt i lippa*
*rister stille på hodet*
*trommer med fingrene på bordet*

Angela:
*sukker irritert*
*reiser seg fra benken og legger hånden om hennes*
-Kom...
*drar henne med seg utenfor*
*lukker døren bak dem og stirrer på henne*
-Fortell. Nå er vi alene, og ingen kan høre.
-Fortell det til meg...!
-Vi er jo bestevenninner, Noira...

Noira:
*ser sakte opp på henne*
- Du henger bare med Theodin..
*hvisker opp mot henne*
*lukker øynene og senker blikket*
- Jeg falt..!!

Angela:
*ser sårt på henne*
*kjenner et slag i magen når hun sier det om Theodin*
*får øyeblikkelig dårlig samvittighet*
-Gjorde du det..?
-Du lyver ikke for meg nå sant?
*griper om hånden hennes*

Noira:
- Nei...
*klemmer kort om hånda hennes*
- Jeg falt.
*ser hardt opp på henne*
- Så... vi må lese nå...

Angela:
-Unnskyld hvis du føler at jeg ikke har hatt tid til deg.
*ser sårt på henne*
*slipper ikke taket om hånden hennes*
-Unnskyld, Noira.

Noira:
*begynner å gråte*
*hulker inn i den andre hånda*
- Unnskyld..!
*kjenner det gjør fryktelig vondt i ansiktet når hun gråter*

Angela:
*blir enda mer forvirret*
-Noira da, hva sier du unnskyld for?
*smiler trist og legger armen om henne*
*legger kinnet sitt til hennes*
-Noira....

Noira:
- Jeg vil ikke bli sint på deg
*hulker mot skulderen hennes*
- Det var tre gutter... de sa.. sa at jeg var ei fitte også skubbet de meg ned trappen..

Angela:
*kjenner en isende kald følelse i magen*
-Hva...?
*trekker henne fra seg med en hard rynket panne*
-Hvem sa det?
*stirrer på henne*
*hører hvordan hun gråter, og kan se at hun har skikkelig vondt*
-Hvorfor har du ikke sagt noe før...?