Harry Potter - New and Improved

Sina:
*kan ikke annet enn å smile når hun sier det*
*om enn noe oppgitt*
-Virkelig?
-Ravel sa det samme...
*åpner øynene og tørker kinnene sine*
-Han er villig til å gjøre hva som helst nå.. men han vil at jeg skal bli med ham hjem først.

Therana:
*hever øyenbrynet overrasket*
- Skulle tro de har snakket sammen..
*stryker hånda si over underarmen hennes*
- Ikke gjør det ennå... bli her med meg.
*smiler forsiktig*
- Vi er hverandres skjold

Sina:
-Jeg sa jeg ikke kunne enda.
*smiler forsiktig tilbake*
*finner hånden hennes og griper om den*
*holder den hardt mellom dine*
-Hvem andre skal passe på deg hvis jeg er borte?
*ser lattermildt på henne mellom tårene*

Therana:
*smiler sårt tilbake til henne*
- Men da kan vi endelig kontakte ungene..
- Jeg blåser i om Ravel ikke lar deg sende brev, han kan ikke hindre meg..!
- Ungene går jo sammen, selvfølgelig snakker de med hverandre..
*prøver å vri situasjonen over på noe positivt*
- De leser vel brevene vi sender, men... javel.
*trekker på skuldrene*
- Jeg hadde ikke sendt alle detaljene om våre liv her uansett.

Sina:
*ser på henne med et mildt smil*
*hører hvordan hun prøver å finne noe positivt i situasjonen*
*setter uendelig stor pris på det*
-Du er trygg her, Ana.
-Med Adriana...
*lar blikket finne krybben*
-Men jeg er ikke det.
*ser over på venninnen igjen*

Therana:
*smiler spakt når hun kaller henne for Adrianna*
*sukker tungt*
- Spill på samvittigheten hans.
- Adrian sa faktisk at vi er jo familie.. du og jeg... og at han forstår at vi vil holde sammen..
*senker blikket*
- Sier han nå men gudene vet hva han sier i morgen..

Sina:
*sukker lavt*
-Jeg vet ikke engang om Ravel har en samvittighet.
*smiler spakt*
-Han har ikke bedt om tilgivelse, eller engang vært i nærheten av å si unnskyld.

Therana:
*Ser sårt på henne*
*biter seg forsiktig i lippa*
- Han... ba meg om unnskyldning en gang..
*trekker på skulderen*
- Om det teller.?

Sina:
*ser på henne med et lite smil*
*kjenner det sprer seg til en latter*
-Jeg vet ikke.
*drar en hånd over kinnet*
-Ja, jeg antar det teller...

Therana:
*flirer tilbake*
*rister lett på hodet*
*kjenner latteren brer seg i henne også*
- Det var fordi han kom for fort..
*legger hånda foran munnen*

Sina:
*gjør ikke akkurat at latteren stopper opp*
*legger hodet tilbake og gapskratter*
*kjenner tårene fortsetter å trille, men ikke av tristhet denne gangen*
-Herregud..!
*tørker kinnene sine*

Therana:
*kjenner det er vidunderlig å endelig kunne le*
*vet lite om at i det øyeblikket får Ather brevet*

Ather:
*prøver desperat å få kontakt med Abraxas igjennom peisen*
*sitter og rister i glørne*
*ser fort ned igjen på brevet*
*kjenner brennevinen brenner i halsen, men hiver nedpå*

Abraxas:
*kommer anpusten til peisen*
-Hei..! Sorry, jeg var oppe og sa god natt til Alex.
*setter seg bedre til rette*
-Hva skjer?

Ather:
*gliser til ham igjennom peisen*
- Vi har fått brev!
- Det funket..!
*humrer lurt for seg selv*
- Vi lurte det ut.!

Abraxas:
-Hva?!
*tar seg selv i å rope, og ser seg fort over skulderen*
*hører det forblir stille fra gangen*
-Seriøst?
*snur seg tilbake med Ather med et stort smil om ansiktet*
-Hva står det, hva sier de?

Ather:
*løfter brevet igjen*
*flirer mens han leser det*
- Ather, Abraxas, Noira... hun lister opp alle navnene våre da..Det ser ut som det er Theranas håndskrift..
*ser inn mot ham igjen*
- Hun skriver de savner oss.. og at de elsker oss..
*får tårer i øynene og ser ned på brevet igjen*
- At de er stolte av barna..
*klarer ikke lese søsterens ordrette ord, kjenner det blir for tøft*
*kaster i seg et nytt glass*
- Sophia ble født.. alt er bra med Therana.. jenta er frisk.. Sina mistet..
*sukker tungt*
- Du skal få lese det når jeg kommer hjem.. dette..
*legger det fra seg*
- Ja.. nydelige greier

Abraxas:
*klarer ikke å stoppe smilet og fliret*
*hører at Athers stemme blir grøtete*
-Ungene kommer til å bli fra seg...
-Herregud..
-De lever. De har det fint.
*trekker hendene over ansiktet og puster tungt ut*

Ather:
*smiler lettet inn mot ham*
- Ja..
*drar hånda igjennom håret*
- De skriver så iallefall..
*sukker tungt*
- Faen så jeg savner Sina.
*hører selv at stemmen blir grøtette*

Therana:
*gjør seg klar til middag*
*trekker kjolen opp over kroppen*
*kan se babymagen er borte*
*studerer huden i speilet*
- Faen.. den blir alltid slik når det er mye hormoner..
*trekker kjolen helt opp*
*ser fort over på Sina*
*smiler varmt*
- Du ser nydelig ut.. du kler virkelig den fargen.

Abraxas:
-Jeg og... og de skriver at de savner oss også, så..
-Det er jo noe.
*smiler spakt og klør seg på kinnet*
-Hva var det du sa det sto om henne i brevet?
-Hun mistet....
*stopper*
-Ah.. hun mistet barnet?

Sina:
*smiler spakt tilbake til henne*
-Takk.
*føler seg fortsatt stygg*
-Fargen begynner i alle fall også å komme tilbake til kinnene..
*sukker*
*ser tilbake i speilbildet sitt*
*stryker hånden over korsryggen og biter seg i leppa*
-Er du klar?

Ather:
- Ja jeg antar det er det hun mener..
*ser ned på brevet*
- Ja. Hun nevner det like under der hun forteller at Sophia er født..
- Dette er så surrealistisk.
*rister stresset på hodet*
- Jeg mener.. at de er der alene..

Therana:
- Har du smerter fremdeles..?
*kommer nærmere henne*
*legger hånda mot korsryggen hennes*
*stryker forsiktig over den*
*legger den andre armen om henne*

Abraxas:
-Helt jævlig..
*drar en hånd over kjaken*
*blir stille en stund*
-Hvordan går det i Libanon? Får dere gjort noe?

Sina:
-Ikke smerter akkurat, mer som en... murring.
-Jeg vet ikke.
-Kroppen sier i alle fall tydelig fra.
*smiler spakt og lener seg mot henne*
-Men det blir bedre.. det går over.

Ather:
- Jo... det drikkes..
*flirer lett til ham*
- Og jeg gleder meg til å reise tilbake i morgen, resultatløs.
*himler med øynene*
*drar hånda over kjaken*
- Det var aldri håp heller, men en kunne ikke tape ansikt, derfor ble vi sendt.

Therana:
*legger begge armene om henne*
- Det meste gjør det..
*klemmer lett om henne*
- La oss går hva..
*smiler fort mot ammen*
- Du sender noen om hun skulle våkne?
*sender henne et strengt blikk*
*går rolig ut med Sina*

Abraxas:
-Ah. Jeg beklager.
-Men drikkingen høres ikke så gale ut.
*humrer*
-Jeg var innom mamma og pappa i formiddag
-Barna ser ut til å savne deg, så de blir nok glad for at du kommer tilbake.
*smiler skjevt*

Sina:
*holder armen sin i hennes*
*holder kjolen lett over gulvet med den andre hånden*
-Jeg hater disse måltidene.
*sukker lavt*
-Det er idiotisk at vi må spise sammen med alle andre, hvert eneste måltid av dagen..

Ather:
- Bra..
*smiler varmt mot ham*
- Jeg.. må gå..
*kaster et blikk mot sengen*
- Vi sees hjemme.
*slukker peisen*
*går tilbake til sengen og den han deler den med*

Therana:
*fniser lett*
- Ja det er en evig stirre konkurranse..
*klemmer om henne*
*sukker tungt*
- Tenk å gjøre det til hvert eneste måltid hele livet.
- De hadde fått sjokk om de hadde sett hvordan vi slenger en pizzaeske på bordet og slavser i oss

Sina:
*sukker tungt*
*ser bedende på henne*
-Ikke si det engang..
-Åh, herregud som jeg savner pizza..!
*ler lavt med henne*