Harry Potter - New and Improved

Ravel:
*ser hardt ned på henne*
- Jeg går nå..
*snur blikket bort fra henne*
- Vi er begge utslitt, sørgende..
*knytter hendene*
- Vi prates siden
*kaster et blikk på henne*
*tar et skritt tilbake*

Therana:
*får alltid en følelsen av at det er hennes feil*
*reiser seg rolig*
- Oj her kommer det mer..
*finner kluten frem igjen*
- Gulpeguri..
*smiler fort mot Adrian*
*flirer svakt, morer seg med tanken på hvordan han kommer til å reagere*
" Hva om han ikke vil holde henne mer..?!"
*kjenner smilet forsvinner*
- Det er enkelt å få bort..!

Sina:
*har lyst å fnyse når han sier ordet sørgende*
*biter kjeven hardere sammen*
*snur seg og går inn døren før han går bort*
*takler ikke det bebreidende blikket*

Adrian:
*sukker når han kjenner skjorten bli våt*
*mores over panikken hennes*
-Jeg har fem barn, Therana.
*ser på henne med et lattermildt blikk*
-Jeg har fått min andel gulp, tro meg.
-Det går fint..
*kysser datterens panne lett*

Ravel:
*stanser opp når hun smeller døren inntil*
*biter kjeven hardt sammen*
*blir stående en stund og tenke*
*går for å finne Delia*

Therana:
*kjenner et flir brer seg*
- Godt å vite.
*smiler når han kysser datterens panne*
- Du er vel god på å skifte bleier og da?
*flirer og humrer opp mot ham*

Delia:
*sitter i en av dagligstuene med en bok*
*hører en av tjenerinnene kremter, og ser opp*
*legger boken fra seg idet Ravel stiger inn*
*smiler svakt og løfter blikket spørrende mot ham*

Adrian:
-Nåja... et sted går grensen.
*smiler svakt*
-Du vet at du slipper å gjøre alt selv?
*rekker henne armen, og kjenner hun tar den*
*begynner å gå rolig gjennom hagen, mot palasset igjen*
*hører vaktene ikke er langt bak*

Ravel:
*føler han går til mesternes gemakker og får skjenn for noe*
*bukker kort til henne*
- Det du sa... tideligere..
*kommer lengre inn i rommet*
- Angående kvinner og deres rett til å.. bestemme over kropp og sjel..
Det gjorde inntrykk.
*ser alvorlig på henne*
- Hvor langt kan jeg dra den... men samtidig holde Sina her?

Therana:
*ser med et fornærmet blikk på ham*
- Selvfølgelig gjør jeg alt selv..
*ser opp på datteren som småblunder mot halsen hans*
*tar armen hans og går rolig innover*

Delia:
*ser spørrende på ham*
-Kom og sett deg..
*retter seg bedre opp i ryggen*
*legger det ene låret over det andre mens hun venter på at han skal sette seg*
-La meg se om jeg forstår...
-Du vil beholde Sina?
*rynker pannen lett*

Adrian:
-Det er ingen selvfølge.
*ser at hun er sta*
*smiler svakt*
-Christine var akkurat lik deg. Ville gjøre alt selv..
-Men hun slet seg ut med tvillingene.
-Du har så mye hjelp du bare vil ha tilgjengelig, når som helst du skulle ønske det.
-Benytt deg av det dersom det skulle trengs..

Ravel:
*kommer nærmere og setter seg tvers over henne*
- Ja.
*møter blikket hennes*
*lener seg frem, hviler albuene på låret*

Therana:
- Jeg skal gi deg beskjed hvis hun gulper..
*smiler svakt, lurt opp mot ham*
- Så får vi heller øve deg på bleier
*flirer for seg selv*
- Men tvillinger er noe annet.. og syke barn..
*ser opp på Sophia*
- Men foreløbig går det veldig bra..
*stanser og stryker hånda over ryggen hennes*
*trekker kjolen hennes bedre ned*
*fortsetter fremover*

Delia:
-Javel...
*holder inne et sukk*
*strekker seg etter tekoppen på det lille sidebordet*
*legger begge hendene rundt kruset*
-Og hun ønsker deg?

Adrian:
-Godt.
-Ikke nøl med å si fra dersom det skulle være noe også.
*blir noe mer alvorlig*
-Det verste du kan gjøre er å holde ting fra meg.
*løfter datteren forsiktig lenger opp mot halsen*

Ravel:
- Kontakt med barna.
*ser kort mot kruset hennes*
*blir sittende like stille*
*snur blikket mot henne*
- Det innebærer alltid en viss risiko

Therana:
*smiler fort mot ham*
- Jeg skal si ifra..
*kjenner smilet blekner noe*
*går sakte innover med ham*
*vet ikke hvor mye hun tørr si*
*bestemmer seg for å forbli stille*

Delia:
*sukker tungt*
-Ja, vel...
*trommer med fingrene på lenestolen*
-Jeg antar at et brev kan ordnes.
-Å få brev tilbake derimot, vil bli vanskelig...
-Vi vil ikke røpe posisjonen vår.
*smiler stramt mot ham*

Adrian:
*kan se at hun blir mutt*
*rynker pannen svakt*
*holder fast om armen hennes, men slipper den rolig når de kommer inn igjen i palasset*

Ravel:
*nikker rolig*
- Det må adresseres et annet stede og videresendes her..
*smiler stramt*
- Hva om hun krever mer? Besøk?
*vil forsikre seg om alt før han går til henne*

Therana:
- Jeg... har noe jeg må tilstå..
*stanser opp*
*ser kort opp på ham*
- Jeg savner barna mine.. helt forferdelig
*snur seg mot ham*
*senker blikket igjen*
- Og... Værsåsnill.. la meg vite hva som skjer med dem..
*kjenner stemmen blir grøtet*

Delia:
-Nei.
*svarer kontant*
-Absolutt ikke.
-Ingen besøk, det går ikke.
*ser alvorlig på ham*
-Etter skandalen i vår, kan vi ikke ta noen som helt risiko.
-Selv om du gjerne vil gjøre henne fornøyd, så er det helt umulig.

Adrian:
*ser ned på henne i de tårefylte øynene*
*rynker pannen svakt*
*forstår savnet hennes*
*legger hånden til overarmen hennes og stryker over den*
-Jeg beklager at de ikke er her med oss.
-Selvsagt, om du ønsker, så skriv gjerne et brev til dem..
-Jeg skal få det sendt avgårde.
*smiler spakt*

Ravel:
*nikker rolig til det hun sier*
- Nei.. det er sant..
*sukker stille*
*Drar hendene over ansiktet*
- Men brev da.
*snakker nærmest til seg selv*

Therana:
*nikker fort og tørker bort tårene*
*kjenner seg ekstremt lettet for å få ha kontakt med dem*
*nyter berøringen hans*
- Takk.
*smiler svakt men varmt opp mot ham*
*stiller seg på tå og kysser kinnet hans*

Delia:
-Brev..
*nikker stille*
*ser forskende på ham mens hun tar en sip av teen*
-Du er sikker på at du ønsker dette?
*senker kruset ned i fanget sitt*
-Du vet at du kan gjøre det lettere for deg selv med en ny kone..

Adrian:
*blir nesten satt ut når hun kysser kinnet hans*
*smiler bare varmt tilbake*
-Selvsagt.
-Gi meg brevet når du har skrevet det.
*overleverer Sophia inn i armene hennes*

Ravel:
- Nei det er Sina.
*smiler stramt mot henne*
*senker blikket ned i hendene sine*
- Hva annet bør jeg gjøre..?
*Ser forskende opp på Delia*
*håper hun forstår at han legger seg hardt i selene for å få Sina*
*hadde ikke spurt hvem som helst*

Therana:
*smiler fort, lurt mot ham*
- Vær du sikker...
*får Sophia ned i armene sine igjen*
*klemmer henne inn mot skulderen*
- Bare send Isabell igjen om hun.. eller du.. vil komme innom.

Delia:
*har aldri sett ham slik før*
*innser at det må være alvor*
*og at hun kan være brutalt ærlig med ham*
-Gi henne tid.
-Hun har ikke healet enda, hverken psykisk eller fysisk
*blir strengere i blikket*
-Og vent med å gjøre henne med barn.
*sukker tungt*
-Og for Guds skyld, Ravel... si unnskyld til henne.
-Som at du mener det.

Adrian:
-Det blir Isabell glad for å høre.
*smiler varmt*
-Selvsagt.
*stryker over Sophias kinn en siste gang*
-Der var hun sluknet ja..
*humrer lavt*
-Jeg får komme meg avgårde til neste møte.
-Vi sees til middagen.

Ravel:
*sukker irritert*
- Ja men hvordan sier jeg unnskyld..?
- Hva kjøper jeg for at hun skal tro meg?
*hever øyenbrynet*
- Diamanter..? Gull? Et dyr?!

Therana:
- Jeg setter pris på at du tar deg tiden..
*smiler varmt mot ham*
*humrer lett når han stryker kinnet til datteren*
*neier kort og går mot rommet*
- Vi sees.
*kjenner en kriblende følelse, av triumf, lettelse*

Delia:
*ser først på ham for å forsikre seg om at spørsmålet er ekte*
-Ravel, har du aldri bedt om beklagelse før?
*sukker tungt og lener seg frem*
-Kjære deg...
-Hun trenger hverken diamanter eller gull.
-Hun trenger å se at du angrer.
-At hun kan stole på deg igjen.

Ravel:
*flirer mot Delia*
- Ja.. og ord skal ordne opp det?
*lener seg bakover i stolen*
*himler med øynene*
- Jeg trodde du hadde noen håndfast å komme med Deli, det er derfor jeg kom til deg..!
*sukker irritert*
*drar hendene over ansiktet*

Delia:
-Vil du ha rådet mitt eller ikke?
*blir hardere i stemmen*
-Du kommer ikke til å fikse dette på den samme måten du fikser alt annet, Ravel.
-Hvis du vil at hun skal ta imot unnskyldningen din, må du faktisk mene det
*ser alvorlig på ham*
-Kjøp en diamant hvis du tror det hjelper... men be om unnskyldning i tillegg.

Ravel:
*ser lenge på henne*
*rynker pannen lett*
- Javel..
*reiser seg irritert*
- Takk for rådet.
*himler med øynene mens han går mot døra*

Delia:
*ser etter ham og sukker*
-For et håpløst tilfelle...
*har ikke helt troen på at han skal klare å vinne tilbake Sina*
*lener seg tilbake i lenestolen sin*

Sina:
*hører døren går opp, og ser Therana komme inn*
*smiler spakt fra lenestolen og ser tilbake ut vinduet*
*kan skimte noen barn som leker, og syns hun ser søsterens unger*
-Gikk det bra..?

Therana:
- Jada..
*går for å legge datteren i krybben*
- Men herregud, går det bra med deg!?
*kommer nærmere og studerer henne*
- Jævla Ravel..
*freser rasende*

Sina:
*kjenner tårene kommer når Therana kommer nærmere*
-Han vil ha meg tilbake.
*tørker dem fort og irritert bort*
-Han gir ikke slipp..
*knepper om hendene sine*
-Men kanskje det er for det beste, Ana..
*hvisker*
-Jeg vil ikke ende opp hos en fremmed.
*lukker øynene*

Therana:
*setter seg ned på huk foran henne*
- Nei..
*biter seg i lippa*
*ser forskende på henne*
*vet ikke hva hun skal si for å trøste*
- Vet du hva?
- Adrian har gitt meg lov å sende brev til ungene... Jeg kan smugle ut for deg også!