Harry Potter - New and Improved

Sina:
-Therana klarer det fint, takk.
*kan se redselen hennes*
*svelger tungt*
*smiler spakt og tar et skritt tilbake*
-Du har drukket... kan vi ikke heller prate i morgen, Ravel?

Ravel:
*ser kaldt på Therana*
- Se
*siger ned på kne foran Sina*
*legger hånda mot lommen*
*trekker opp en stor diamant ring*
*ser bedende på Sina*
- Sina.. jeg elsker deg

Sina:
-Ravel...
*kjenner det skjærer i henne når han siger ned på knærne*
*legger hendene til kinnene*
-Vær så snill, ikke gjør dette...
*hvisker*
*vet at han like så godt som henne vet at hun ikke kan si nei*

Ravel:
*holder hånda hennes*
*trekker fingrene hennes mot seg*
*presser ringen på fingeren hennes*
*reiser seg ustø*
- Kona mi..

Sina:
*ser huden på fingeren er rød etter at han presser ringen på*
*kjenner en tåre forlate øyet hennes*
*ser sårt på ham*
-La meg i det minste få ta farvel med Therana...

Ravel:
*reiser seg sakte opp*
- Gå med henne...
*stryker hånda over kinnet hennes*
- Vi sees...

Sina:
*skjelver over hele kroppen når han går*
*stirrer ned på hånden sin også på Therana*
*er helt fortvilet*
-Hva skjedde nå...?

Therana:
*kjenner det koker i henne*
- La oss bare gå..
*tar hånda hennes og hjelper henne nedover gangen*
*kjenner seg forferdelig naiv og skuffet*

Sina:
*ser fortvilet opp på Therana*
*kan føle ringen tynge ned hvert skritt hun tar*
-Det er over..
-Hva faen skal jeg gjøre nå, Ana..

Therana:
*Svarer henne ikke, har ingenting å komme med*
*går sakte nedover gangen sammen med henne*
*åpner døra inn til rommet*
- Her..
*hvisker og går rolig inn*
*kan se ammen sitter ved vuggen til datteren*
- Du kan gå.
*ser kort mot ammen og ser hun forsvinner ut*

Sina:
*siger ned i en stol og legger hendene foran ansiktet*
*sparker skoene av seg og trekker bena rolig opp*
*lener pannen mot knærne og puster skjelvent ut*
-Ååh..

Therana:
*stirrer på peisen foran seg*
*hører datterens tunge pust*
- Faen..!
*ser sårt mot Sina*
- Jeg... dette..
*siger ned inntil peisen*
*legger hodet i hendene*
- Jeg tror det nettopp gikk opp for meg.. at vi virkelig er stuck!

Sina:
-Jeg vet det...
*hvisker inn i hendene*
*løsner dem fra ansiktet og legger dem rundt knærne sine*
-Vi kommer til å føde barn for dem og bli gamle her.. dø her...
*kjenner tårene er like rundt hjørnet igjen*

Therana:
*legger hodet mellom knærna*
*blir sittende stille til hun hører datteren*
*reiser seg sakte og løfter henne opp*

Ather:
*går rolig fra magidepartementet*
*ser seg kort over skulderen*
*klemmer hånda hennes forsiktig*
*smiler lett til det hun sier*
*kjenner brevet brenner i lommen*
*og samvittigheten er likedann*
*tar avskjed med henne og drar til Abraxas*
*håper han har samlet de fleste*

Larissa:
*går frem og tilbake over gulvet*
*klarer ikke å sitte rolig*
*snur seg raskt idet døren går opp, og ser Ather komme inn*
*ser Alva spretter opp og kaster seg mot faren*
*smiler spakt og legger armene om seg*
-Velkommen tilbake.

Ather:
*kommer ikke inn døren før datteren kaster seg om ham*
*løfter henne opp og klemmer henne tett inntil seg*
- Hei trollet..
*hvisker mot øret hennes*
- Jeg har savnet deg så..!
*smiler varmt ned mot henne*
*kjenner tårene pipler frem*
*blunker dem fort bort*
- Veldig..
*smiler fort mot Larissa*
- Takk for det..
*Setter Alva rolig ned*

Enya:
*hører sønnens stemme fra gangen*
*kommer kjapt ut i gangen*
*holder hånda inn mot dørterskelen*
- Hei vennen min..
*kommer bort og gir ham en kort klem*
- Cario ligger og burer på fanget til Xas
*flirer fort*
*legger armen rundt Ather og går inn med ham*

Alva:
*klamrer seg til faren og slipper ham ikke*
*holder hånden hans hardt mens de går inn i stuen*
*har vært ordentlig nervøs for at han ikke skulle komme tilbake*
-Har du fått brev fra mamma?
*ser opp på ham med store øyne*
*har hørt familien snakke om det*

Ather:
*ser sårt ned på datteren*
- Ja.. Jeg har fått brev..
*smiler fort*
*ser opp på hele den spente gjengen*
*trekker brevet ut av lommen*
- Mamma skriver at hun savner deg kjempe masse og tenker på deg..
*stryker datteren over håret*
- Og at hun er stolt av deg.
*stryker hånda over kinnet hennes*
- Kanskje du og jeg kan skrive et brev til mamma fra oss? Hadde ikke det vært fint?

Alva:
*lyser opp øyeblikkelig*
-Ja!
*smiler bredt og legger armene om livet hans*
*klemmer seg til ham*

Abraxas:
*smiler varmt av Alva, ser hvor glad hun blir*
*stryker Cario over hånden og kjenner han griper fingrene hans*
-Kan vi skrive tilbake?
-Har du en sikker måte å få overlevert brevene til dem?

Ather:
*klemmer om henne*
*smiler spakt*
*Ser fort opp på Abraxas*
- Jeg har funnet en kanal..
*blir mer alvorlig*
- Alle kan skrive brev... bare få dem så kan jeg levere dem bedre når det er klart.
*smiler fort mot dem*
*rekker moren brevet*

Enya:
*napper brevet ut av Athers hender*
*rynker pannen og leser igjennom brevet*
*legger hånda over munnen*
*blir stille før tårene presser på*
*rekker brevet videre til Larissa*

Abraxas:
*kommer mot Ather med nevøen på armen*
*løfter ham over i armene hans og smiler fort*
-Godt å ha deg tilbake..
-Det var en liten her som var ganske nervøs.
*smiler svakt ned til Alva*

Larissa:
*tar imot, og ser Sencario leser over skulderen hennes*
-Hun mistet barnet...
*titter opp på ham og svelger*

Ather:
*smiler bredt når Abraxas kommer med Cario*
*flirer når han klemmer seg inntil ham*
*holder ham tett mot skulderen*
*smiler varmt ned mot datteren*
- Var du?
*klemmer om hånda hennes*

Sencario:
*nileser over brevet flere ganger*
*sukker tungt*
*legger armene om Larissa og klemmer henne*
- Ja.
*vet virkelig ikke om det er bra eller ei*

Alva:
-Jaa...
*sparker i bakken og biter seg i leppen*
*ser opp på ham*
-Tenk hvis du ikke kom tilbake.
*heiser stille på skuldrene*
-Tenk hvis både du og mamma var borte...

Larissa:
*kjenner en stor lettelse*
-Åh, jeg savner henne så.
*svelger hardt for å få unna tårene*
*ser sårt opp på Sencario*
*lener seg mot ham og gir brevet videre så Enya og Noah kan se på det igjen*

Ather:
*Ser sårt ned på datteren*
*klemmer henne bedre inntil seg*
*Sender Abraxas et kort blikk*
- Mamma har kontroll på dem... hun sørger for at ingenting skjer med oss..

Sencario:
*klemmer godt om henne*
- Jeg og kjære...
*kysser tinningen hennes*

Enya:
*rekker Noah brevet*
- Sophia..
*hvisker så ikke Eric eller Alva skal høre*
*klemmer seg inntil ham*

Abraxas:
-Mamma er tøff, Alva.
-Hun klarer seg, det vet du.
-Og vi andre skal ingen steder.
*smiler varmt og stryker hånden over håret hennes*
-Du har glemt å fortelle pappa hva vi gjorde i går da..!
*kan se at hun begynner å smile igjen*
*smiler svakt mens hun forteller om dyrehagen*
*lar blikket finne Alexander, som sitter i sofaen alene med en bok*
*holder inne et sukk*
*går bort for å sette seg med ham*

Noah:
*kjenner hjertet synker i magen*
*klemmer godt om kona og kysser henne på pannen*
-Stakkars Therana...