Harry Potter - New and Improved

Adrian:
-Slike?
*hever et bryn*
*antar han hinter til Therana*
*men vil ikke høre snakk om det*
-Jeg syns da ikke Christine var på samme måte.
*smiler stramt*

Rafael:
*smiler svakt, varmt mot ham*
- Det var fordi du har hodestups forelsket i henne fra første gang du så henne til hun døde..
*hever øyenbrynet*
- Jeg var der da du rømte landet

Adrian:
-Jeg vet det.
*flirer lavt av minnet*
-Alt hun fikk meg til å gjøre...
*rister på hodet*
-Hun var mitt livs kjærlighet, Rafael..
*sukker*
-Jeg tror jeg aldri kommer til å komme over det.

Rafael:
*smiler sårt til ham*
*kjenner minnet om Nadya, Zekiye og andre*
*kremter lett*
- Vel..
- Slik er livet
*smiler stramt*
*kommer brått på mannen som kom i veien to ganger*
- Lewis... var ikke han gift med Therana?
*rynker pannen svakt*
- Jævelen
*freser over minnet å ha funnet ham og Nadya sammen*

Adrian:
-Jo...
*rynker pannen lett*
-Ja, det stemmer. Det hadde jeg glemt.
*drar hånden over kjaken*
*ser spørrende på ham*
-Er det Nadya du tenker på?

Rafael:
*freser irritert*
- Vel.. det er lenge siden nå..
- Han er død..
*smiler stramt*
*blir mykere*
- Men jeg fikk henne til slutt
*smiler lurt mot ham*

Adrian:
-Mhm..
*smiler spakt og legger armene om seg selv*
*studerer ham*
-Jeg beklager at vi mistet Alexander.
-Jeg vet det må ha vært vanskelig for deg..

Rafael:
*legger armene på nytt over brystkassen*
- Det ble ikke tid til annet.
*smiler stramt*
- Jeg fikk ikke tid til å bygge opp bånd mens ham.. ikke tenk på det.

Adrian:
*kan ikke engang forestille seg å være uten ungene sine*
-Jeg beklager likevel.
*ser alvorlig på ham*
*ser at han setter opp en maske*

Ravel:
*smiler lett mot ham*
- Det var den veien jeg valgte å gå Adrian..
*hever øyenbrynet mot ham*
*slipper hendene ned*

Adrian:
*nikker kort*
-Jeg vet det. Jeg skal ikke ta det opp igjen.
*smiler kort*
*kan se at det er ubehagelig*
-Det går bra med deg og mor..?

Rafael:
*smiler fort*
- Mja... angående moren din..
*kremter igjen*
- Hun går og tenker på noe som hun ikke vil dele med meg...
*drar hånda over pannen*
- Men det roer seg vel?

Adrian:
*rynker pannen lett*
-Hva får deg til å tro det?
-Dere har sett.. uvanlig forelsket ut i det siste
*skjærer en liten grimase*

Rafael:
*flirer når han skjærer grimase*
*hever øyenbrynet lett*
- Vel... jeg har rett angående dette.
*smiler stramt mot ham*

Adrian:
-Så prat med henne.
*ser spørrende på ham*
*er litt overrasket hvis han ikke har gjort det allerede*
-Hun setter pris på ærlighet.

Rafael:
*sukket oppgitt*
*innser det ikke er hjelp å hente*
- Selvfølgelig
*kaster et blikk mot alkoholen*
- Vel.
*smiler stramt*
- Rådsmøtet venter...

Adrian:
*følger blikket hans og blir øyeblikkelig stram om munnen*
-Det var én drink.
-Slapp av...
-Jeg faller ikke tilbake i gamle mønstre.

Rafael:
*hever øyenbrynet lett*
*husker atferden hans på festen*
*smiler fort mot ham*
- Rådet venter herre..

Adrian:
*sukker*
-Ja, selvsagt..
*går for å hente kappen sin*
*legger den om skuldrene og blir med ham*
*hater virkelig de langtekkelige møtene*

Rafael:
*oppsøker Delia etter møtet*
*banker forsiktig på badet*
- Kjære..?
*blir stående og vente utenfor*
*lytter intenst*

Delia:
-Et øyeblikk, kjære..!
*ser på speilbildet sitt og sukker lavt*
*føler hun må ordne opp strekene i ansiktet hver eneste dag*
*åpner opp etterpå, med like myk og stram hud som sist han så henne*
-Hei skatt..
*gir ham et kyss på kinnet og stryker forbi*

Rafael:
*fanger henne i armen*
*klemmer henne inntil seg*
*stirrer ned i øynene hennes*
*holder blikket og holder henne hardere*

Delia:
*rynker pannen og ser forvirret på ham*
-Hva er det for noe..?
*løfter hånden og legger den til kinnet hans*
*legger den andre mot skulderen hans for å prøve å presse seg bort*
*men kjenner han holder for hardt*
-Er du i orden?

Rafael:
- Hvorfor skulle du forbi meg?
*rynker pannen svakt*
- Kan du snakke meg med i stede for å unngå meg?
*smiler stramt*

Delia:
-Jeg var på vei til klesskapet.
*ser forvirret opp på ham*
-Eller vil du at jeg skal gå til ballsalen i morgenkåpen?
*smiler spakt*
*sukker like etter*
-Rafael, du er stadig så bekymret...
-Det går bra med meg.