Harry Potter - New and Improved

Ravel:
*kan se at Adrian er rasende*
*smiler lett tilbake*
" Ikke fortelle meg at Sophia ble din arving er respektløst, kødd"
*legger armen rolig om Therana*
- Jeg tror dere bør pakke det dere har..
*snur blikket mot Sina*
*smiler forsiktig*
- Så får vi se..

Therana:
*klemmer seg inntil Ravel*
*kan høre Adrian er forbanna*
*hører Sophia setter i å gråte*
- Så ..
*prøver å roe henne ned*

Sina:
-Okei.. Det høres bra ut.
*smiler svakt tilbake til ham*
*kan se at han virkelig prøver*
*stopper opp utenfor døren til rommet deres og dytter den opp*
*går inn for å samle sammen de få tingene hun har*

Adrian:
*hører datterens hyl nedover gangen*
*biter kjeven hardt sammen*

Delia:
-Adrian. Du har fem friske barn i palasset.
-Du trenger ikke din uekte datter her
*tvinger blikket sitt i hans*
*ser alvorlig på ham*
-La henne gå. Ikke gjør dette noe større enn det det er..

Ravel:
*går rolig inn etter dem*
*blir stående ved døren og vente*
*legger armene i kors*
*følger Sina med blikket*
*freser irritert når Therana setter seg ned*
- Dette har vi ikke tid til.

Therana:
*prøver å roe datteren ned*
*kommer inn i rommet og setter seg forsiktig ned*
- Så så..
*stryker hånda over ryggen hennes*
- Lille venn..
*kjenner hun ikke klarer å roe seg selv ned*
- Er du sulten? Er du trett?
*Ser kort ned på datteren*
*legger henne til brystet*
*kan se Ravel blir irritert*
- Værsåsnill, skal jeg dra henne skrikende igjennom palasset?
- Tror du ikke Adrian kommer til å flippe da?

Sina:
*ser lenge på Ravel og sukker lavt*
*snur seg og pakker sammen de siste kjolene klesskapet inneholder*
-Vi har vel ikke dårlig tid?
*stryker en hånd over håret*

Ravel:
*ser irritert på dem begge*
*drar hånda over kjaken*
- Jeg hadde håpet på å unngå en konfrontasjon med fyrsten.
*ser kort over på Therana*
*hører jenta roer seg mot brystet hennes*
- Du vet jeg gjør dette for deg Sina.
*snur blikket mot henne*

Sina:
*svelger og klemmer om hendene sine*
*snur seg mot ham for å møte blikket hans*
*nikker stille*
-Jeg beklager om jeg har virket utakknemlig.
-Jeg er... veldig glad for hva du gjør for oss.

Ravel:
*mykner opp i smilet*
- Jeg vil bare gjøre deg lykkelig.
*ser kort mot Therana*
- Det er alt?
*rynker pannen over hvor lite de har*
*kjenner ikke umiddelbart igjen kjolene, men ganske sikker på at han har gitt dem de*
*hever øyenbrynet lett*
- Da så.
*smiler fort mot dem*
*åpner døra og gjør tegn til at de skal følge etter*

Adrian:
*står ved utgangen når han ser at de kommer nedover*
-Har dere bare tenkt å snike dere ut, uten å ta farvel?
*ser kort på Ravel, og kommer nærmere Therana*
*bøyer seg ned og kysser datterens hode*
-Så...
*møter Theranas blikk og smiler fort*
*senker stemmen*
-Jeg sa dere burde være sammen.
-Hvis dette er måten å gjøre det på, så skal ikke jeg stå i veien.

Ravel:
*lukker døra bak dem og går nedover mot palassets sidedør*
*stanser kort opp i det han ser Adrian*
*holder det kalde blikket hans*
*ser seg kort om, håper dette ikke er en felle*
*hever øyenbrynet lett når han sier farvel til Therana*
*rynker pannen hardt*
*legger armen rolig om Sina*

Therana:
*kjenner magen synker i det hun ser Adrian*
*hører Sophia begynner å gråte umiddelbart*
*kjenner tårene truer med å ta henne*
- Hysj..
*hipser forsiktig på datteren*
*hører hun roer seg i det Adrian kysser hodet hennes*
*holder Adrians blikk, men kjenner tårene presser seg på*
*kjenner seg fortvilt over å ikke klare å lese situasjonen, skjønne hva hun burde gjøre*
*ser fort mot Ravel*
*svelger hardt*
- Jeg.. var under den oppfatningen at dere var enig om at det var best..
*Senker blikket og klemmer hardere om datteren*

Ravel:
*sender Therana et iskaldt blikk*
*klemmer Sina tettere inntil seg*

Adrian:
*hever brynene lett og smiler stramt*
-Han har ikke kommet for å prate med meg.
-Så, nei.
*rynker pannen lett*
-Hvorfor gråter du?
*legger hånden under haken hennes og løfter den opp*
-Det er dette du ønsker, er det ikke?

Sina:
*ser at Ravel prøver å få med seg alt som blir sagt*
*legger hånden sin lett til brystet hans*
*ser opp på ham og leter etter blikket hans*
-Går det bra..?

Therana:
*vil for alt i verden dra sammen med Sina, vet hva hun har å forholde seg til hos Ravel*
*kjenner tårene presser på når han løfter haken hennes*
*hører befalingen i spørsmålet hans*
- Jeg vil være nær deg..
*hvisker til svar*

Ravel:
*kan se Therana begynner å gråte*
*banner irritert*
*legger hånda si mot hennes*
*kysser den kjapt*
- Nei. 
*holder blikket på Adrian*
*forbanner hele situasjonen*
- Kone... Kom.

Adrian:
*rynker pannen ytterligere*
-Therana.
*slipper haken hennes*
*hører Ravels stemme men ser at Therana ikke reagerer*
-Du er kona hans.
*smiler forsiktig*
*lar hånden gli over armen hennes*
*klemmer lett om den*
-Du kommer til å være nær Sina...
-Det kommer til å gå bra.

Sina:
*holder Ravel igjen*
-La dem være litt.. for Guds skyld.
*ser bedende på ham*
*trekker i hånden hans*
-Vi kan gå i forveien..?

Therana:
*blir mer og mer overbevist om at Adrian spiller med henne*
*Ser kort over på Ravel*
*klemmer Sophia tettere inntil seg*
- Hva med Sophia?
*tørr ikke se på Adrian*
*hører datteren igjen begynner å gråte*

Ravel:
*ser kort ned på Sina*
*rynker pannen hardt*
*forstår ikke hvorfor hun ønsker å overlevere Therana til Adrian*
*ser over på Therana*
*blir stående*

Adrian:
-Vi finner ut av det.
*har ingen intensjoner om å ta fra henne datteren*
*men ser at hun er redd for det*
-Gå nå. Før Ravels hode eksploderer...
*slipper taket om armen hennes*

Therana:
*får fart på bena*
*går fort mot Ravel og inn i den åpne armen hans*
*kaster et blikk bak mot Adrian*
*sukker lettet ut*

Ravel:
*klemmer hardt om dem begge to*
*humrer for seg selv når de nærmer seg villaen*
- Nå er vi hjemme..
*kysser Sina i håret*
- Gå inn og finn dere til rette.. jeg må tilbake til palasset.

Rafael:
*kommer frem og blir stående ved Adrian*
*rynker pannen svakt*
- Hevn...?
*har armene i kors*

Sina:
*nikker stille og smiler fort mot ham*
-Takk.
*holder armene om seg selv*
*ser seg rundt i den overdådige inngangshallen*
-Herregud, så svært det er...

Adrian:
*biter kjeven hardt sammen*
-Definitivt.
*har aldri følt seg så tråkket på før av Ravel*

Ravel:
*smiler varmt mot Sina*
*ser kort på Therana*
- Vi sees senere..
*snur seg og immiverer bort fra palasset*

Therana:
*klemmer Sophia tett inntil seg*
*stirrer etter ham*
*Ser kort over på Sina*
- Hva skjer nå..?
*skjelver i stemmen*

Rafael:
*fnyser lett*
- Jeg advarte deg.. han tar seg friheter
*hever haken lett*
- Therana er snart klar til å kunne bære et barn.. bløde tiden er over..
*skuler mot Ravels villa*
- Han vil forsøke å få kraftigere arvinger enn deg.

Sina:
*rister stille på hodet*
-Jeg vet ikke...
*kommer nærmere*
-Du, la meg holde henne... du ser helt skjelven ut
*ser sårt på venninna*
-Hva sa han til deg..?

Adrian:
*fnyser*
-Han tar feil om han tror han skal klare det.
-Sinas barn var svakt... og det skyldes ikke henne.
*ser kort på Rafael med et hevet bryn*

Therana:
*hipster på datteren*
- Det går bra..
*sukker tungt ut*
- Han spurte om det var dette jeg ville og at hvis jeg ville være nedbør deg så selvfølgelig skulle ikke han stå i veien for det..
*ser skremt på venninnen*
- Han var rimelig forbannet!
- Og hvem tror du det kommer til å gå ut over
*hever øyenbrynet mot henne*

Rafael:
- Så klart.
*fnyser lett*
- Men... det kan gå denne gangen.
*smler stramt*
- Når våre gener forplanter seg blir barna som overlever kraftige.
- Ravel er en idiot men sterk.. og Irna.

Sina:
-La oss håpe Ravel.
*smiler stramt*
*stryker Sophia over det lille, mørke håret*
*sukker tungt*
-Og, Ana...
*ser sårt på henne*
-Vi klarer dette, sant..?
-Jeg mener... jeg bare tenker på forrige gang vi var i denne situasjonen..

Adrian:
*ser lenge på ham og nikker stille*
-Ja, du har rett.
-Vel..
*sukker og drar en hånd over kjaken*
*biter den sammen*
-La oss vende tilbake til arbeidet.

Therana:
*smiler fort mot henne*
- Selvfølgelig..
*trekker på skulderen*
- Jeg føler ingenting for ham. Jeg flørter fordi sist jeg var med ham så var han enklest å omgås slik... vi får bare se
*ser forskende på henne*
- Og med deg?

Rafael:
*smiler stramt*
*følger Adrian tilbake til storsalen og møtet*
*setter seg ved hans høyre side*
*er fornøyd med fremgangen deres*
- Det er på tide å flytte blikket ut over grensene igjen

Sina:
-Meg..?
*fnyser lavt*
*trekker på skuldrene og legger armene om seg selv*
-Jeg vet ikke, Ana..
-Det er umulig å unngå ham nå.
-Det enkleste er å spille med, men det er så vanskelig.. det krever så mye av meg.

Adrian:
*nikker seg enig*
-Landet er rolig, vi har fått stabilisert oss igjen...
-Du har rett.
*hører at de andre også nikker seg enig*
*er fornøyd med at rådet ser ut til å støtte ham igjen*
*vet det har vært en humpete vei å komme seg dit*

Therana:
*smiler sårt mot henne*
- Jeg skjønner det..
*biter seg i lippen*
- Vil du jeg skal.. være i fokus en stund?
*smiler stramt*
- Jeg blir helt ødelagt når jeg er rundt Adrian.

Rafael:
*har personlig fengslet, torturert og drept for å beholde Adrian på tronen*
*ser kjølig ut over rådet*
*smiler stramt mot broren*
- Din kunnskap og erfaring vil bli sentral Ravel

Ravel:
*møter brorens blikk*
*bøyer hodet i ærbødighet*
- Det er en ære å tjene fyrsten, stormester.... jeg

Rafael:
*stanser Ravels smiskepreken*
- Det vil være essensielt for vår videre fremkomst i koloniene å ha deg langt fremme i troppene.
*kan se broren miste fargen i ansiktet*
*ser med ett lett blikk mot Adrian*

Sina:
-Nei, ikke tenk på det..
*smiler svakt tilbake til henne*
-Du har nettopp født.
*ser med varme ned på barnet hennes*
-Men er vi heldige så har han nok innsikt at han holder seg borte fra oss begge en stund..

Adrian:
*folder hendene*
*skjuler smilet godt i en alvorlig mine*
*ser på Ravel med lett hevede bryn*
-Du har uunnværlig kunnskap, Ravel.
-Det er ingen andre jeg ville stolt på med dette enn deg.

Therana:
- Ja..
*sukker irritert*
- Jeg blør jo ennå etter fødselen..
- Revningen er ikke like vond lenger..
*ser ned på datteren*
- Ikke at de bryr seg..
*smiler spakt mot Sophia*
- Å jeg hater det navnet..
*freser irritert*
- Sophia..

Ravel:
*bukker igjen*
*knytter hånda bak ryggen*
- Det er meg en ære...
*retter blikket mot dem*
- Jeg vil anbefale å fortsette mot øst.
*ser opp mot det digre verdenskartet*
- Det er mange vennlig stilte mot oss.
*reiser seg og peker mot kartet*
- Opp mot Russland.
*markerer områdene*
- Store deler av befolkningen er en fjerdedel Draconiz eller mindre.. og områdene er rike.