Harry Potter - New and Improved

Adrian:
*følger blikket hennes og nikker*
*vifter vaktene sine til seg*
*reiser seg og prater kort med dem*
*ser de går mot kvinnen like etter*
*smiler fort mot Therana*
-Takk for at du var ærlig.

Therana:
*ser forskende på ham*
*strekker seg etter glasset sitt og tømmer det*
*unngår å se i kvinnens retning*
*biter seg hardt i lippa*
- Ingen årsak.
*lar blikket hvile på haken hans*
*smiler spakt*

Adrian:
*ser hun er opprørt*
*sukker og setter seg ned ved henne igjen*
-Du vet at vi må være forsiktig.
*ser alvorlig på henne*
-Det er én ting med brev...
*leter etter blikket hennes til han får møtt det*
-Men det blir fort større enn det.
-Forstår du?

Therana:
- Ja jeg forstår det..
*biter seg hardt i lippa*
- Jeg forstår det..!
- Men..
*snur blikket bort igjen*
- Det er min feil hun dør nå, og det..
*blunker febrilsk bort tårene*
- Men nå vet du det.
*legger hånda på kneet hans*
*kremter*
- Ingen flere hemmeligheter
*møter blikket hans*

Adrian:
*rynker pannen*
-Det er ikke din feil.
*rister lett på hodet*
-Hun brakte dette til seg selv.
*kjenner hun legger hånden til kneet hans*
*tar seg selv i å nyte det et sekund men rister det bort*
-Flott.. ingen flere hemmeligheter.
*smiler fort*

Therana:
*smiler spakt mot ham*
*lener hodet sitt mot skulderen hans*
*tørker bort tårene*
- Det vinglasset... sikker på at det ikke var den lure vinen din?
*smiler lurt opp mot ham*
- Herregud.
*lar hånda bli på kneet hans*

Adrian:
-Hei..
*løfter hånden og tørker tårene hennes bort*
-Ikke gråt. Det er ikke din feil.
*rynker pannen fortsatt*
*kan ikke tro at hun tror noe slikt*
-Se på meg..
*legger hånden til haken hennes*
-Du var bare ærlig med meg. Du gjorde det rette.

Therana:
*møter blikket hans*
*kjenner tankene raser igjennom hodet*
*orker ikke tenke dem, orker ikke forholde seg til dem*
*lukker øynene sårt*
*smiler spakt*
- Takk..
*kjenner alkoholen gjør henne ør*
*åpner øynene og studerer ansiktet hans*
*smiler svakt, varmt*

Adrian:
*ser blikket hun sender ham*
*humrer lavt*
-Det er lenge siden du har fått et glass vin, hva?
-Jeg tror du har fått nok.
-Kom...
*reiser seg opp og rekker henne armen*
-Jeg følger deg tilbake.

Therana:
*kjenner varmen fra kroppen hans forsvinner*
*sukker stille*
*kjenner seg helt utslitt, men vil være utslitt med ham*
*reiser seg og legger armen i hans*
- Det glasset gikk rett til hodet på meg..
*smiler fort mot ham*
- Det første på ti måneder da..
*smiler lurt*

Adrian:
-Da er det kanskje ikke så rart, hm?
*smier oppgitt ned til henne*
-Jeg burde visst bedre..
*holder godt om armen hennes*
*følger henne ut av den store ballsalen og nedover gangene*
-Har du kost deg i kveld?

Therana:
*kjenner tanken på tjenenestepiken og muligheten som glir bort plager henne*
- Veldig..
*smiler fort opp mot ham*
- Takk for at du overtalte meg til å være med.
*klemmer godt om armen hans*
- Det har vært godt å gjøre noe annet enn å amme..
*flirer fort*
- Sophia sover sikkert nå.

Adrian:
-La oss håpe det.
*stopper utenfor døren hennes*
*kan høre musikken fra ballsalen fortsatt*
-Jeg kan våde døren din, så ikke lyden slipper inn.
*smiler svakt*
*ser vaktene åpner dørene for henne*
*slipper armen hennes*
-Vi sees til frokost i morgen..

Therana:
*Ser fort på vaktene*
*kan se hvordan de trekker blikkene til seg og står som stenansikter*
*vil for alt i verden ikke la ham gå*
- Om... du ikke..?
*legger hodet på skakke*
- Vil bli med inn..?
*ser forskende på ham*

Adrian:
*prøver å holde overraskelsen tilbake*
-Et glass vin, og plutselig vil du ha meg med inn?
*humrer lavt*
*skal ikke prøve å overtale henne om å la han gå*
-Klart.. hvorfor ikke.
-Jeg kan se til Sophia et øyeblikk.

Therana:
*smiler svakt, lurt mot ham*
- Klart.
*går rolig inn mot leiligheten*
*kan se ammen reiser seg og forlater krybben når de kommer inn*
*smiler varmt ned mot datteren*
- Hun sover visst ja..

Adrian:
*ser ned på den lille piken*
*klarer ikke å la vær å smile hver gang han ser henne*
-Så søt...
-Men for Guds skyld, du må slutte med de sløyfene i håret hennes
-Hun ser ut som en dukke.
*humrer*

Therana:
- Det er ikke meg..!!
*ser opp på ham og ler*
- Æresord!
- Det er ammene.!
*flirer og stryker hånda opp fra armen hans og mot håret hans*
- Fletter Delia håret ditt med sløyfer når du var liten?
*smiler lurt mot ham*

Adrian:
*hever et bryn når hun tar ham i håret*
-Du er besatt av meg som barn, vet du det?
*flirer lavt*
-Nei, selvfølgelig hadde jeg ikke sløyfer i håret..
*kan nærmest ta og føle på spenningen mellom dem*
-Men jeg hadde kledd en.
*smiler lurt*

Therana:
*flirer mot ham*
*lar hånda gli ned på brystkassen hans*
- Hmm..
*smiler lurt*
- Jeg vet hvor du kunne festet en nå iallefall
*løfter blikket og møtet hans*
*humrer lurt*

Adrian:
*kan ikke annet enn å humre*
-Du er ikke lite frekk.
*griper om haken hennes*
-Kom her..
*legger den andre hånden om henne og trekker henne til seg*
*lar hånden gli fra haken og rundt til håret hennes*
*drar ansiktet hennes mot sitt og møter henne i et kyss*

Therana:
*smiler lurt mot ham når han klemmer om haka hennes*
*stryker hendene over brystkassen hans og rundt nakken hans*
*blir overrasket over at han trekker ansiktet hennes mot hans*
*kysser ham tilbake*
*kjenner kroppen verker av lengsel*

Adrian:
*fanger håret hennes i hånden sin*
*kan kjenne hvordan kroppene deres reagerer mot hverandre*
*lar den andre hånden gli nedover kroppen og omfavne rumpa hennes*
*kniper godt til*
*vil høre henne stønne*

Therana:
*stønner lysten mot lippene hans*
*løfter seg på tå, for at han skal få bedre tak*
*klemmer seg tett inntil ham*
*lar tunga leken mot hans*
*kan kjenne han presser mot magen hennes*
*lar den ene hånda gli ned og mot ham*

Adrian:
*banner lavt under pusten sin*
*hadde virkelig ingen intensjoner om å la dette skje igjen*
*har blitt kjørt hardt nok av Rafael i fortiden*
*kysser leppene hennes med mer sult og dytter henne mot soveværelset*