Harry Potter - New and Improved

Ather:
*blir hardere i blikket*
- Sina, jeg mente det godt!
*freser irritert*

Sina:
*ser hvor raskt han antenner*
*hever brynene lett*
-Klart..
*gjør tegn til å gå bort*

Ather:
*drar hendene over pannen*
*biter kjeven hardt sammen*
- Ja...
*bakker selv bakover*

Sina:
*kjenner det er vondt å ha det sånn med ham*
*drar en hånd over håret*
*presser leppene sammen og går inn i stuen til foreldrene*

Ather:
*banner irritert*
- Sina..!
*tar et skritt etter henne*
- Værsåsnill.. kan vi prate?

Sina:
*stopper opp og snur seg til ham*
*smiler stramt og legger armene i kors over brystet*
-Du er ikke redd jeg skal bil utslitt?

Ather:
*kjenner det irriterer ham grenseløst*
- Men for faen Sina..!
- Du kan få en sen reaksjon eller hva faen..!
*holder blikket hennes*
- Jeg vil bare være på den sikre siden.
- Jeg synes ikke du skal ha barna like mye som meg akkurat nå når du er så sårbar!

Sina:
*kjenner hjertet synker i magen*
-De er barna mine også.
*blir sårere i stemmen*
-Du kan ikke bestemme det, Ather..!

Ather:
- Selvfølgelig er de dine barn også!
*tar et skritt mot henne*
*prøver å senke stemmen*
- Og nei vi må bli enige!

Sina:
-Du vil at jeg ikke skal ha dem så mye, jeg vil ha dem så mye jeg kan.
-Det er vel ikke akkurat et grunnlag på å bli enig på, er det?
*ser på ham og hever brynene skarpt*
-Jeg har vært uten demså lenge..!

Ather:
- Ja og spesielt med tanke på Cario så blir jeg litt bekymret for det...
- Det er ikke din feil.
*legger hendene nedover lårene*
- Men jeg er redd han skal bli utrygg.
- Jeg vil gjerne være der..!

Sina:
*kjenner frysningene på ryggen blir større*
-Han er sønnen min...
*hører hvor spak stemmen hennes er*
*kan føle at hendene begynner å skjelve*
-Ather..

Ather:
*ser sårt på henne*
- Han blir trygg etterhvert..
*smiler stramt*
- Det er ikke snakk om for alltid..
- Jeg vil barnets beste

Sina:
*nikker og senker blikket*
*innser at ting ikke vil bli sånn som hun trodde de ville bli*
*klemmer bedre om seg selv*
-Selvsagt...
*trekker pusten dypt*

Ather:
- Og ungene er veldig trygge på foreldrene dine
*smiler fort mot henne*
*hever øyenbrynet kort*
*sukker stille*
*ser forskende på henne*
- Får jeg gi deg en klem? Det var ikke meningen å såre deg nå

Sina:
-Ja..
*nikker og møter ham på halvveien*
*legger armene øyeblikkelig rundt nakken hans og klemmer seg til ham*
-Det er vanskeligere enn jeg trodde å være tilbake..

-------

http://hprollespill.heavenforum.org/viewtopic.forum?t=119