Harry Potter - New and Improved

Ather:
*smiler varmt mot dem*
*kjenner synet av dem rører*
*humrer lett*
- Ja jeg er en skikkelig blidfis..
*hever øyenbrynet lett*

Sina:
-Akkurat...
*hører sønnen pludrer fornøyd*
*åpner øynene igjen og ser varmt mot Ather*
*kjenner sønnen og nærheten hans gir henne en varme som sprer seg gjennom hele henne*
-Takk... takk for at du ikke ga opp.

Ather:
*smiler varmt mot henne*
*legger hodet svakt på skakke*
- En gir ikke opp meningen med livet..
*senker blikket rolig*

Sina:
*smiler spakt til ham og stryker sønnen over ryggen*
-Jeg hadde fullstendig gitt opp.
*ser ned på sønnen igjen*
*kjenner seg neste nummen ved tanken på hva som hadde hendt hvis hun virkelig hadde gjort det*
*hvis hun aldri hadde sett barna igjen*
-Det er ingen selvfølge at du ikke gjorde det..

Ather:
*ser lenge på henne*
*snur blikket bort*
- Jeg har ikke vært så heltemodig som du vil ha meg til...
*biter kjeven hardt sammen*
- Det er sant at jeg ikke gav deg opp... men.
*snur blikket i hennes*
- Jeg fant en annen...Emily.

Sina:
*klarer brått ikke å se på ham*
*hadde ikke forventet det*
*trekker sønnen tettere til seg*
-Javel...
*hever brynene lett*
*stryker sønnen fortsatt over ryggen*

Ather:
*kan se hun er såret*
*svelger hardt*
- Jeg... trodde det for alvors var over mellom oss..
*ser forskende på henne*
- Men hun... det forholdet betyr ingenting om du vil ha meg.. om vi fremdeles er noe eller om det er håp.

Sina:
-Jeg hadde bare ikke trodd det skulle gå så fort..
*løfter blikket til ham med lett rynket panne*
-Ville du det?
-Kastet henne bort hvis jeg ville hatt deg..?

Ather:
- Selvfølgelig
*ser bedende på henne*
- Du er mor til mine barn..!
*rynker pannen*
- Konen min

Sina:
*sukker lavt og legger pannen mot Carios hode*
*presser leppene sammen*
*vil virkelig ikke ta stilling til dette*
*skjønnet at han fortsatt må elske henne hvis han sier noe slikt*
-Det er for tidlig å snakke om dette.

Ather:
- Selvfølgelig...
*setter seg noe skuffet tilbake*
*senker blikket*
- Jeg forstår det..

Sina:
*kan høre skuffelsen hans tydelig*
*svelger*
*kjenner seg overrasket over sjalusien hun føler*
-Har hun møtt barna..?

Ather:
*drar hånda over kjaken*
- Vel..
*trekker på skulderen*
- Ikke egentlig... men Angela har skjønt det..
*smiler stramt*

Sina:
*føler seg fryktelig lettet*
*kjenner tanken på en annen kvinne med hennes barn dreper henne*
*nikker stille*
*kysser Carios panne*
*løfter blikket til Ather igjen*
-Har han spist?

Ather:
smiler fort mot henne
- Han kan spise hele tiden så ikke tenk på det...
ser rolig ned på sønnen
- Han husker deg igjen.

Sina:
-Tror du...?
smiler spakt ned mot sønnen
kjenner han strekker ut hånden og griper om håret hennes
-Tullegutt.
kan selv føle det varme smilet sitt
løfter hånden og tvinner håret sitt ut av grepet hans
-Han er så nydelig..

Ather:
smiler varmt mot dem
drar stolen noe nærmere
- Hvordan går det med deg..?
ser forskende på henne

Sina:
holder inne et sukk
-Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal svare på det, Ather.
ser sårt på ham
-Det har skjedd så mye.
-Og Therana...
kjenner tårene veller frem i øynene
-Hun er der fortsatt...

Ather:
- Jeg vil ikke presse deg..
ser sårt på henne
- Men mamma lurer veldig på Therana....

Sina:
nikker stille og biter seg i leppa
-Jeg skjønner det...
tørker kinnet sitt raskt
-Hvis du henter henne og Noah, så kan jeg fortelle litt.
-Jeg føler meg sterkere med Cario i armene.
smiler spakt

Ather:
smiler forsiktig
- Da gjør jeg det...
reiser seg og går mot døra

Sina:
ser etter ham
kjenner at hun virkelig gruer seg til dette
savner kusinen fryktelig, så kan bare forestille seg hvordan Enya og Noah har det
smiler spakt til dem idet de kommer inn
-Hei...

Enya:
- Å kjære deg..
smiler nervøst mot henne
kommer bort og legger hendene om kinnene hennes
kysser pannen hennes
- Hvordan er det med deg kjære?

Sina:
hører døtrenes stemmer fra gangen
og at moren ber dem om å vente
håper dette går fort så hun kan se dem igjen snart
-Bedre... pappa har proppet meg full i alt mulig.
smiler spakt
-Jeg...
kjenner smilet forsvinner idet hun begynner å snakke
-Jeg vil bare si at jeg aldri ville ha forlatt Therana der... Aldri.
-Men vi har ikke vært på samme sted de siste dagene... vi ble adskilt.

Enya:
ser sårt ned på henne
- Det har jeg aldri trodd heller vennen min..
stryker henne igjennom håret
- Men.. er hun Ok?

Sina:
nikker stille
-Hun er ok...
smiler prøvende til dem
kan se lettelsen på tantens og Noahs ansikt
-Datteren hennes er nydelig... frisk og sunn, og bare...
-Helt nydelig.
-Men...
trekker pusten
-Adrian...han har lagt sin elsk på dem begge. Jeg tviler på at han slipper henne ut av synet sitt.
-Spesielt ikke nå.

Enya:
kjenner hjertet synker
nikker kort til det Sina sier
legger hånda foran munnen
- Og Ana...?
ser mot Sina
- Hva... hva sier hun om han?

Sina:
trekker pusten
ser ned på sønnen som for å samle mot til å snakke
-Det er vanskelig å si.
-Både jeg og hun var hos... hos Ravel. Utenfor palasset, et stykke unna.
-Sophia, Anas datter, ble dårlig, så Adrian kom og... hun ble med ham tilbake til palasset uten å nøle.
løfter blikket til tanten igjen
-Hun var redd for datteren sin, men hun virker ikke redd for Adrian lenger.
-Jeg vet ærlig talt ikke om det er positivt eller negativt, tante..

Enya:
- Nei..
sukker tungt
ser sårt på Noah
drar hånda igjennom håret
- Nei det er ikke godt å si..
kjenner gråten tar overhånd

Sina:
ser at hun begynner å gråte
-Tante...
strekker ut hånden mot hånden hennes
ser Noah kommer for å legge armene om henne
-Hun savner dere så mye.
ser sårt på dem
vet ikke hva hun kan si for å trøste
-Ather sa at dere fikk brevet vårt... Adrian lar henne skrive til dere nå.
-Og omvendt... gjør det. Hun blir så glad...

Enya:
klemmer om Sinas hånd
tørker bort tårene
nikker stille
- Ja.. jeg har sendt masse også men ikke fått svar ennå..
har liten tro på at den avtalen kommer til å vare evig

Therana:
ligger utmattet i sengen
stirrer på brevet fremfor seg
har grått så mye at hun er tom for tårer
hører Sophia gråter men lar ammen ta henne
lukker øynene hardt sammen

Sina:
-Åh..
rynker pannen lett
stryker hånden kontinuerlig over Carios hode
-Hun er sikkert bare..overveldet.
trekker på skuldrene
-Det er vanskelig å skrive til dere når man er der... tro meg. Hva skal man si liksom...

Adrian:
får beskjed av ammen like etter
sukker og går for å se til henne
-Therana?
lukker seg inn på værelset hennes
kan høre at hun gråter
kommer nærmere sengen
-Therana..

Enya:
ser sårt på henne
- Ja..du har sikkert helt rett..
svelger hardt
sukker tungt
hører jentene like utenfor
- Du er heldig og vi er så glad for at du slapp unna
smiler varmt mot Sina

Therana:
vet hvor mye han hater å se henne gråte
men klarer ikke stanse tårene i dag
lukker øynene og blir stille
ligger med ryggen mot ham
"Kunne jeg ikke få fred bare en morgen??"

Sina:
smiler spakt
”Men dere vil helst ha Therana...”
-Hun har det fint.. tro meg. Jeg vet at...ting virker håpløst.
-Spesielt fordi jeg...
trekker pusten
-Fordi jeg er et så vrak.
ler lett
-Men hun er sterkere enn meg... flinkere enn meg. Hun klarer seg...

Adrian:
ser brevet som ligger på nattbordet hennes
-Er det fra familien din?
tar det og setter seg rolig ned på sengekanten hennes
-Får jeg...?

Enya:
smiler sårt mot Sina
" Hun er ikke så sterk som deg..."
nikker rolig
- Ja..
reiser seg forsiktig
hører jentene nærmest bryter seg inn
klemmer seg inntil Noah

Therana:
svarer ham ikke
*antar han uansett kommer til å lese det *
lese hvordan Noira blir plaget på skolen for å være Draconiz, hvordan Storbritannia kaster ut alle som har forbindelser til Draconiz, hvordan Theodin herjer på skolen
" Du koser deg nå hva Adrian?"

Sina:
smiler varmt mot jentene når de kommer inn
lar dem komme opp i sengen til henne
-Hei, skatter... har dere spist nå?
stryker dem over håret

Adrian:
legger brevet rolig fra seg etterpå
sukker lett
-Jeg beklager, Ana...
legger hånden til skulderen hennes
-Jeg skulle ønske de var her med oss.

Ather:
kan se moren er nedslått
smiler forsiktig mot henne
- Ana klarer seg alltid..
ser sårt over på Sina
smiler varmt når jentene hopper oppi til henne

Therana:
" Det hadde vært et rent helvette!!"
lukker øynene sårt
drar seg forsiktig mot ham
legger hodet på låret hans

Synne
Sina:
-Mm...
smiler spakt og stryker jentene over håret
-Hun gjør det.
avslutter, og vil ikke si noe mer om Therana lenger
kjenner den dårlige samvittigheten gnager for mye

Adrian:
løfter hånden og legger den i håret hennes
stryker henne rolig gjennom det
-Har du skrevet noe tilbake som du vil jeg skal sende?

Ather:
smiler fort ned mot jentene
- Har dere laget frokost til mormor da?
ser Alva flirer lurt
- Hmm..?
blunker mot Larissa
ser moren og Noah trekker seg ut og for seg selv

Therana:
- Nei...
svelger hardt og kjenner halsen er veldig sår
presser lippene sammen

Larissa:
smiler svakt
-De har vært så flinke så...
setter et brett med mat ned på Sinas fang
-Her. Du må spise litt.
strekker seg frem og løfter Cario ut av armene hennes, mot litt protester fra datteren
-Jo. Du må spise. Og det kan du ikke med han på fanget. Han går ingen steder.
smiler fort og setter seg ned

Adrian:
-Nei?
ser forskende ned på henne
-Nei... neivel, jeg skal da ikke tvinge deg.
smiler fort

Ather:
smiler varmt ned mot sønnen
- Han er sikkert sulten han også..
- Jeg går og varmer en flaske..
smiler fort mot dem og går fort mot døra

Therana:
- Hva skal jeg skrive da..?
- Verden er jævlig..

Larissa:
ser etter Ather, og vender blikket tilbake til Sina
ser hun sitter i prat med jentene
vil gjerne prate med datteren selv, men ikke med barnebarna til stede
reiser seg opp og går for å kysse henne i håret
-Snakk litt dere...
-Og spis.
ser formanende ned på henne
går etter Ather med Cario på armen
-Alt i orden?
smiler svakt mot ham og hipser på barnebarnet
-Har dere pratet?

Adrian:
svarer ikke på det
sukker lavt og reiser seg fra sengen
-Jeg kommer og henter deg til middagen om en to timers tid.
bretter sammen brevet og legger det tilbake på nattbordet hennes

Ather:
- Så kort..
ser seg over skulderen
smiler stramt
- Men.. hun sa ikke så alt for mye..

Therana:
legger seg tilbake i sengen
lar ham bare gå

Larissa:
-Nei...
*sukker lavt*
-Hun vil nok bare være med jentene nå, men..
-Vi kan jo prate med henne senere i kveld.
-Bare oss voksne.
*hipser på Cario og sukker*
-For hun kan ikke gå rundt og bære på det som har hendt alene.

Ather:
- La oss ikke presse henne..
*smiler stramt*
- Værsåsnill..
*hever øyenbrynet mot henne*

Larissa:
*hipser på Ather og sukker lavt*
-Selvfølgelig ikke.
-Det er ikke det jeg mener.
*kommer nærmere så han kan gi Cario flasken*
-Hun skal få heale..

Ather:
- Nei..
*ser ned på sønnen*
- Hun snakker når hun er klar..
*smiler spakt*
*løfter blikket*
- Hvor er Xas..?

Larissa:
-Han ville komme, men...
*sukker lavt*
-Du vet at alt dette med Alexander er en tidskrevende prosess
-Jeg tror ikke han ville utsette ham for enda en stor omveltning med å komme hit
*smiler fort*
-Han trenger å bli vandt til hjemmet sitt først og fremst
-Men jeg vet Abraxas gjerne skulle vært her..

Ather:
*sukker tungt*
- Ja.. han har vel nok..
*ser ned på sønnen*
- Det har vi vel alle..
*smiler stramt*

Therana:
*blir truet i dusjen av en av tjenerne*
*får gjentatte ganger beskjed om at Sophia blir tatt bort om hun ikke er samarbeidavillig*
*står på badet og greier håret*
*stivner til, kan høre Adrians stemme like utenfor*

Larissa:
-Ja..
*smiler svakt når hun hører barnebarnas latter gjennom døren*
-Men det kan vel bare bli bedre nå.
*stryker Cario over håret*

Adrian:
*løfter Sophia opp og legger henne til skulderen sin*
*ser henne ikke så ofte i løpet av dagen*
*men vil at hun skal bli vandt til stemmen og nærværet hans*
-Er hun på badet?
*ser at tjenerinnene nikker*
*vandrer frem og tilbake over gulvet med datteren*

Ather:
*smiler forsiktig mot Larissa*
- Ja.. la oss håpe det..
*humrer svakt*
- Hør på fisingen hans..
*klarer ikke være sint rundt ham*

Therana:
*får fart på seg og kommer seg ut på rommet*
*går i undertøyet til skapet*
*skotter seg over skulderen*
*åpner skapet og finner frem en kjole*
- Pass på så hun ikke gulper deg ut..
*trekker kjolen over seg*

Larissa:
*må humre selv*
-Han er en morsom liten gutt..
*smiler varmt*
-Du er flink med ham.

Adrian:
-Jeg passer på..
*stryker datteren over det mørke håret*
*løfter blikket til Therana*
*nikker sakte og anerkjennende til kjolen*
-Den er fin til deg.
*overrekker Sophia til ammen før han kommer nærmere*
*hjelper henne med å lukke den bak*

Ather:
*smiler lurt*
- Det høres ut som det er liv inne hos Sina.
*flirer når han hører døtrenes latter*
*humrer lett*

Therana:
- Jeg vet du passer på..
*smiler fort over skulderen mot ham*
*trekker håret til side og lar ham hjelpe henne*