Harry Potter - New and Improved

Sina:
*står og tørker håret når hun hører det banker på*
*åpner døren såvidt for å ta imot*
-Takk.
*smiler fort til ham*
-Jeg er snart tilbake..

Adrian:
-Ammen min?
*hever et bryn*
*flirer lavt*
-Nei. De er der bare for å mate henne.
-Ikke noe mer.
*smiler svakt*
-Men jeg husker barnepikene mine godt.

Ather:
*smiler varmt mot henne*
- Den er grei..
*rekker henne klærna*
- Jeg håper de passer..
*trekker seg bakover*
- Hvis ikke ordner vi det

Therana:
*smiler stramt*
*skal til å skjelle ut ham for valg av amme*
*rynker pannen svakt*
- Barnepiker... selvfølgelig hadde du det..
*smiler fort*
- Var hun streng?
*smiler lurt og retter på kragen hans*

Sina:
-Takk.
*smiler svakt og lukker døren bak seg*
*sukker når hun trekker klærne på*
*er glad det fulgte et belte med buksen*
*strammer det godt og trekker den store genseren over hodet*
-Okei, Ather, ikke le når jeg kommer ut, ok?

Adrian:
*trekker på det*
*ser ned på henne*
-Ikke like streng som deg.
*humrer*

Ather:
*står alvorlig og ser på henne i det hun kommersiell ut*
*kan ikke se hvorfor han skulle le*
*vil heller gråte når han ser hvor tynn hun er*
*smiler spakt*
- Vi får ordne litt med nye klær.

Therana:
*hever øyenbrynet mot ham*
*flirer lurt*
- Er jeg streng?
*stryker hånda over brystkassen hans*

Sina:
*ser blikket hans*
*trekker hendene inn i ermene*
-Du må ikke være bekymret... ok?
*kommer nærmere ham*
-Jeg vet hvordan jeg ser ut..
-Men det går bra.
-Jeg mistet et barn, Ather... jeg...
-Var døden nær. 
*ser alvorlig på ham*
-Men jeg klarte meg. Dette er ingenting.

Adrian:
-Det er ikke noe jeg ikke kan takle
*humrer lavt*
*hever et bryn mot henne*
-Du syns du er så engleaktig du?

Ather:
*ser sårt på henne*
*vil så gjerne legge armene om henne*
*nikker stille*
- Du er trygg nå.
*smiler stramt*

Therana:
*smiler lurt*
- Jeg har da aldri gjort en flue fortred..?
*hever øyenbrynet*
*kjenner masken sprekker og hun flirer*

Sina:
*ser lenge på ham og smiler trist*
-Jeg er ikke trygg.
*rister på hodet*
-Ikke så lenge han lever.
*trekker i ermene sine*
-Ingen av oss er trygg.
-Du er naiv hvis du tror det, Ather.

Adrian:
*flirer tilbake når hun flirer*
-Nei.. neivel.
*hever brynene*
-Jeg vet ikke helt om jeg klarer å tro på deg, Ana.

Ather:
*smiler skarpt mot henne*
*hever øyenbrynet*
- Så godt som trygge..
*rister svakt på hodet*
- Ting har endret seg.

Therana:
- Du er ganske søt når du flirer
*stryker hånda over kinnet hans*
- Du får sånne smilehull..
*flirer opp mot ham*
- Du ser alltid så streng ut
*smiler lurt*

Sina:
-Kanskje ting har endret seg her.
-Men ikke der.
*legger armene om seg*
-Jeg bare sier det...
*svelger og ser bort*

Adrian:
*smiler svakt*
-Vel...
-Trikset er å bare se streng ut.
*flirer lett tilbake*
-Men jeg er jo ikke det.
-Eller hva..?

Ather:
- Jeg er magidepartementet nå.
*kommer nærmere henne*
- Og du har mye informasjon som kan hjelpe oss nå..
*ser alvorlig ned på henne*
- Vi kan ligge et skritt foran

Therana:
*hever øyenbrynet lett*
- Eeee....
*stivner i fliret*
- Neida..

Sina:
-Jeg har ingen informasjon.
*hvisker tilbake*
-Tror du de har fortalt meg noe som helst, Ather?
*må løfte haken for å fortsatt kunne holde blikket hans*
-Ravel fjernet minnet mitt. Jeg husker veldig lite fra noe som helst.

Adrian:
*flirer og stryker hånden over ryggen hennes*
-Gi deg.
*legger hodet lett på skakke*
-Du kjenner meg jo nå.
*smiler lurt*

Ather:
*stivner til*
- Fjernet minnet ditt?
*ser forskende på henne*
- Hvor mye...?!
*stryker hånda over armen hennes*

Therana:
*smiler stramt*
*snur blikket mot Sophia*
- Er du våken?
*smiler svakt av det forskende blikket hennes*

Sina:
*presser leppene sammen*
-Alt.
*kjenner hun først nesten kvepper av at han tar på henne*
*men at det etterpå er ganske godt*
-Han gjorde meg til en jævla groupie.
-Fikk meg til å tro at jeg elsket ham...
*kan føle leppene skjelve*
-Tok vekk minnene om barna, om mamma og pappa, om deg...

Adrian:
*følger blikket hennes ned mot datteren*
*slipper taket han har om henne*
*bøyer seg ned for å løfte henne opp*
-Søte jente...
*kysser henne på hodet*
*snur seg mot Therana*
-Jeg kan passe henne hvis du vil slappe av litt.

Ather:
*holder hånda på skulderen hennes*
- Mener du dette...?
*kjenner det gjør ham fryktelig sint*
*snur blikket bort for ikke å skremme henne*
- Men du husker nå?
*ser forskende i øynene hennes*

Therana:
*smiler stramt mot ham*
- Takk..
*legger armene om seg selv*
*snur ryggen til ham*
*kjenner det er vanskeligere å holde ham fornøyd, å holde masken*
*føler hun går opp i frynsene*

Sina:
-Ja. Jeg husker.
*smiler spakt til ham*
*vil ta det siste steget inn i armen hans*
*men vet ikke om han ønsker det samme*
-Virkningen til eliksiren dabbet av...
*biter kjeven sammen*
-Han drepte barnet sitt og nesten meg i samme slengen.

Adrian:
-Alt i orden..
*har bare øyne for den lille jenta*
*går rolig mot altandøren for å trekke litt luft*

Ather:
*legger armene om henne og klemmer henne hardt inntil seg*
*kjenner han skjelver av raseri*
- Jeg skal drepe ham..
*hvisker rasende*
*ser alvolrig ned på henne*
- Jeg skal drepe ham Sina.
- Han skal aldri få gjøre deg boe igjen..
- Jeg skal ta ham som Robert

Therana:
*kjenner tårene kommer i det de går mot døra*
*prøver å holde hiksene inne til han er utenfor*
*lukker døra bak seg*

Sina:
*lukker øynene idet han legger armene om henne*
*svelger og legger armene tilbake om ham*
*kjenner et lite hiks unnslipper leppene hennes*
*kniper øynene hardere igjen*

Adrian:
*holder om datteren og går frem og tilbake*
*kysser henne i håret*
*prater stadig lavt med henne*
*kommer inn igjen når solen går ned og det begynner å bli kaldt*

Ather:
*klemmer tett om henne*
*vugger henne forsiktig fra side til side*
- Jeg er så lei meg for alt Sina.
*hvisker ned til henne*

Therana:
*ligger utmattet i sengen, igjen*
*hører skrittene hans*
*myser opp mot ham*
*smiler stramt*

Sina:
*graver fingrene sine inn i genseren hans*
*lener kinnet mot skulderen og lar seg bli trøstet*
-Hvorfor sier du det..? Det er ikke din feil.
*hvisker*

Adrian:
*legger Sophia forsiktig ned igjen i vuggen*
-Hun sovnet..
*smiler svakt og snur seg*
-Og det er du på nippet til å gjøre og, ser jeg.
-Jeg skal la dere sove i fred.

Ather:
*føler mye er hans feil*
*klemmer hardt om henne*
- Noe er min feil..
*hvisker ned til henne*
- Trappen.. unnskyld

Therana:
- Værsåsnill
*strekker hånda ut mot ham*
- Bli hos meg

Sina:
*kjenner hun blir iskald*
*slipper sakte taket om ham*
*svelger tungt*
-Ikke tenk på det... ok?

Adrian:
-Du vil jeg skal bli?
*kjenner hånden hennes om sin*
-Greit.. 
*rynker pannen lett*
*setter seg rolig ned på sengekanten hennes*
-Kan jeg hente noe til deg?

Ather:
*kjenner hun forsvinner ut av grepet hans*
*kan se på hele henne at det gjør noe*
- Men jeg tenker på det.... og ungene tenker på det.. og du..
*ser sårt på henne*

Therana:
*smiler fort*
*rister forsiktig på hodet*
- Bare ligge her med meg..
*hever øyenbrynet*
- Kose litt?

Sina:
-Du må lære deg å leve med det
-Akkurat som at jeg også må det
*ser alvorlig på ham*
*kjenner det er noe på brystet hennes som må bort*
-Du tror at du er mye bedre enn dem... Ravel og Robert...
-Heldigvis er du det. 
-Men i noen tilfeller er du ganske lik dem...
-Du har skadet meg. Du har fortsatt å gjøre det selv når du har sett hva det gjør med meg.

Adrian:
*ser ned på henne og humrer*
-Det er da enda tidlig, Therana
-Jeg har flere barn å se til..
-Jeg kommer tilbake til deg senere i kveld, er det en avtale?

Ather:
*knytter hendene sammen*
*viker med blikket*
*liker dårlig å høre hva hun har å si*
- Hvis du føler det slik... hvorfor kommer du tilbake?
*ser kort på henne*
- Gang på gang?

Therana:
*smiler spakt*
*nikker fort*
- Så klart..
*senker blikket*
*slipper hånda hans*

Sina:
*trekker på skuldrene og smiler spakt, trist*
-Jeg vet ikke.
-Jeg... må være syk eller noe.
*lukker øynene og legger en hånd til pannen*
-Jeg vet ikke....

Adrian:
*løfter hånden hennes og kysser den lett*
-Da sier vi det.
*smiler fort og reiser seg*
*går ut fra værelset hennes*