Harry Potter - New and Improved

Sencario:
*smiler unnskyldende mot dem begge*
- Jeg beklager.. ja la oss..
*kommer rolig inn til dem*
- Unnskyld Angela.. det er hyggelige nyheter..
*smiler fort*

Therana:
*lener hodet mot skulderen hans*
*konsentrerer seg om det han sier*
*kjenner panikken over å få anfall slipper sakte taket*
*snufser mot skulderen hans*
- Det er så jævlig ekkelt.. unnskyld..
*legger hendene foran ansiktet*

Sina:
*hører Angela si takk*
*stryker henne over armen*
-Det er det..
*smiler svakt*
-Det er det.
*kysser henne i håret igjen*
-Vil du holde Cario litt..?
*rekker henne lillebroren og reiser seg*
*kommer bort til faren med armene om seg*
-Hvordan går det med Noira og Theodin..?
*kjenner en fryktelig dårlig samvittighet for å ikke ha spurt om det før*

Adrian:
-Jeg forstår det...
*ser kort mot pleierne og ser de går ut av rommet*
*legger begge armene om henne*
*biter kjeven sammen*
*forstår hun trenger mye mer trening fra Rafael enn dette*
-Men du var flink nå.. du klarte det.

Sencario:
*ser Angela smiler med broren i armene*
*smiler spakt*
- Vel.. det går bra med Theodin.
*ser over på Sina*
- Noe tull men virker å ha skjerpet seg nå bår han er sammen med Angela..
- Noira går det verre med..
*forteller om episoden med guttene og læreren*

Therana:
*klemmer seg tett inntil ham*
*skjelver som et aspeløv*
*føler seg fryktelig svak og utsatt*
- Jeg vil ikke tenke på hva som hadde skjedd uten deg..
*hvisker stille*
*hikser sårt*
- Noe må ha skjedd med medisinene..

Sina:
*løfter hånden til munnen*
-Herregud....
*hvisker*
-Herregud, stakkars jente...
*svelger hardt*
-Men, for Guds skyld, hvorfor er ikke de også her?

Adrian:
*prøver så godt han kan å roe henne*
*stryker hendene over ryggen hennes*
-Snart er du sterk nok til å stanse det selv.
*kjenner skjelvingene hennes avtar sakte men sikkert*
-Jeg skal prat emed healerne..

Sencario:
*ser sårt på datteren*
*sukker oppgitt*
- Du er ikke moren deres...
*vil virkelig ikke at datteren skal overbelaste seg*

Therana:
- En kan ikke stole på noen..
*hikser stille*
- Salhar sa jeg kunne stole på ham..
*lukker øynene sårt*
- Han ødela meg mer med medisinene

Sina:
*rynker pannen*
-Noira har vært som en datter for meg de siste årene, pappa.
-Når Therana ikke har vært i stand til å se etter henne, har jeg gjort det
-Og nå...
*kjenner hun må se bort for å samle seg*
-Noira trenger noen, det er jo åpenbart.

Adrian:
*nikker stille og kysser henne i håret*
-Jeg vet det...
*sukker*
-Jeg vet det.
-Men du er trygg nå. Han er død, alle som vil deg vondt er døde.

Sencario:
- Du bør ta vare på deg selv først
*ser faderlig på henne*
- Enya passer på.
*smiler spakt*
- Tror du ikke hun tar godt vare på jenta?

Therana:
- Nei ikke alle
*hikser mot halsen hans*
- Jeg hadde ikke vært på sykestuen da..!
*klemmer seg tett inntil ham*
*stoler på svært få, dessverre er Adrian en av dem*

Sina:
-Jo, men...
*sukker*
-Det er ikke det samme.
*smiler stramt*
*ser hvor sta han er*
*ser bort og sukker*
-Hvor dro Ather?

Adrian:
-Snart så.
*klemmer henne godt*
*stryker håret hennes unna ansiktet*
-Ingen skal få røre deg igjen.

Sencario:
*sukker oppgitt*
- Magidepartementet..
*reiser seg opp*
- Han var rasende for dette skrivet i avisen

Therana:
*hikser mot halsen hans*
*klemmer sårt om ham*
- Og ingen deg
*hvisker*

Sina:
*hever brynene kort*
-Hvorfor det? Han burde jo vite at de holder oppsyn med ham.
-Det står jo et titalls svartspanere rundt dette huset til ethvert tidspunkt...
*svelger*
-Har de skrevet mye om dette?

Adrian:
*må smile*
-Er du bekymret for meg?
*ser ned på henne*
-Det trenger du ikke å være... og ikke for deg selv heller.
-Vi blir passet godt på.. enda bedre nå, jeg lover.

Sencario:
*smiler stramt*
- Ja... vel en del..
*sukker tungt*
- Det har vært en del skriverier..

Therana:
*smiler spakt opp til ham*
*klemmer seg tett inntil ham igjen*
- Godt..
*hvisker stille*

Sina:
*rynker pannen ytterligere*
-Hva sier de da?
*ser inntrengende på ham*
-Har de skrevet om ungene?

Adrian:
*stryker henne gjentatte ganger over håret*
-Prøv å sove litt til...
-Jeg er her.
*trekker dynen bedre om henne*

Sencario:
- Nei ikke direkte.
*blir mer alvorlig*
- Det har vært en del skriverier om det er nødvendig for departementet å bruke så mye energi og midler som de har gjort på oss..
- At vi er Draconiz og ikke burde reddes
*ser rolig opp på henne*

Therana:
*hører han trøster henne som et lite barn*
*biter kjeven lettere irritert sammen*
- Hva hjelper det å sove..??
*klemmer seg inntil ham*
*men lukker øynene*

Sina:
*kjenner hjertet synker i magen*
-Virkelig...?
*hvisker nærmest*
-Herregud, det er jo helt..
*ser fort mot barna sine og svelger*
-Helt villt..
*rynker pannen*
-Mener noen virkelig det?

Adrian:
-Du får glemt litt..
-Fått hentet litt krefter.
*ser ned på henne*
*smiler fort*

Ather:
*er langt forbi rasende*
*får samlet til et oppvask møte i departementet*
*sier sin mening og ber dem granske aftenprofeten*
*får minimalt med støtte*
*drar tafatt tilbake til Emily*
Sencario:
- Det er mange som mener det.
*Smiler stramt ned mot henne*
- Det har vært svært anspent..
*sukker lett*
- Etter MACUSAs fall, vår nærmeste allierte, har det britiske magidepartementet gått mer i brodden imot Draconiz veldet.. og det har ført med seg konsekvenser... Vi er ikke de eneste uten allierte

Therana:
*svelger hardt*
- Hvor lenge må jeg bli her..?
*hvisker opp mot ham*
- Når får jeg se Sophia..?

Emily:
*får knapt gått ut døren uten at journalister overfaller henne*
*åpner døren for Ather og får skyndet ham inn*
*smiler kort*
-Du har lest avisene skjønner jeg?
-Går det bra med deg..?
*legger hånden til armen hans og stryker over den*

Sina:
*kjenner nyhetene nesten blir overveldende*
*svelger hardt og setter seg ned*
-Er det mulig...
-Vet de i det hele tatt hva som foregår der ute..?
-Hva vi har gått gjennom?!

Adrian:
-Jeg kan hente Sophia om du vil.
*prater rolig tilbake*
-Få ammen til å komme med henne?

Ather:
*banner irritert og smeller døren igjen bak seg*
*drar hånda slitent over håret*
- Ja..
*sukker irritert*
- Jeg har terpet på departementet men de gir faen..
*smeller av seg skoene*
*sukker oppgitt*
- Jeg er lei for det

Sencario:
*ser sårt på henne*
- Spørs om de bryr seg..
*trekker på skulderen*
- Når en får nyhetene mange ganger nok så blir det gammelt nytt..

Therana:
- Ja værsåsnill..
*lener seg tungt inntil ham*
*lukker øynene sårt*
- Du er så snill med meg..
*hvisker stille*

Emily:
*legger hodet på skakke og ser sårt på ham*
-Jeg og...
-Det er ikke rettferdig at du skal gjennomgå slik.
-Dere har da vært gjennom nok!
*sukker og kommer nærmere*
*legger armene om midjen hans og klemmer ham*
-Jeg beklager, Ther..

Sina:
*drar en hånd over pannen*
*rister stille på hodet*
*biter kjeven sammen*
-Det er skammelig...
-Ingen kan med sine fulle fem mene at vi ikke fortjener hjelp.
-At Therana ikke fortjener hjelp...
*legger begge hendene over ansiktet*

Adrian:
*kysser henne lett i håret før han slipper henne*
-Jeg er snart tilbake, ok?
*sender pleierne inn tilbake på rommet hennes før han går ut*

Ather:
*kjenner det går frysninger igjennom ham når hun kaller ham Ther*
*legger armene om henne igjen*
*hever haken*
- Det er det samme hva vi har vært igjennom... Jeg vil bli tatt på alvor..
*biter kjeven sammen*
*klemmer henne tettere inntil seg*
- Det burde ikke vært for mye å be om..
*freser irritert*

Sencario:
*Ser nyheten knuser henne*
*legger forsiktig armene om henne*
- Det er sant..
*klemmer henne forsiktig inntil seg*
*venter på en fortsettelse, men usikker på om det kommer noen*

Therana:
*smiler stramt*
*lar ham slippe henne og gå*
*klemmer dynen tettere om seg*
*legger hodet i hendene, forsøker å puste*

Emily:
-Nei, det er jo ikke det.
*sukker og lener haken mot brystet hans*
-Jeg syns i det minste ikke det.
*smiler stramt*
*stryker hendene over ryggen hans*
-Hva kan jeg gjøre for å få deg i bedre humør..?
-Vi kan prate om noe annet kanskje?

Sina:
*lener hodet mot farens skulder*
*lukker øynene og svelger hardt*
-Jeg er så lei...
-Hvordan ble livet mitt sånn, pappa?
-Hva gikk galt..

Adrian:
*kommer snart tilbake med Sophia i armene*
*jager healerne ut, men vet at de er i umiddelbar nærhet*
*lukker døren*
-Her er prinsessa...
*kommer nærmere og legger henne ned i Theranas armer*

Ather:
*smiler kjekt ned mot henne*
- Bare å se deg hjelper..
*bøyer seg ned og kysser henne*
*legger armen om henne og snurrer henne rundt*
- La oss gå lengre inn hva..
*kaster et blikk over skulderen mot vinduet*
*fnyser lett*
- Therana hadde elsket dette... alle kameraene.. all oppmerksomheten
*hever øyenbrynet kaldt, undrende*

Sencario:
*klemmer stille om henne*
- En rekke uheldige hendelser...
*smiler sårt ned til henne*
- En kan ikke gjøre noe med livet før.. en får endre det som kommer..
*hvisker ned til henne*
- Du er trygg.. og ungene er her og er trygge

Therana:
*kjenner hjertet gjør et hopp når hun ser datteren lyse hår i armene hans*
*smiler varmt og strekker seg etter henne*
- Adriana..
*klemmer henne tett inntil seg*
- Hei..
*hvisker spakt*
*smiler takknemlig opp mot Adrian*

Emily:
*smiler varmt og kysser ham tilbake*
-Mm.. søsteren din?
*smiler spakt, trist*
-Er hun ikke som deg, spak og sky?
*flirer lett til ham*

Sina:
*svelger og nikker*
*lener seg mot ham*
-Ja.. Men Therana og datteren hennes er ikke.
*ser opp på ham og ser sårt på ham*

Adrian:
*ser overrasket på henne*
*setter seg ned på sengekanten*
-Kaller du henne Adriana?
*flirer lett*

Ather:
*må se ned på henne om hun tuller*
*kan se fliret og flirer tilbake*
- Hun elsker oppmerksomhet.. men ikke på grunn av at hun fortjener det.. Hun bare får den.
*sukker oppgitt*
- Spesielt med menn.. hun er ei pen dame..
*himler med øynene*
- Men jeg ser ikke at det skulle ha stor betydning i dag, men det har tydeligvis det

Sencario:
*ser sårt ned på henne*
*sukker tungt*
- Nei.
*har ingen tro på at de kommer tilbake heller*
- Du sa hun er nær Adrian nå?
*tror Sina, mer enn noen annen, også forstår hvordan situasjonen ligger ann*

Therana:
*klemmer datteren tett inntil seg*
- Selvfølgelig
*snøfter mot ham*
*flirer forsiktig tilbake*
- Sophia er et grusomt navn
*ler lett*

Emily:
*kan se på hele ham at han savner henne*
*smiler svakt og kysser kinnet hans mykt*
-Ikke gi opp...
-Du ga ikke opp på Sina, og se hva som hendte.
*legger hodet på skakke*
-Hvem vet hva som skjer, ikke sant?

Sina:
-Ja.
-De er...farlig nære
*sukker lavt*
-Jeg forstår ikke forholdet deres helt, men...
*svelger*
-JEg vet ikke hva hun tenker.
-Det er nok en forsvarsmekanisme.. men han har henne rundt lillefingeren uansett.

Adrian:
-Nei nå må du gi deg
*ser tilbake på henne med et flir*
-Hva er galt med det navnet da?
*løfter hånden og stryker hånden over datterens mage*

Ather:
*smiler sårt ned til henne*
- Men hun er borte..
*smiler stramt og trekker på skuldrene*
*klemmer Emily inntil seg*
*elsker det naive synet hun har på verden*
*hadde for noen år siden hatet det*
- Hvordan går det med deg..?

Sencario:
*sukker tungt*
- Ja...jeg tror nok du har rett i det..
*rynker pannen lett*
- Han er en mester i å manipulere..
*freser irritert*

Therana:
- Det var en av nabodamene.. hun het Sophie.. og hun var ei skikkelig fitte.
*ser ned på datteren*
*kysser pannen hennes sårt*