Harry Potter - New and Improved

Noah:
*kjenner det bekymrer han noe mer*
*nikker stille*
-Gjennom brev da eller?
*ser spørrende på henne*
*prøver å holde på smilet*

Emily:
-Jo, jeg...
*sender ham et lite blikk*
-Unnskyld, jeg mente, det har ikke skjedd noe med deg?
-Jeg har aldri sett deg sånn før.. selv om det har stormet rundt deg.

Noira:
- Ja..
*smiler svakt*
*lettet for at han ikke klikker*
- Av og til via peisen..
- Jeg vet om et rom hvor jeg kan bruke peisen

Ather:
*smiler stramt*
*senker blikket mot menyen*
- Jeg vet ikke..
- Jeg er sliten..
*biter kjeven sammen*
*ser utolmodig etter kelneren*

Noah:
*nikker stille*
-Javel...
*holder inne et sukk*
-Og hva har han sagt?
-Vil han møte deg igjen?

Emily:
-Forståelig..
-Det er kaos på jobb og, så det hjelper vel akkurat ikke.
*smiler fort mot ham*
*strekker ut hånden og vinker en kelner til seg*
*peker og forklarer hva hun skal ha*
*hører Ather også bestiller*
*lener seg frem og heller opp vann til dem begge*
-Hva om du blir med meg hjem etterpå?
-Så kan jeg pleie deg litt.. få deg til å slappe av?

Noira:
- Han bare spør om meg og sånn...
*smiler svakt mot ham*
- Nei...
*senker blikket*
- Ikke ennå..
*vrir på hendene*

Ather:
*løfter blikket til henne*
*smiler svakt, lurt*
- Kanskje det.

Noah:
*nikker stille og smiler svakt til henne*
-Jeg kan godt forstå at hun syns at det er godt at i det minste én forelder vier oppmerksomhet til deg.
-Mamma har vært borte lenge nå... ikke bare fysisk, men også... psykisk.
*ser på henne for å forsikre seg om at hun forstår*
-Det må være kjempevanskelig for deg. Og når han dukker opp så...
*nikker rolig*
-Jeg skjønner at du har savnet noen, Noira.

Emily:
*smiler like lurt tilbake og strekker foten sin mot hans*
*lar foten gli ut av skoen og stryker den langs leggen hans*
-Fint..

Noira:
*får klump i halsen*
*smiler sårt*
- Ja det er akkurat sånn.
*senker blikket igjen*
- Og.. jeg har kontrollen
*ser opp på ham*
- Han kan ikke gjøre meg noe.

Ather:
- La den maten komme fort...
*smiler lurt*
*legger hånda mot foten hennes*
*stryker om den*

Noah:
*kan se at hun er beveget*
*forstår henne godt, men er likevel bekymret*
*rynker pannen lett*
-Kontrollen, hvordan da mener du?

Emily:
*ler lett av ham*
-Du er håpløst lett å forføre.
*rister oppgitt på hodet*

Noira:
- Når vi snakker... han kan ikke nå meg
*smiler stramt*
- Det var bare den ene gangen og det barn dumt av meg.. jeg skjønner det nå

Ather:
*smiler lurt mot henne*
- Vel... jeg vet jeg har noe godt i vente
*humrer*
*stryker om foten hennes*

Noah:
*nikker stille*
-Bra..
*smiler spakt mot henne*
-Det er bra du forstår det.
*nikker rolig*
-Og jeg vet at mamma kjefter mye, men hun... er bare redd for deg.

Emily:
*ler lavt og løfter blikket*
*ser kelneren er på vei tilbake med maten*
*takker ham idet fatene lander på bordet deres*

Noira:
*smiler stramt*
- Hun hører aldri etter..
*sukker stille*
- Jeg vet hun mener det godt og da..
*senker blikket*

Ather:
*løfter blikket og ser sultent på henne*
- Litt av en apetitt på deg.
*smiler lurt*

Noah:
-Hun gjør det.
-Det er bra du vet.
*smiler varmt mot henne*
-Kanskje du kan prøve å prate med henne igjen..?
-Få henne til å forstå deg?
-Jeg kan være der hvis du vil, sikkert mormor også.

Emily:
*himler med øynene til ham*
-Jeg er sulten, det er da ikke så rart det?
*smiler like lurt tilbake og peker med gaffelen mot tallerkenen hans*
-Du har spist like mye som meg du

Noira:
- Jeg har prøvd
*blir nesten på gråten*
*biter kjeven hardt sammen*
- Men greit..!

Ather:
*humrer lurt*
- Jeg vil bare avgårde..
*smiler lurt*
*blunker*

Noah:
*nikker stille og smiler varmt til henne*
-Flott.. du er flink.
-Vi trenger ikke gjøre det med en gang, kanskje.
*ser at hun fortsatt er opprørt, og kan tenke seg at Therana også fortsatt er oppildnet*

Emily:
*ser på ham og himler med øynene*
-Selvsagt vil du det.
*flirer lett*
-Du får be om regningen du da.

Noira:
*nikker stille*
*biter kjeven sammen*
- Om litt heller..
*gjør tegn til å ville lukke døra*

Ather:
- Med glede
*knipser på kelneren*
*ordner og betaler*
*går kjapt ut med Emily om armen*

Noah:
*nikker og lar henne lukke døren*
*går ned igjen til Enya og Therana*

Emily:
*kan kjenne armen hans fører henne nedover gaten*
-Du var ferdig på jobb for dagen altså?
*legger hodet på skakke og smiler lurt til ham*

Enya:
*ser utålmodig på datteren*
*sukker stille*
- Men hvorfor ikke?

Therana:
- Hvorfor skulle jeg det når det aldri har hjulpet meg før?
*smiler syrlig*
*hever øyenbrynet*
- De forstår jo ingenting uansett!!

Ather:
- Absolutt.
- Jeg har en jobb å gjøre her
*humrer mot øret hennes*
- Må du tilbake på kontoret ?

Noah:
*kommer inn til dem*
*kjenner han ikke orker å blande seg med en gang*
*går for å hente seg en kopp kaffe før han setter seg ned*
-Hva snakker dere om?

Emily:
-Mm, egentlig, men..
*trekker på skuldrene*
*flirer når hun kjenner pusten hans mot øret*
-Du kan vel kanskje legge inn et godt ord for meg?

Enya:
*sukker tungt*
- Jeg foreslo for Therana å gå i behandling..

Therana:
- For hva da!?
*freser irritert*
- For hva da mamma, for å være bortført til et annet land!?

Enya:
- For himmelens skyld Ana, la meg snakke ferdig!
*ser stramt på datteren*
- For alt som har skjedd der!!
- Det er ikke småtteri!

Ather:
*humrer lurt*
- Om jeg ikke sladrer på deg da
*klemmer bedre om henne*

Noah:
*syns virkelig ikke det høres urimelig ut*
*ser over på Therana og hever brynene*
-Og hvorfor vil du ikke?

Emily:
*trekker kåpen sin bedre om seg med den ene hånden*
-Jeg tviler ikke et sekund på at du gjør det uansett.
*ler lavt*
-Neida.. jeg fikk lov til å gå.
-Send et brev med en unnskyldning senere, de gir deg vel litt slakk for dagen nå uansett?

Therana:
- Det har aldri hjulpet før..!
*ser oppgitt på dem*
- Jeg skjønner hva dere tenker men det er bare tull..!
- Kaste bort tiden slik.!
*legger armene i kors*

Ather:
- Dette kalles feltarbeid
*ser lurt på henne*
- Ikke tenk på det..
*klemmer om henne*
- Så kaldt det er i dag..
*skuler mot den bare himmelen*

Noah:
*sukker irritert*
-For himmelens skyld, Therana.
*ser alvorlig på henne*
-Det er ikke bortkasting av tid å investere i din psykiske helse!
-Du tror kanskje at du er stabil nå, men du har ikke engang fått landet ordentlig.
-Hør på din mor.

Emily:
-Mm, nærmer seg jul..
*smiler spakt*
*trykker seg tettere, prøver å stjele varme fra ham mens de går*
-Store planer?
*titter opp på ham*

Therana:
- Stabil, hva faen mener du?
*ser hardt på ham*
- Som pasient på sankthans mungo over flere år så vet jeg faktisk litt mer om settene en dere!
*biter kjeven sammen*

Theodin:
*ser forskende på moren*
- Mamma..
*smiler forsiktig*
- Men nå har du jo Sophia.. hun er så liten

Ather:
*rynker pannen svakt*
- Julefeiring har aldri vært en prioritet hos oss..
*smiler fort*
- Og med deg?

Noah:
*klarer ikke skjule irritasjonen sin stort lenger*
*hever brynene lett mot henne og skal til å åpne munnen når han hører Theodin*
-Ja, nøyaktig..!
*strekker ut hånden mot Theodin*
-Takk!
*ser over på Therana*
-Du har noen som avhenger av deg. Du trenger for faen ikke å gjøre det for deg selv, men gjør det i det minste for ungene.

Emily:
-Ikke?
*rynker pannen lett*
-Mm, jeg elsker julen..
*smiler spakt*
-Alt er så rolig, så avslappende.
-Hva med ungene dine, de har vel sine forventninger?

Theodin:
*ser moren skal til å eksplodere*
*legger hånda si på armen hennes*
- Mamma.
- For meg da?
*blir møtt med et trassig blikk*
*hører hun sukker tungt*
*slipper henne og vet han har vunnet*

Ather:
- Ja de gjør det
*smiler varmt*
- Vi var hos mamma i fjor.. og Larissa, svigermor pleier alltid også å lage mye i stand.
*kremter fort*
- Men.. for min del så..
*trekker på skuldrene*

Noah:
*kjenner en brå takknemlighet for Theodin*
*merker at han er sliten allerede, og vet det ikke vil bli enklere*
*smiler fort mot Theodin*
*sier ikke mer om det*
-Noen spesielle middagsønsker kanskje..?
*ser fort mot Enya*

Emily:
*vet ikke riktig hva hun skal si*
*klemmer bedre om ham*
-Dårlige minner..?
*smiler forsiktig, trist*