Harry Potter - New and Improved

Larissa:
-Hun er jo...!
*titter raskt mot trappen og senker stemmen*
-Hun er jo ødelagt fra før, Sencario
*setter blikket i ham*
*legger lekene i leketøykassen og strekker på nakken*
*sukker tungt*

Abraxas:
-Enn så lenge ja...
*smiler stramt mot henne*
-Du får nyte det mens du kan.

Sencario:
*sukker tungt*
*snur blikket mot avisen igjen*
*vil ikke begynner å krangle med henne*
- Ja.. det ligger en leke under bordet der
*nikker ved siden av henne*

Therana:
*fnyser lett*
- Ja brått dukker en opp av doen og den andre fra en blomsterpotte...
*ser rolig over på ham*
*biter seg i lippen*
*setter seg noe nærmere*
*smiler fort, varmt*
- Det er godt å ha virkelige venner rundt seg

Larissa:
*sender ham et kort blikk*
*bøyer seg ned og plukker den opp*
-Takk..
*slenger den opp i kassen og sukker*
*siger ned på stolarmen hans og kysser kinnet hans*
-Hva leser du på?
*legger en hånd over stolryggen*

Abraxas:
*smiler svakt tilbake og nikker*
-Helt enig.
-Du.. får si fra om du trenger noe, ikke sant?
*møter blikket hennes*
-Jeg er her for deg.. både deg og Sina hvis dere trenger noe..

Sencario:
*smiler stramt*
*sukker stille*
- Jeg tror avisen til tider vet mer enn departementet
*sukket irritert*
- Jeg leser etter spor av denne Lewis.
*himler lett*
- Og eventuelt Draconiz...

Therana:
*smiler spakt til ham*
*senker blikket*
- Du har allerede snakket med henne?
*sukker tungt*
- Hun tror at jeg oppsøkte Lewis. Hadde jeg visst at hn var der hadde jeg ALDRI dratt!

Larissa:
-Alltid på jobb...
*smiler svakt*
*stryker en hånd lett over skulderen hans*
-Hvordan er det med deg? Du føler deg ok?

Abraxas:
*er ikke overrasket over at Therana og Sina er uenig igjen*
*vil ikke blande seg for mye i det*
*trekker på skuldrene*
-Ja, men jeg tror for det meste at det var sjokket som snakket 
-Hun er livredd for alt mulig
*smiler fort, trist*

Sencario:
*smiler fort opp mot henne*
- Ja det går bra..
*finner hånda hennes*
*kysser den*
- Og med deg kjære?

Therana:
*biter kjeven hardt sammen*
- Og med god grunn..
*presser lippene sammen*
- Jeg vil ikke ha noe med ham å gjøre... men..
*drar hånda frustert igjennom håret*
- Hva om han bare plutselig ikke vil ha oss her lengre? Hva om han overgir oss til Draconiz? Jeg kan ikke la det skje heller

Larissa:
-Det går bra.
*smiler varmere når han kysser hånden hennes*
-De er tilbake, endelig, men...
-Likevel har jeg en ekkel følelse
-Som at det ikke er over likevel.
*sukker lavt*

Abraxas:
-Du har flere titalls svartspanerne som står klar til å passe på dere
-La dem..!
-Ikke dra på idiotiske utflukter alene dersom du er redd for det
*ser alvorlig men mykt på henne*
-Til og med nå, selv om dere bare skulle hit.. La dem følge deg

Sencario:
*smiler trist*
- Dette kan ta tid..
*sukker stille*
- Det er nå slik det er nå... tiden leger

Therana:
- De gjør jo det!
- Svartespanerne var med helt til døra når Lewis dukket opp!
*ser rolig på ham*

Larissa:
-Mm..
*kysser ham lett i håret før hun retter seg opp*
-Den gjør vel det.
*smiler spakt*
*men vet det er en løgn*
*vet de begge tenker på deres andre datter som aldri kommer hjem igjen*

Abraxas:
*hever brynene lett*
-Ok, bra..
*smiler fort*
*nikker stille*
*ser hvor rolig hun holder seg, og føler seg nesten overrasket over det*
-Hvordan var det å se ham igjen..?

Therana:
*sukker stille*
*presser lippene sammen*
*kaster et blikk etter ungene*
*snur blikket mot Abraxas*
- Jeg vet ærlig talt ikke.
*trekker på skuldrene*
- Det klikket for meg begge gangene

Abraxas:
*nikker stille og ser på henne*
-Det er ikke så rart.
-Det må ha vært litt av et sjokk for deg..
-Jeg mener, det var et sjokk for oss så jeg kan ikke forestille meg hvordan det er for deg.

Therana:
*smiler stramt*
- Vel..
*snur blikket bort*
- Han... han virket annerledes.. men samtidig som seg selv
*rynker pannen svakt*
- Det siste møtet før han forsvant var han en.. jævla drittsekk.

Abraxas:
*nikker stille og holder blikket på henne*
*rynker pannen, men spør ikke*
-Ja.. det overrasker meg ikke.
*smiler fort*

Therana:
*sender Xas et strengt blikk*
- Hva ville du gjort... om Nadya brått var i livet og ville ha deg?

Abraxas:
-Jeg vet ærlig talt ikke.
-Jeg mener...
*sukker*
-Hadde hun vært i livet, så hadde jeg blitt overlykkelig.
-Både for min egen og barnas del...
-Men jeg tviler på at problemene våre hadde forsvunnet, eller at ting mellom oss hadde blitt noe enklere.

Therana:
*senker blikket når han sier for sin egen del*
*smiler spakt*
- Ja.
*klemmer hendene sammen*
- Jeg.. jeg vet ikke ass.
*biter kjeven sammen*
- Men jeg styrer ingenting....
*lukker øynene*

Abraxas:
-Si ikke det.
*ser alvorlig på henne til hun åpner øynene igjen*
-Det er ditt liv... dine barn.
-Og du har en hel familie rundt deg som står klar for å hjelpe deg.

Therana:
*ser lenge på ham*
*rister stille på hodet*
- Det hjelper ingenting
*hvisker*
- Tigrene tar det de vil.

Abraxas:
*holder inne det han vil si*
*ser heller bare varmt på henne*
*strekker seg frem for å røre ved hånden hennes*
*merker at hun ikke trekker seg tilbake så tar hennes i hans*
-Ikke nå lenger.

Therana:
*ler matt*
*ser lenge på ham*
- Du har ikke skjønt det ennå du..
*legger hodet på skakke*
*lar ham stryke henne over hånda*
- Lewis styrer alt..
*ler lett*

Abraxas:
*holder blikket hennes men hever brynene*
-Hva da, alt?
-Hmm?

Therana:
*senker igjen stemmen*
- Han er departementet.
- Han er alt..
*klemmer om hånda hans*
*senker blikket*
- Han er "Kongen av London"..

Abraxas:
*ser lenge på henne og trekker hånden sin rolig bort*
-Hva er det du sier..?
-Kongen av London?
-Har han titulert seg selv det?
*smiler stramt*

Therana:
*kjenner hånda hans forsvinner*
*klemmer hardt sammen hånda*
*biter kjeven sammen*
- Ja.

Abraxas:
*presser leppene hardt sammen*
*reiser seg opp på bena*
*angrer med en gang, vet ikke hvor han skal gå*
*tar glassene deres og bærer dem bort til vasken*
-Hva har han sagt da?