Harry Potter - New and Improved

Alva:
*ser opp på ham og ler*
-Det er fordi jeg er jente.
-Jenter er mye snillere enn gutter.
*flirer til ham*

Angela:
*begynner å smøre rundtstykket sitt*
-Mhm.
*kan være like kort som ham*
*men ser han får brev, og kjenner nysgjerrigheten tar over*
-Er det fra moren din?

Ather:
- Tror du det?
*flirer mot henne*
- Hmm..
*kjenner humøret blir umåtelig bedre med datteren i hus*

Theodin:
- Det ene..
*åpner det*
- Det andre er fra Lewis.
*biter kjeven sammen*

Alva:
-Absolutt!
*smiler tilbake til ham*
*trekker broren til seg og opp i fanget sitt*

Angela:
*presser leppene sammen*
*ser forskende på ham*
-Javel...
-Hva.. skal du ikke åpne det?

Theodin:
- Nei.
*ser hardt på brevet*
*krøller det sammen*
*reiser seg og kaster det i peisen*
*smiler stramt*
*åpner brevet fra moren*
- Mamma ber meg hilse

Angela:
*ser lenge på ham*
*hever brynene lett før hun senker blikket ned til maten sin*
-Du får hilse tilbake..
*snur seg noe bort fra ham*

Theodin:
*ser kort på henne*
*rynker pannen*
- Hva er du sur for nå?
*ser ned på brevet igken*

Angela:
-Jeg er ikke sur. Det er du som er sur.
*setter blikket i ham*
-Men hvis det hadde vært jeg som hadde fått brev fra min far, så hadde jeg...
*må bite seg i leppa*
-Så hadde jeg blitt skikkelig glad.
-Mens du bare kaster det i peisen.
*smiler kort*

Theodin:
*ser overrasket på henne*
*senker blikket noe*
- Han hadde ikke fortjent deg
*smiler forsiktig*

Angela:
*kjenner en brå takknemlighet mot ham*
*men smiler likevel bare stramt*
-Hva vet du om det?
-Du kjente han ikke..

Theodin:
- Nei men moren din snakker aldri om ham.
- Da er det en grunn til det.
*smiler fort*
- Som Therana med Lewis..

Angela:
*trekker på skuldrene*
*ser alvorlig på ham*
-Det som har hendt mellom dem trenger ikke å bety noe for oss.

Theodin:
*trekker på det*
- Jeg tror det er mer enn som så...
- Mamma snakker da om Adrian og han er jo... krevende
*smiler stramt*

Angela:
*trekker på skuldrene igjen*
*sukker og heller jus i glasset sitt*
-Jaja, jeg skal ikke fortelle deg hva du skal gjøre liksom..
-Det er din pappa. Men han er i det minste i livet.
-Du kan jo lese hva han har å si..

Theodin:
*ser kort på henne*
- Jeg kunne ikke brydd meg mindre
*fnyser*
- Mamma og Noira er solgt..
*biter kjeven sammen*
- Hadde ikke han forsvunnet hadde ting vært normalt... jeg hadde husket..

Angela:
*hever brynene lett*
*setter en albue i bordet og legger haken i hånden*
-Hvordan kan du vite det?

Theodin:
*ser hardt på henne*
- Jeg bare vet det.
*hever øyenbrynet*
- Ikke gidd.

Angela:
-Neivel, herregud..
*himler med øynene av ham*
-Jeg prøver bare å hjelpe deg asså.

Theodin:
- Har jeg bedt om den?
*smiler syrlig mot henne*
*snur blikket mot frokosten igjen*

Angela:
*rynker pannen hardere*
*reiser seg fra plassen sin*
-Når man er kjærester trenger man ikke be om hjelp.
-Man bare får den.
*trekker sekken sin opp til seg*
*ser kaldt på ham før hun marsjerer bort*

Theodin:
*ser hardt etter henne*
*river tingene sine til seg og kommersiell etter*
*freser*
*griper tak i henne og drar henne med inn på et tomt klasserom*
*presser henne til veggen og kysser henne*

Angela:
*legger begge hendene til brystkassen hans og prøver å dytte ham fra*
*snur ansiktet bort fra hans*
-Theodin!
*dytter så hardt hun kan*
-Gi deg, Theodin

Theodin:
*holder henne igjen men trekker seg litt fra*
- Angela..
*stønner ut navnet hennes*
- Ikke vær sint.. Værsåsnill
*hvisker mot ansiktet hennes*

Angela:
*hører en sårhet i stemmen hans hun sjeldent finner*
*løfter hendene fra brystet hans og rundt til nakken*
-Okei, jeg skal ikke være sint på deg.. så lenge du ikke er sint på meg.

Theodin:
- Jeg er ikke sint på deg..
*rynker pannen hardt*
- Ikke si det..
*lener pannen sin mot hennes*

Angela:
-Er du ikke?
*møter blikket hans*
*stryker hendene rolig over nakken hans*
-Bare sint på faren din?