Harry Potter - New and Improved

Emily:
*hører de prater der inne fra*
*kommer inn når hun hører lyden fra peisen*
-Jeg slenger klærne hennes i vask..
-Du får levere dem tilbake når du skal hente ungene eller noe..

Ather:
*snur blikket mot Emily*
*nikker kort*
- Ja... får gjøre det..
*sukker oppgitt*

Emily:
*skal til å gå, men ser noe plager ham*
*biter seg i leppa men går likevel*
*har en rar følelse i kroppen hver gang hun ser dem sammen*

Ather:
*går rolig inn etter henne*
- Ja.. så..
*trekker hendene over hodet*
- Faen.. vi som hadde en så fin kveld..
*studerer henne for tegn til å ville fortsette*

Emily:
-Ikke tenk på det..
*slenger Sinas klær til vask*
-Det nærmer seg sent uansett.
-Jeg må tidlig på jobb i morgen også..
-Jeg vurderte å bare dra hjem til meg selv. Det er nærmere jobben.

Ather:
*kjenner seg nokså skuffet*
*nikker stille*
- Javel..
*ser forskende på henne*
- Du blir så tar når hun kommer
*vil stikke hull på boblen*

Emily:
*stopper opp og ser på ham*
-Hun er ekskona di.
*rynker pannen*
-Ikke det engang, dere er bare separert..
-Beklager, men det er litt ubehagelig.

Ather:
- Selvfølgelig..
*legger hendene i lommene*
*smiler stramt*
*sukker tungt*
- Det er rart for meg og

Emily:
-Ja..
*senker blikket*
*syns det er litt ubehagelig å prate om*
*ser bort*
-Jeg får komme meg avgårde...
*setter bena mot gangen*

Ather:
*sukker tungt*
*smiler stramt*
- Ja..
*følger henne mot gangen*
*smiler forsiktig*
- God natt da.

Emily:
*skjønner ikke hvorfor han ikke prøver å stanse henne*
*kjenner det gjør henne enda mer urolig*
*legger kappen om skuldrene sine og smiler fort til ham*
*kysser kinnet hans etter et nølende sekund som farvel og går ut*

Ather:
- La meg følge deg i det minste..
*griper etter armen hennes*
- De kan gå til angrep på deg og

Emily:
*ser fort på ham og trekker opp staven sin*
-Ta det rolig, jeg vet hvordan å forsvare meg.
*smiler fort*
-Dessuten tenkte jeg ikke å gå.. ikke bekymre deg

Angela:
*håper besteforeldrene og moren glemmer at Theodin er oppe på hennes rom*
*pakker ut fra skolekofferten*
*slenger plagg etter plagg ned i skittentøyskurven*
-Det er dumt dere og ikke skal til Skottland..

Ather:
*smiler forsiktig mot henne*
- Bra.
*blunker til henne*
- God natt... jeg elsker deg.
*smiler rolig og sikkert mot henne*

Theodin:
- Ja..
*sitter på senga hennes*
*sukker stille*
*legger seg nedpå den*
- Veldig..
*kjenner en hard klump i magen med tanke på å dra tilbake til moren og Lewis*

Emily:
*stopper helt opp i bevegelsene sine*
*stirrer på ham lenge uten å si noe*
*føler seg helt tørr i munnen*
-Gjør du det, eller sier du det fordi du ikke vil at jeg skal dra?

Angela:
*snur seg til ham og legger armene om seg*
-Theo...
*går rolig nærmere sengen og setter seg ned ved ham*
-Hvorfor er det så ille egentlig?

Ather:
*stivner selv til når han ser reaksjonen hennes*
*rynker pannen hardt*
- Hva mener du?
- Tror du ikke jeg mener det?

Theodin:
*ser kort opp på henne*
*sukker tungt*
- Angie..
*setter seg opp*
- Så får jeg ikke se deg
*smiler lett*

Emily:
*legger hodet lett på skakke og smiler spakt til ham*
-Jo, det tror jeg.
-Men jeg tror også at dette har vært en rar kveld for deg.. for oss begge.

Angela:
*biter ikke på den*
*sukker og skyver seg bedre inn på sengen*
-De er foreldrene dine liksom.
-Hvorfor vil du ikke være med de?

Ather:
*ser sårt på henne*
*senker blikket*
- Okei...
*fnyser lett*
- God natt da
*skal til å lukke døra*

Theodin:
*biter kjeven hardt sammen*
- Manma er nå greit nok men...
- Hvor faen har han vært i ti år liksom !?

Emily:
-Ther, vent...
*holder ham igjen i armen*
*svelger og kjenner hun blir merkelig nervøs*
-Jeg elsker deg og...

Angela:
*trekker stille på skuldrene*
-Jeg vet ikke, men han er her nå.
*finner hånden hans med sin*
-Det er da noe?

Ather:
*ser lettet opp på henne*
*smiler spakt*
*nikker stille*
*trekker henne mot seg igjen og kysser henne mykt*

Theodin:
- Tror ikke på det..
*lar henne klemme hånda hans*
*fnyser*
*ser bort*
- Og med Therana.. som har vært så syk..

Emily:
*smiler varmere idet hun ser ham smile*
*legger hendene til kinnene hans og kysser ham tilbake*
-Jeg gjør det...
*kysser ham på nytt*

Angela:
*sukker og ser ned på hendene deres*
-Jeg vet det..
-Det er ikke så lett.
*svelger*
-Men de er jo familien din.

Ather:
*smiler varmere*
*legger armene om henne og klemmer henne tett inntil seg*
- Det gjør meg veldig, veldig glad
*hvisker mot øret hennes*

Theodin:
*rynker pannen hardt og brått*
- Guttene på leiren var familien min.
- Det har jeg blitt fortalt i mange, mange år.
- Fyrst Adrian er faren og herskeren min.
*ser uforstående på henne*
- En skal hedre og respektere faren sin... ikke ha lyst til å slå hodet hans mot en vegg

Emily:
-Meg også...
*legger armene rundt nakken hans*
*lener haken mot skulderen hans og sukker lett*
-Meg også.

Angela:
*blir helt stille*
*aner ikke hva hun skal si til det*
*holder blikket på hendene deres*
-Kanskje du kan bli med oss til Skottland.

Ather:
- Og nå vil jeg iallefall ikke sende deg hjem
*humrer lett*
*finner lippene hennes igjen*
*klemmer henne inntil seg*

Theodin:
*smiler stramt*
- Det tviler jeg på..
*ser bort*
- Jeg må vel hjem..

Emily:
*smiler spakt, men kommer på Sinas klær i vaskemaskinen*
*kjenner den urolige magefølelsen kommer tilbake*
-Vi har godt av å savne hverandre.
-Vi sees dessuten på jobb i morgen..?
*trekker seg fra ham etter nok et kyss*

Angela:
*sukker tungt*
*lener hodet mot skulderen hans og biter seg i leppen*
-Det går an å spørre...
*men vet han har rett*