Harry Potter - New and Improved

Sina:
*hever brynene lett*
-Javel...
*smiler spakt*
-Det visste jeg ikke.. jeg oppdaget dem i går kveld.
-Men han ble ikke skamfull nok til å gi seg tror jeg..

Ivroy:
*ser sårt på henne*
*senker blikket*
- Det er ikke første til Ruby...
*trekker på skuldrene*

Sina:
-Ikke første?
*rynker pannen lett*
-Hva mener du?

Ivory:
- Det har vært andre herrer som har sneket seg inn til henne..!
- Men Sina..!
*blir fortvilt*
- Du må passe på..sant?
- Ruby har ingen fiender fordi de enten er døde eller i fangehullet
*hvisker*
- Irna, fyrstens søster er ennå i fangehullet og hun er under forheksende! Helt paralysert... det er grusomt

Sina:
-Tro meg, jeg har ingen intensjoner om å gjøre Ruby til min fiende..
-Jeg vet hvordan det gikk med min søster.
*stoler ikke på at hun døde ved en tilfeldighet*
*svelger hardt til det hun sier*
-Er det sant..?
*hvisker*
-Herregud...

Ivory:
*ser sårt på henne*
- Vær hennes venn.
*svelger hardt*
- Hun er farlig..
- Den eneste hun hører på er fyrstinnen

Sina:
-Å være venner med henne tror jeg blir vanskelig.
-Hun hatet min søster, hun hater nok meg like mye..
*smiler stramt*
-Spesielt hvis hun har følelser for Ravel.
*sukker tungt*
-Åh, du aner ikke hvor godt det er å prate med noen..!

Ivroy:
- Da må det ikke bli siste gang
*smiler varmt*
*klemmer om hendene hennes*
- Jeg så at det var... anspent mellom deg og Therana?

Sina:
*smiler varmt tilbake*
*men kjenner smilet blekner når hun spør om Therana*
*nikker stille*
*vil ikke si noe mer om det*
-Har du snakket med henne?

Ivory:
- Nei..
*rister skremt på hodet*
- Herr Adrian takket meg for å skjenke vin til ham..
*ser nervøst på henne*
- Det virket som de snakker om meg
*vrir hendene nervøst sammen*
- Jeg håper ikke det betyr noe dumt

Sina:
*rynker pannen lett*
*liker ikke det hun sier*
-Ja...
-Han forventer vel at vi prater sammen på et eller annet tidspunkt.
-Du skal ikke se bort fra at han holder et øye med deg... da er det spesielt viktig at du ikke snakker mer med Xas!

Ivory:
*blir nesten på gråten*
- Ååå men Sina!
*legger hånda for munnen*
- Tror du det?
*hvisker forpint*

Sina:
-Han er jo ikke dum, Ivory..
*løfter hånden og stryker henne trøstende over armen*
-Du var forlovet med broren min.
-Nei du.. ikke gråt.
*kommer nærmere for å ta henne inn i armene*
-Bare ligg lavt..

Ivory:
*begynner å gråte*
*hikser skremt inn i hånda*
*lar henne omfavne henne*
*klemmer henne hardt tilbake*
- Du tror det vil gå bra?

Sina:
-Det kommer til å gå helt bra..
*men kjenner seg fryktelig usikker*
*stryker henne over ryggen*
-Steng peisen din når du kommer hjem, ok?
-Ikke ta imot brev, ikke gjør noe som helst som kan sette deg i fare.

Ivory:
*nikker stille*
- Javel..
*kjenner gråten letter noe*
- Jeg skal gjøre det..
*tørker kinnene*


Therana:
*sitter og leser brevet fra Lewis*
*kjenner den kalde tonen ikke overrasket henne*
*kan se andre har åpnet og lest det før*
*kjenner et søkk i magen når han skriver om Noira*
*stirrer lenge på brevet*
*reiser seg og går rådløst frem og tilbake*
*har en anelse om at Adrian blir sint men tar sjansen*
*oppsøker kontoret hans*

Sina:
*ser sårt på henne*
-Jeg er så lei for det.. vi skaper bare problemer for deg
*smiler trist*
-Si fra om det er noe jeg kan gjøre..

Adrian:
*ser opp idet det går i døren*
*smiler først, men ser alvoret i ansiktet hennes*
-Hva skjer?
*ser ned til brevet i hånden hennes*

Ivory:
*klemmer om henne*
- Dere er så snille..
*slipper henne rolig*
- Tusen takk..
*legger hodet på skakke*
- Det samme til deg

Therana:
*smiler stramt*
*legger armene om seg selv*
- Det er Noira..
*senker blikket*
*går bort og rekker ham brevet*
« Som om du ikke allerede har lest det..»
*iaktar ham mens han skummer over det*
- Er det arvelig? Jeg begynte i den alderen å...
*biter kjeven sammen*
- Få problemer med kreftene

Sina:
"Snille? Vi kan ha ødelagt livet for deg"
*svelger, men smiler tilbake og nikker*
-Takk..

Adrian:
*leser gjennom det, før han legger det fra seg*
*lener seg tilbake i stolen og ser alvorlig opp på Therana*
-Arvelig tror jeg ikke.. men vanlig er det nok.

Therana:
- Er det nok?
*ser bekymret på ham*
- Vet du ikke?
« Rafael vet..»
*men tørr og vil ikke gå til ham*

Ivory:
*smiler fort*
- Var... er alt bra med Abraxas?
*ser forsiktig på Sina*
- Det løste seg visst ikke med han og Therana

Adrian:
*ser på henne og smiler spakt*
-Du vet årsaken, Therana.
*løfter hånden og legger den om hennes*
-Hun savner deg nok.
-Har du pratet med henne i det siste?

Sina:
-Nei.. det gjør aldri det
*smiler stramt*
*sukker*
-De er to håpløse mennesker..
-Han var glad med deg.. jeg skulle ønske ting var annerledes for dere.

Therana:
« Så det er min feil!?»
*stirrer sårt på ham*
*trekker hånda til seg*
*biter kjeven sammen*
- Det der var faen meg så unødvendig!
*kjenner gråten tar over stemmen*
*snur seg og går mot døra*

Ivory:
*smiler stramt*
- Jeg er gift nå..
*smiler prøvende*

Adrian:
*rynker pannen og reiser seg*
-Therana!
*stenger døren for henne med én håndbevegelse*
*skyver stolen bort og kommer etter henne*
-Therana, du går ikke bare fra meg, hører du?

Sina:
*smiler varmere*
-Gratulerer!
*griper etter hånden hennes*
-Se der ja..
*smiler av ringen på hånden hennes*
-Gratulerer, Ivory..!

Therana:
*hører døra smeller igjen foran henne*
*presser bort tårene som siler nedover kinnene*
*snur seg tvert mot ham*
- Jeg går om jeg vil..!!
*roper mot ham*

Ivory:
*rødmer svakt og smiler*
- Takk.
*trekker på den ene skulderen*

Adrian:
*sukker irritert*
-Nei, det gjør du ikke.
*biter kjeven sammen*
-Jeg spurte bare om du hadde pratet med henne i det siste.
-Har du det, eller ikke?

Sina:
*ser hun rødmer og smiler svakt*
*tar det som et godt tegn*
-Og du er lykkelig?
*smiler spakt til henne*