Harry Potter - New and Improved

Sina:
-Nei...
*har tenkt seg frem til såpass*
*stryker ham rolig over håret*
-Hvor mange?
*ser sårt på ham*

Ravel:
*sukker og ser bort*
*biter kjeven hardt sammen*
*lener seg frem over lårene*
- Fjorten... er det vel..

Sina:
*kjenner varmen forsvinner når han trekker seg unna henne*
*ser på ham fra siden*
*rynker pannen hardere*
-Fjorten...?
*forstår bedre hans opptatthet av et barn nå*
*presser leppene sammen*
*strekker hånden frem og stryker ham lett en gang over ryggen*
-Jeg er så lei for det.

Ravel:
*stirrer ned på hendene sine*
*biter kjeven hardt sammen*
*hever øyenbrynet*
- Ja..
*snur blikket mot henne*
- Så jeg er redd... virkelig redd dette ikke går..
*legger hånda mot magen hennes*

Sina:
*nikker stille*
*kjenner det er vanskeligere å håpe på å miste barnet når han sier det*
*legger hånden over hans*
-Jeg skal gjøre mitt ytterste for å sørge for at det går.
*smiler spakt til ham*
-Og hun er sterk.. det føles bra.

Ravel:
*nikker rolig*
*smiler stramt*
- Takk.
*mildner i blikket*
- Jeg elsker deg Sina
*bøyer seg mot henne og kysser henne mykt*

Sina:
*møter leppene hans villig*
*legger armene om nakken hans*
*kysser ham mykt tilbake*

Ravel:
*klemmer henne mykt mot seg*
*kysser henne mykt og vått*
*lar tårene renne mot ansiktet hennes*

Sina:
*rynker pannen når hun kjenner det våte mot fingrene sine*
-Ravel...
*trekker ham rolig fra seg*
*tørker kinnene hans og svelger*
-Ravel.

Ravel:
*finner skulderen hennes*
*klemmer seg mot den*
*lot henne se nok tårer*
*presser dem bort igjen*
*lar henne trøste ham*
- Jeg elsker deg
*hvisker stille*

Sina:
*svelger og kjenner det er vanskelig å skulle lyve om akkurat det*
*legger hendene rundt ryggen hans og klemmer seg til ham*
-Vi klarer dette....

Ravel:
*kjenner både en lettelse og en skuffelse over at hun nå er ærlig*
*klemmer om henne*
- Ja..
*holder tett om henne en stund til*
*trekker seg forsiktig fra*
- Jeg får la deg skrive brevet
*smiler stramt*

Sina:
*nikker og smiler svakt til ham*
*strekker seg opp etter et kyss til*
-Takk..
*reiser seg med hånden mot magen og går for å sette seg ved skrivebordet ved vinduet*

Ravel:
*kysser henne mykt tilbake*
*smiler svakt for seg selv*
*humrer lett når hun legger hånda mot magen*
*lukker døren bak seg*

Sina:
*skriver til Therana og inviterer henne på besøk*
*men har en følelse av at hun kommer til å si nei uansett*
*husker smertefullt hvordan de skiltes sist*

Therana:
*kjenner det går kaldt nedover ryggen når tjeneren kommer med brevet*
*smiler stramt og tar imot det*
*hører ungene putrer fra vuggene*
*lar brevet hvile i fanget*
*holder blikket stivt på ungene*
*hørt hoffdamene snakke om Ravels aften hele formiddagen*

Adrian:
*legger sønnen rolig ned og kommer nærmere henne*
-Therana?
*rører henne ikke*
-Hvem er det fra?

Therana:
*skvetter til når han snakker til henne*
*fomler med brevet*
*ser seg nødt til å åpne det*
*ser kort på det*
- Sina.
*rekker ham stivt brevet*
*snur blikket igjen mot vuggene*

Adrian:
*tar det imot, men krøller det sammen så snart han har lest det*
-Du skal ikke dit.
*går mot peisen for å kaste det inn*

Therana:
*kan høre det undertrykte raseriet i ham*
*holder blikket stivt på vuggene*
*biter kjeven sårt sammen*
*kunne virkelig ønske hun hadde Sina her*
- Neivel..
*hvisker stille*
« Enda en straff...»

Adrian:
*stirrer inn i flammene til brevet forsvinner*
-Hun får komme hit om hun vil se deg.
-Men du skal ikke til Ravels palass.
*freser mellom leppene*

Therana:
*lukker øyene sårt*
*svelger hardt*
« Han kommer ikke til å tørre å sende henne hit»
*snur blikket igjen mot ungene*
*hører datteren klynker*
*spretter opp og står ved siden av vuggen*
*kan se datteren vrir på seg men sover videre*
*sukker tungt*

Adrian:
*snur seg og ser på ryggen hennes*
*legger armene i kors over brystet sitt*
-Har du pratet med ungene dine hjemme i det siste..?

Therana:
*legger dynen bedre til rette på datteren*
« Kan du holde kjeft!?»
*retter seg forsiktig opp*
- Jeg har sendt noen brev ja.
*biter kjeven sammen*
- Vil du at jeg skal fortelle deg det du allerede vet står i de brevene?
*sender ham et kort blikk*

Adrian:
*biter kjeven hardt sammen*
*knytter hendene før han slipper dem rolig*
-Du får tro hva du vil.
*smiler stramt til henne*
*kommer rolig nærmere for å se ned på tvillingene*
-Navnedagen deres nærmer seg.
-Har du klart å sirkle inn alternativene?