Harry Potter - New and Improved

Therana:
*knytter seg når han kommer nærmere*
*sårer ham at han er så hard og kald*
*snur blikket ned mot ungene*
- Nei... det er vanskelig.
*ser rolig ned på datteren og sønnen*
*smiler spakt*
- Og du?

Adrian:
*humrer lavt*
-Stoler du på meg med den avgjørelsen igjen?
*kan ikke huske sist de sto så nærme*
*føler likevel at det er flere kilometer mellom dem*

Therana:
*ser fort opp på ham*
*smiler forsiktig*
- Pia er nå fornøyd hun.
*snur blikket mot ungene igjen*
- Jeg er virkelig blank.
*blir stram i blikket*
« Hva om de dør? Hvorfor sette navn på dem?»

Adrian:
*smiler spakt tilbake når hun smiler til ham*
*men får ikke holdt blikket hennes lenge*
-Jeg skal tenke på det...
-Men jeg stoler på at du sier fra dersom det er noe du ikke liker.

Therana:
- Alltid.
*smiler spakt*
*løfter blikket fort mot ham igjen*
- Du tar jenta under ditt navn også?
*ser forskende på ham*

Adrian:
*rynker pannen litt forvirret av spørsmålet*
*holder blikket hennes*
-Ja.
-Selvsagt.

Therana:
*kjenner en dyp lettelse for å ikke måtte skilles med henne og*
*mildner i blikket*
*legger hånda si over hans*
*klemmer lett*
*snur blikket ned mot ungene*
- Jeg hadde ikke trodd hun skulle overleve

Adrian:
*smiler varmt og klemmer lett tilbake om hennes hånd*
-Nei.. det så skummelt ut en stund.
*ser på henne før han følger blikket ned mot barna*
-Men de er sterke og fine nå, begge to..

Therana:
*kjenner varmen fra hånda hans*
*tørr knapt vise hvor letter hun er for at han ikke slipper*
*kjenner øynene fylles med tårer*
*gisper etter luft og prøver å hindre tårene som brått bobler i henne*
*griper tak i vuggen og prøver å kontrollere pusten*
« Ikke nå igjen..!!»
*kjenner anfallet river i henne*

Adrian:
*rynker pannen og trekker hånden sin ut av hennes*
*kommer nærmere og legger en hånd mot korsryggen hennes*
*ser bak seg og roper etter hjelp fra tjenerne*
*legger armene om henne og får henne bort fra barna og til sengen*
-Therana..

Therana:
*i ferd med å få igjen pusten i det han legger armene om henne*
*kjenner panikken blusser opp igjen*
*har nok med å ikke besvime på veien til sengen*
*føler hendene hans brenner mot kroppen*
*vil vri seg ut av grepet men har ikke krefter nok*
*gulper etter luft*
*kan se to pleiere kommer inn*
*lukker øynene og legger seg ned i sengen*

Adrian:
*kan merke at hun prøver å kjempe imot ham*
*slipper henne så snart hun er nede på sengen*
*tar et par steg bort så hjelpen kan komme til*
*biter kjeven sammen og ser bekymret på fra siden*

Ivory:
*ser rolig ned på Therana*
*legger hånda mot hodet hennes*
- Sånn..
- Du er så flink..
*smiler forsiktig ned mot henne*
- Senk pulsen din.
*ser kollegaen legger fingrene mot blodårene hennes*
- Sånn.

Therana:
*glad noen tar styringen*
*klarer å roe seg noenlunde ned*
*blir liggende i flere minutter*
*kjenner seg fullstendig utmattet*
*kan ikke se Adrian fra sengen*
*hikser stille*

Adrian:
*går ut fra værelset mens de tar seg av henne*
*vet ikke hvordan hun vil reagere på å ha ham rundt seg*
*kjenner fortvilelsen river i ham og lokker frem sinnet igjen*
*ser opp idet de to damene kommer ut*
-Hva er det som skjer med henne?

Ivory:
*kommer ut til ham*
*ser den andre pleieren blir blek og ikke får frem et ord*
*fikler med hendene bak ryggen*
*prøver å holde seg stram i ryggen*
- Hun... hun får panikkanfall herre
*smiler prøvende*
- Hun lærer nok å kontrollere dem.

Adrian:
*møter blikket hennes og nikker alvorlig*
-Ja.
*biter kjeven sammen*
*forbanner Ravel inni seg*
-Hun burde ikke trenge det i utgangspunktet...
*mumler*
-Vel, takk mine damer.
*smiler stramt og gjør tegn til å gå inn igjen*

Therana:
*hører på fottrinnene at Adrian kommer inn*
*snur blikket sakte mot ham*
*puster hyppig og tungt men kjenner hun har kontrollen*
*lukker øyene sårt*
*kjenner skammen brenner i henne*
« Han kom inn igjen denne gangen..»

Adrian:
*fyller vannglasset hennes*
*setter seg rolig ned*
*kan se at hun ikke vil se på ham*
*rekker henne glasset rolig*
-Hvordan føler du deg?

Therana:
*åpner øynene*
*ser rolig på vannglasset*
*setter seg forsiktig opp*
*bruker tid på å svare*
- Bedre..
* tar i mot vannglasset med skjelvende hender*
*tar en slurk*
*hører brått datterens rå latter*
*løfter blikket*

Sophia:
*kommer løpende inn før ammen*
- Neineinei!
- Ikke ta meg!
*gliser*
*rød i kinnene og skitten på kjolen*

Adrian:
*snur seg og smiler spakt av datteren*
*men er ikke mye smil å se når han ser mot ammen*
-Ta henne med utenfor.
*smiler stramt*
*før han brått ser over på Therana*
-Med mindre du vil ha henne her.

Sophia:
*kommer løpende mot dem*
*flirer svakt*
*ser spørrende og avventende på faren*
*kommer nærmere*
*gliser lurt*
- Bø!

Therana:
*smiler svakt men varmt mot datteren*
*drikker resten av vannet*
- La henne bli..

Adrian:
*strekker seg frem og løfter jenta opp*
*kan se at ammen trekker seg beskjedent ut*
*overøser Sophia med kyss på ansiktet og i håret*
-Tror du at du kan skremme meg?
*humrer*
-Tøysejente..!

Therana:
*smiler varmt når hun ser hvordan datteren prøver å unngå kyssene hans*
*kjenner det roer henne*
- Hun som er så kilen..
*rister stille på hodet*
- Hva gjør pappa med deg?
*hører hun hyler ut i latter*
*flirer med*
*ser varmt på Adrian*
*smiler spakt*

Adrian:
*kjenner det er beroligende å kjenne Theranas varme blikk*
*humrer og klemmer godt om datteren*
-Rampejente..
*kysser henne i håret*

Therana:
*skvetter til når tvillingene våkner også*
*gjør tegn til å reise seg*
*ser ammene kommer inn*
- La meg mate dem.
*synker ned igjen i sengen*
*får dem i sengen med seg*