Harry Potter - New and Improved

Therana:
*smiler sårt opp til ham*
- Ja..
*kremter bort tårene*
- Du plager meg ikke..
*ser plager på ham*

Abraxas:
-Nei.. neida, det var ikke sånn jeg mente det.
*smiler spakt til henne*
-Sorry.
*trekker opp staven og peker den på bildet*
*har snart to i hånden*
-Takk..
*rekker originalbildet tilbake til henne*

Therana:
*tar fort i mot bildet*
*trekker det inn i kappen igjen*
*slipper armen hans*
*snur blikket mot ungene*
- Hvis... noe skjer.. og ungene..
*svelger hardt*
- Vil du se etter dem da?

Abraxas:
*vil si at ingenting kommer til å skje*
*men kan ikke love det*
-Selvfølgelig.
-De har en hel landsby som ser etter dem, du vet det?
*smiler spakt til henne*
-De har det fint...

Therana:
- Ikke undervurder Ruby og Ravel.
*klemmer armene om hverandre*
*biter kjeven hardt sammen*
- Jeg er redd.. for hva som.. kan skje eller skjer..
*drar hånda slitent igjennom håret*
*maserer tinningen*

Abraxas:
-Jeg vet det.
*møter blikket hennes*
-Men vi gjør alt vi kan for at ingenting skal skje.
*smiler spakt*
-Stol på oss.

Therana:
*ser sårt på ham*
*lukker øynene sakte*
- Jeg stoler ikke på noen.. husker du?
*smiler stramt*
*snur blikket mot ungene igjen*

Abraxas:
-Bare på Adrian?
*ser ned på henne*
*rynker brynene lett*
-Du ser ut til å stole på ham..

Therana:
*blir hardere i blikket*
*ser kort på ham*
- Nei.. ikke ham heller.
*trekker seg et skritt bort*

Abraxas:
-Ana..
*sukker*
*kan se hun ikke likte det*
-Unnskyld.
*legger bildet av datteren i bukselommen*

Therana:
- Må du nevne ham hele tiden..?
*ser forskende på ham*
- Hvorfor må du det?

Abraxas:
*biter kjeven sammen*
*ser bort fra henne*
-Fordi jeg tenker på ham hele jævla tiden, Therana.
-Han hjemsøker tankene hver bidige minutt.
-Han har tatt alt som noengang har betydd og betyr noe for meg, vekk fra meg.

Therana:
*kjenner en synkende følelse i brystet*
- Ungene dine er her.
*senker blikket*
« Jeg er her...»

Abraxas:
*rister på hodet*
-Ikke alle.
*presser leppene sammen*
-Men beklager.. jeg skal ikke nevne han igjen slik om det plager deg.

Therana:
*ser trassig på ham*
- Tre av mine er i hans grep
*freser*
*synes han er dypt urettferdig*
- Du er ikke den eneste som lider!
*snur seg for å gå fra ham*

Abraxas:
*tar tak om hånden hennes før hun får gått*
-Jeg vet det!
*snur henne til seg igjen*
-Jeg prøver ikke få det til å handle om meg, men du spurte!
-Jeg vet godt at du lider og, Therana, du trenger ikke minne meg på det

Therana:
- Tror du jeg dro frivillig!?
*ser sårt på ham*
*lar ham holde henne igjen*
*føler hun har forsvart seg hundre ganger*
*prøver å roe seg ned*
- Ja jeg spurte... men du er like anklagende mot meg som mot Sina nå!

Abraxas:
*ser ned på henne*
*slipper rolig taket om hånden hennes når han skjønner hun ikke skal stikke igjen*
-Jeg anklager deg ikke for noe.
*prøver å holde seg rolig, vet hun vil stikke hvis han roper*
-Jeg er sint, ok, men det er ikke på deg

Therana:
- Selvfølgelig er du sint på meg!!
*ser anklagende på ham*
- Du tror jeg er hodestups forelsket i Adrian..!
- At jeg valgte ham fremfor deg..!

Abraxas:
*rynker pannen lett*
-Vel...
*blir litt satt ut*
*trekker på skuldrene*
-Kanskje jeg var litt sint. Men ikke nå lenger.

Therana:
*holder blikket hans*
- Fint..!
*tror overhodet ikke på ham*
*kan se det lyser sjalusi av hele ham*
*blir stille og legger armene om seg selv*
*drar en hånd igjennom håret*
*sukker stille*
- Pizza da..?

Abraxas:
*nikker*
-Pizza.
*smiler spakt til henne*
-La oss gå før Sina og Lewis spiser opp all osteskorpen
*himler med øynene*

Lewis:
*setter frem den første av flere pizzaer*
*ser kort opp mot Sina*
*smiler varmt*
- Jeg håper den ble knasende nok for deg
*flirer*
- Det skal ikke mangle på ost!

Sina:
-Nei, jeg ser det...
*tar et stykke og smiler fort til ham*
-Takk. Dette var snilt av deg.
*ser fort mot sønnen på teppet, og smiler svakt av at han leker så fint*

Lewis:
*smiler lurt mot henne*
*ser ned på gutten*
*humrer lett*
- Han vokser veldig fort.
- Skjønneste karen