Harry Potter - New and Improved

Sina:
*ser raskt ned idet han tar på henne*
-Jeg vet ikke.
*lar ham holde hånden der*
-Jeg må bli her...
-Selv om han er død, er jeg i fare på grunn av frøet han plantet i meg.
*prøver å smile ironisk, men kjenner hun helst vil gråte*
-De kan ha ville tak i henne..drepe henne.

Ather:
*smiler sårt*
*stryker henne rolig over magen*
- Det er bedre enn alternativet.

Sina:
*blir varmere i blikket*
-Ja..
*nikker rolig*
-Jeg får i det minste beholde henne.
-For første gang tillater jeg meg selv å fantasere om å holde henne..
*ser forskende på ham*
-Det er vel bra?

Ather:
- Selvfølgelig
*blir varmere i smilet*
*stryker henne fortsatt over magen*
- Hun får det bra

Sina:
-Jeg håper det...
*nikker rolig*
*blir stille en stund*
-Hør, jeg...
*svelger*
*føler hun skylder ham en forklaring*
-Kvelden jeg forsvant igjen.. vit at jeg ikke dro av fri vilje.
-Han overtalte meg ikke til å bli med, han tok meg.

Ather:
- Jeg skjønte det..
*ser rolig på henne*
*klemmer stille om henne*
- Tenk nå ikke på det

Sina:
-Det er det eneste jeg har tenkt på de siste ukene.
-At barna har trodd at jeg forlot dem villig.
*prøver å svelge klumpen i halsen bort*

Ather:
- De trodde ikke det
*ser alvorlig på henne*
- Jeg var der.. jeg snakket med dem.
*hever øyenbrynet*
- De bærer ikke noe nag til deg

Sina:
*nikker raskt og smiler fort til ham*
*tørker kinnet sitt fort*
-Fint.
-Angela ble så glad da hun hørte at han er død..
*svelger tungt*

Ather:
- De ser en ende..
*smiler sårt*
- Jeg er redd vi vet det ikke går så fort over.
*sukket tungt*

Sina:
-Ja...
*smiler trist til ham*
-Jeg vet det.
-Og Therana er fortsatt et vrak, forståelig nok.

Ather:
- Ja der er det ikke utsikt til bedring heller
*smiler sårt mot henne*
*hever øyebrynet svakt*
- Men vi får håpe.

Sina:
-Nei...
*smiler spakt og nikker*
*ser inn i øynene hans og smiler varmere*
-Det er godt å prate med deg.
-Jeg har savnet deg.

Ather:
- Jeg har savnet deg og.
*smiler fort mot henne*
- Det er virkelig godt å ha deg her.. iallefall nå..
*senker blikket*

Sina:
-Ja...
*svelger tungt*
*finner hånden hans og klemmer hardt om den med begge sine*
-Men du har mange rundt deg, du vet det..?
-Du er ikke alene.

Ather:
- Jeg vet det...
*smiler sårt mot henne*
*lar henne klemme hånda hans*
- Det gjør det ikke enklere.

Sina:
-Kanskje ikke for deg..
-Men det hjelper oss om du lar oss hjelpe.
*smiler prøvende til ham*

Ather:
*ser kort på henne*
*smiler stramt*
- Men at Ravel er død er gode nyheter.
- Ting vil bli roligere iallefall

Sina:
*blir stille når han tar opp Ravel igjen*
*trekker hånden sin sakte ut av hans og nikker kort*
-Jeg håper det.
*smiler spakt*

Ather:
- Lov meg en ting..
*ser forskende på henne*
- Bruk tid på deg selv nå.. og barna

Sina:
-Ja..
*kjenner hun brått blir irritert*
-Hva annet skal jeg gjøre?
*smiler kort mot ham*
-Jeg er stuck her.. alene.

Ather:
- En ting er å si det..
*smiler forsiktig*
- En annen ting er å gjøre det..
*senker blikket*
- Du må være sterk nå

Sina:
*presser leppene sammen*
*er stille en lang stund*
*ser bort og nikker kort*
-Jeg prøver veldig hardt på det.
*ser tilbake i øynene hans*

Ather:
*smiler forsiktig mot henne*
- Du prøver ikke.. du er sterk
*legger hodet svakt på skakke*
- Det klarer du..
*stryker hånda over låret hennes*

Sina:
-Jeg er bare sterk fordi jeg har dere.
-Hvis du..
*trekker pusten og ser sårt på ham*
*klarer ikke å fullføre setningen*
-Og ungene kan ikke bo her..