Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
*ser etter ham og rister oppgitt på hodet*
-Forbanna idiot...
*sukker*

Emily:
*kommer inn til Ather med to kopper kaffe*
*smiler spakt til ham*
-Hvordan gikk det..?

Therana:
*hører døra går opp bak seg*
*hører det på skrittene at det er Lewis*
*blir stående med ryggen til ham*
*knytter hendene*

Ather:
*åpner øynene og ser smertetungt på henne*
- Takk elskling.
*tar i mot koppen*
*sukker tungt*
- Jo.. fint

Emily:
-Mm..
*setter seg ned ved ham*
*kan se at han har det vondt*
*kjenner det gjør vondt for henne og*
-Skal vi dra hjem..?

Ather:
- Ja.
*biter kjeven sammen*
- Om en stund.. det går ikke nå.
*holder kaffikoppen*
*nipper til den*
- Hvordan går det med deg?
*kjenner svetteperlene i pannen*

Emily:
-Fint..
*kremter lavt*
-Går det bra med Sina, eller?
-Hun virket litt...
*ser ned i kaffen og trekker på skuldrene*
-Distrahert.

Ather:
- Sa hun noe til deg?
*studerer henne*
- Hun virket veldig emosjonell..
*sukker stille*
- Du får unnskylde henne Emily.

Emily:
-Ja..
*smiler fort til ham*
-Jeg skal la det gå.
*snurrer kruset sakte og ser kaffen skvulper rolig*

Ather:
*rynker pannen svakt*
- Hva sa hun da?
*hever øyenbrynet*

Emily:
-Vel, hun sa ikke så mye.
-Men det var åpenbart at hun ikke likte at jeg var med Cario.
*ser fort på ham*
-Og det jo helt forståelig, hun har vært lenge borte og det må være vanskelig å se ham med noen andre, men..
-Hun rev ham nærmest ut av armene mine

Ather:
*rynker pannen hardt*
*sukker tungt*
- Ja..
*biter kjeven sammen*
- Det er jo sant da men..

Emily:
-Jeg mente ikke å gjøre henne opprørt.
*ser opp på Ather igjen*
-Men hun gjorde Cario ganske fussete..

Ather:
*smiler sårt*
- Ja...
*biter kjeven sammen*
- Det vil jeg tro..
*snur blikket mot døra*
*rynker pannen*

Emily:
-Det var krangling på gang der ute.
*følger blikket hans*
-Vil du jeg skal sjekke?

Ather:
*sukker oppgitt*
- Ingen i familien har lært seg å snakke sammen
*rister på hodet*
- Nei.. ikke bry deg..
*snur blikket mot henne*
- Vil du hjem?

Emily:
*vil ikke tvinge ham bort fra familien sin*
-Vi kan bli om du vil.
*smiler svakt til ham og strekker seg etter hånden hans*
*klemmer lett om den*

Ather:
*sukker tungt*
*klemmer om hånda hennes*
- Jeg vil ikke at de skal se meg slik som dette..
*biter kjeven sammen*
*hører brått rytmisk dunking i veggen*
*rynker pannen hardt*

Emily:
*rynker brynene og veksler et blikk med ham*
-Fra krangling til kos?
*smiler stramt*

Ather:
*sukker oppgitt*
*drar en hånda igjennom håret*
*snur blikket mot Emily*
- Beklager virkelig bavianene jeg slektes på...
*himler med øynene*

Emily:
-Ikke tenk på det.
*løfter hånden hans til munnen sin og kysser den lett*
*smiler spakt til ham*
-Jeg elsker deg uansett.

Ather:
*smiler varmt mot henne*
- Jeg elsker deg også..
*klemmer hardere om hånda hennes*
*kjenner tankene på hva ungene sier når han forteller om sykdommen får smilet til å falme*
- Ungene... de burde få vite..
*hører bankingen fra naborommet forsvinner like brått som den dukket opp*

Emily:
-Ja...
*ser fort mot veggen igjen og rynker brynene*
-Jeg kan se om jeg finner dem?
*smiler spakt til ham og slipper hånden hans*
*reiser seg rolig*

Ather:
- Det er bedre jeg forteller det..
*ser opp på henne*
- Enn at de hører noen andre snakker om det..
*kjenner magen synker på tanken*

Emily:
-Ja..
*smiler spakt og nikker*
-Jeg tror du har rett.
-Jeg skal finne dem til deg.
*bøyer seg ned og kysser pannen hans før hun går*

Ather:
*griper om haken hennes*
*legger lippene sine mot hennes*
*holder henne igjen*
- Takk.
*smiler sammenbitt mot henne*
*lar henne gå*

Emily:
*finner jentene og ber dem bli med henne*
*ber dem gå inn før henne*
*går sakte mot naborommet og banker rolig på*