Harry Potter - New and Improved

Lewis:
*ser kort ut etter en vakt*
*ser han nikker*
*sukker tungt og drar hendene igjennom håret*
- Jeg skal ta kverken på Theodin når han er tilbake..
*banner rasende*
- Han gjorde det samme når han var liten
*freser*
- Immiverte rundt

Abraxas:
-Han vil bare ha moren sin
-Det er ikke så rart
*stryker hånden over jentas hode*
-Hva faen skal jeg gjøre nå..?
-De kommer sikkert til å lete etter henne.

Lewis:
*ser ned på den lille jenta*
*vil kaste opp av situasjonen*
- De kommer til å be om henne tilbake...
- I bytte mot Theodin..
*biter kjeven sammen*
- Mest sannsynlig..
*sender datteren et kort blikk*

Abraxas:
*banner lavt under pusten*
*får flasken og begynner å mate henne*
*rister stille på hodet*
-Faen...
*kan ikke se for seg å gi henne fra seg engang*

Noira:
*får forferdelig dårlig samvittighet*
*ser sårt på faren og Xas*
- Unnskyld..
*hvisker*

Lewis:
*ser over på datteren*
*sukker tungt*
- Theodin kommer ikke til skade..
*såpass sikker*

Abraxas:
-Det ordner seg, Noira
*smiler fort til henne*
*men aner virkelig ikke hvordan det skal det*
*trekker ut stolen ved siden av seg*
-Her.. vil du prøve å mate henne?

Lewis:
*har lyst å glefse at de ikke trenger å bli vant med henne der*
*ser vakten kommer tilbake*
*reiser seg kjapt og går ut*
*ser Theodin kommer lengre nede i gangen*
*kjenner lettelsen tar over for sinnet og skremselene*
*legger armene om sønnen og klemmer ham hardt*

Abraxas:
*ser opp og følger Lewis med blikket når han går ut*
*kjenner lettelsen sprer seg i hele kroppen når han hører det er Theodin som er tilbake*
*er nesten på gråten*
-Du skal ingen steder.
*drar en finger over Lives panne*
-Takk, Noira... Du er en levende engel..

Noira:
*ser lettet mot broren*
- Da har mamma litt rett... hun har kontroll på Adrian..
*snur blikket mot Live*
*smiler varmt og stolt*

Abraxas:
*rynker pannen av det Noira sier*
-Live er ikke Adrians barn...
-Han bryr seg nok ikke særlig med henne, Noira
-Adrian er farlig... Glem ikke det
-hadde dere fått med dere Sophia, hadde det ikke vært så lett

Theodin:
*kjenner faren går fra å klemme ham til å mose ham*
*kjenner sjokket fremdeles sitter i*
*får seg en tordentale uten like av faren*
*kan se Abraxas uttrykk*
*kjenner talen preller av*

Noira:
- Hun løp mot mamma bare..
*senker blikket*
*sier ikke mer*
*hører farens tordentale høyt og tydelig

Abraxas:
*møter Theodins blikk*
*ser takknemlig mot ham*
*har tenkt å takke ham skikkelig, men lar Lewis kjefte først*
*vet han hadde hatt samme reaksjon om ungene hans hadde funnet på noe så dumt*
-Jeg er snart tilbake, Noira..
*reiser seg med Live og går for å kontakte foreldrene*
*ber dem ta med Alexander og alt barneutstyret de kan finne*
*tviler på at han tør å ta med seg Live utenfor basen med det første*

Lewis:
*ser fra sønnen til datteren*
*biter kjeven sammen*
- Værsåsnill å ikke gjør det igjen..!!
- Da..
*legger armene om dem begge igjen*
- Faen.. ikke skrem meg slik
*freser*
*om mulig like frustert som fyrsten over hvor dårlig sikkerheten fungerer*

Larissa:
*kommer i hui og hast*
*forsto ikke brevet til sønnen med en gang*
*kan se at det er skrevet i affekt, at teksten er rotete og full av skrivefeil*
*men innser etter en stund hva han prøver å si*
*får overtalt seg inn i basen med mannen og Alexander på slep*

Sencario:
*bærer det han kan sammen med Alexander*
*sendte bud videre til Sina*
*går kjapt innover de lange underjordiske gangene*
- Der er han.
*smiler sårt mot sønnen*
- Nå.. hvor er hun?
*smiler varmt*

Abraxas:
*får morens ene arm rundt nakken*
*lar henne klemme ham et par sekunder*
*svelger tungt og klemmer bedre om Live*
-Kan du undersøke henne, far?
*ser bedende på ham*
-Jeg.. jeg syns hun er så liten..!

Sencario:
*flytter blikket ned på den lille*
*rynker pannen svakt*
- Hun er liten..
*overtar henne i den ene hånda*
*legger hånda si på magen hennes*
- Hun følger med blikket.. tar hun mat?
*ser rolig på sønnen*
- Du var også liten når du ble født
*smiler beroligende*

Abraxas:
-Hun spiste nettopp.. med stor iver.
*legger armen om sønnens skuldre og klemmer om ham*
*kan se at han ser nysgjerrig mot jentungen*
-Men hun er ikke nyfødt far, hun er et par måneder nå.
*biter kjeven sammen*

Sencario:
- Ja.
*ser rolig ned på jenta*
- Jeg kan ikke garantere for at hun ikke får senskader..
*ser over på Abraxas*
- Men hun ser ut til å fungere som hun skal..
*rynker pannen svakt*
- De har nok gjort det de kan

Larissa:
*henger over Sencarios skulder for å se henne bedre*
*smiler varmt av jenta*
-Hvordan gikk dette til?
*ser spørrende på sønnen*

Abraxas:
-Theodin og Noira...
*smiler stramt*
-De dro for å få tak i Therana.
*rister lettere oppgitt på hodet*
-Lewis ble forbanna...

Sencario:
*stanser opp*
- Vent..
*ser forskende på ham*
- Therana?
*rynker pannen hardt*
- Hvor er hun?

Abraxas:
*rynker brynene lett*
-Faen, vet dere det ikke?
*ser fort ned på sønnen*
-Ja, bare gå og finn Theodin du..
*ser tilbake på dem*
*smiler stramt*
-Dere kan vel prøve å gjette..
*kan se at moren blir litt hvitere i ansiktet*

Sencario:
*sukker tungt*
*ser ned på den lille jenta*
- Og de kom fra det...?
*rynker pannen hardt*
*overrasket*
- Det hadde jeg aldri trodd

Abraxas:
-Noira hoppet inn i peisen med Live.
-Theodin kom nå nettopp..
-Jeg antar Adrian ikke er så interessert i å beholde henne..
*snur seg idet han hører skritt, og smiler fort mot søsteren*
-Rene familietreffet jo..

Larissa:
-De to barna der altså...
*sukker lavt*
*legger armen om datteren når hun kommer bort*
-Hvordan går det jenta mi?
*får ikke noe svar på spørsmålet, ser hun er for opptatt av det lille barnet*

Sina:
-Herregud, Xas...
*ser opp på broren og smiler spakt*
-Ingen tvil om at hun er din..

Lewis:
*står noe i bakgrunnen*
*kjenner Noira klemmer seg inntil ham*
*legger armene om henne*

Noira:
- Det var ikke meningen å få deg sint..
*hvisker stille*
*ser skrått opp på faren*

Lewis:
*sukker tungt*
- Jeg ble så redd Noira..
*ser sårt ned på henne*
*klemmer henne bedre inntil seg*
*hører Theodin forteller om begivenheten til Alexander*
*ser seg irritert over skulderen*

Sencario:
*smiler varmt mot Sina*
*ser rolig over på sønnen*
- Men hva vil dette bety?
*rynker pannen svakt*
- Ikke for å fjerne gleden men..