Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
-Jeg aner ikke...
*rister stille på hodet*
-Jeg vet ikke om jeg tør å dra herfra med henne.
*ser alvorlig på foreldrene*

Sencario:
- Nei.. gjør ikke det i første omgang.
*smiler stramt*
- Er det mulig å få en dialog med Therana?’
*rynker pannen lett*

Abraxas:
-Jeg vet ikke...
*rekker ut armene for å få datteren tilbake*
*kjenner seg brått roligere med henne i armene*
-Jeg tviler på det.

Sina:
*unnskylder seg mens de prater*
*går bort for å se til Noira*
-Går det bra med deg, vennen..?

Lewis:
*står som en hauk like ved*
*smiler stramt mot Sina*
*holder blikket på Noira*
*lytter til samtalen mellom Theodin og Alexander*
*kan høre sønnen skryter av sin egen innsats mot Adrian*
*kjenner det bekymrer ham*

Noira:
*ser rolig opp på Sina*
*nikker stille*
*ser ned på hendene sine*
- Mamma ble ikke emd

Sina:
*smiler fort tilbake til Lewis*
-Nei..
*setter seg ned ved Noira*
*ser forskende på henne*
-Ville hun ikke?

Noira:
*rister på hodet*
- Nei...
*biter seg i lippa*
- Hun sa bare at vi måtte dra.

Sina:
-Jeg er lei for det...
*vet virkelig ikke hva hun skal gjøre*
*legger forsiktig armen om Noira*
-Men du vet at mamma er syk, sant?
-Hun kan ikke noe for måten hun oppfører seg på akkurat nå.

Noira:
- Jeg tror ikke mamma er så syk som dere sier..
*ser kort opp på Sina*
- Jeg tror hun vil være der..
*biter kjeven sammen*

Sina:
-Det er ikke normalt.
*men vil ikke prate mer om det*
*ser Noira er villig til å forsvare moren til det uendelige*
-Så flink du var som fikk Live ut.
-Det var veldig modig gjort av deg.

Noira:
*senker blikket*
- Ja..
*smiler spakt*
- Men dumt og...
*løfter blikket og ser faren følger med*
*trekker på skuldrene*
- Xas ble veldig glad
*hvisker stille*

Sina:
-Det var dumt å dra dit i utgangspunktet, men rett å ta henne med dere tilbake.
-Og ja..
*ser opp mot broren*
-Abraxas ble veldig glad.
*smiler varmt ned mot henne*

Noira:
*smiler svakt, lurt*
*holder blikket på Abraxas*
*blir varmere i smilet*
*hører faren kommer bak dem*

Lewis:
*sukker stille*
- Så..
*ser rolig ned på Sina*
- Går det bra med deg?

Sina:
*ser opp på ham og smiler spakt*
*ser brått for seg hun og ham i het omfavnelse kvelden før*
*nikker rolig og rister synet av seg*
-Og med deg?

Lewis:
*smiler stramt*
- Fint..
*ser kort ned på datteren*
*sukker oppgitt*
- Dere må tilbake på Galtvort..
- For deres egen sikkerhet..
*ser hun nikker rolig*
- Og det blir ikke mange timer til.

Sina:
-Det er nok lurt.
-Og Angela blir nok glad for å få deg tilbake.
*smiler spakt mot henne*

Noira:
*smiler fort*
*nikker rolig*
- Ja.. blir kjekt å se henne og
*reiser seg rolig*
- Jeg glemte litt ting sist jeg var her.. jeg løper og pakker dem med meg nå jeg
*spretter opp og forsvinner*

Lewis:
*senker blikket mot Sina*
- Føler du deg trygg?
- Hvis ikke kan du komme tilbake hit du og..

Therana:
*blir liggende våken i sengen*
*smiler stramt mot Ivory*
- Takk..
*kremter stille*
*synes hun hører en uling*
*rynker pannen hardt*
- Hva er den lyden..?

Ivory:
- Jeg vet ikke madam.. vil du jeg skal lukke vinduet?
*holder blikket i gulvet*
*går rolig for å lukke det*
*ser opp mot tårnet*
- Det kan vel tenkes å være fra det østlige tårnet.

Sina:
*reiser seg rolig*
-Ellers takk, men..
*kjenner det frister å være nære ham*
-Nei, det.. jeg må være nærme barna.
-Alva kommer i kveld.
*smiler til ham, klarer ikke å skjule gleden*

Lewis:
*smiler varmt mot henne*
*nikker rolig*
- Jeg tror du er helt trygg. Så er det sagt
*blunker til henne*
*kaster et blikk mot Abraxas og foreldrene hans*

Therana:
*rynker pannen svakt*
- Østtårnet..
*biter seg i lippa*
- Sitter ikke Irna der?
- Har hun våknet?

Ivory:
*kaster et kort blikk på tårnet*
- Forrædere av tronen sitter der.
*smiler stramt*
- Var det alt madam?
*får et kort ja*
*går kjapt ut av rommet*
*kjenner svetten renner nedover ryggen med tanke på tårnet*

Sina:
*smiler varmt mot ham*
*nikker rolig*
*følger blikket hans mot broren*
-Stakkars Xas.. det er liksom samme regla med alle barna hans
-Nadya holdt trillingene unna ham til de var et par år.. Alexander.. og nå Live.
-Jeg håper han får beholde henne..

Lewis:
*ser medfølende mot Abraxas*
- Ja..
*biter kjeven sammen*
- Nadya ja..
*freser svakt*
- Godt det gikk som det gikk..

Sina:
-Ja.. hun var.. et spesielt menneske.
*smiler kort*
*trekker stille på skuldrene*
-Så.. du har ikke fått tak i Ana?

Lewis:
- Nei og ikke har jeg prøvd heller..
*sukker irritert*
- Hun beviser jo hva hun vil hun..
*ser kort på Sina*
- Adrian kom seg ikke inn uten hjelp

Sina:
-Ja.. Noira sa at hun ikke tror at moren er syk som vi sier.
-At hun har lyst å være med Adrian.
-Og dessverre, så... jeg tror hun har delvis rett.
*smiler trist*

Lewis:
*snur blikket mot Abraxas*
*biter kjeven sammen*
- Faen..
*kjenner han nesten tar til tårene*

Sina:
*kommer nærmere for å legge hånden til armen hans*
*stryker rolig over den*
-Jeg er så lei for det...
*hvisker*
-Jeg vet hvordan det er..