Harry Potter - New and Improved

Noira:
*stivner helt til*
*snur blikket spørrende opp på moren*
*kjenner hun dytter henne mot Abraxas*
*tørr ikke se på Ravel, holder blikket stivt på Xas og går kjapt mot ham*

Theodin:
« Selvsagt!»
*snur blikket på moren og faren*
*kjenner seg brått stolt over moren, men også redd for hva alt vetyr*
*knytter hendene sammen*

Therana:
*stirrer på Lewis*
« Jævla satan.»
*flytter blikket mot Ravel*
- Nei.

Ravel:
*hever øyenbrynet lett*
- Du forstår vel nå hvorfor Adrian..
*smiler svakt, lurt*
-... er så betatt av deg?
*humrer kaldt*

Abraxas:
*legger armen om Noira*
*trekker henne inntil seg*
*holder blikket stivt på Therana*

Angela:
*svelger og klemmer hardere om Isabells hånd*
*kjenner hun er stivfrossen*
*skjønner hun nok ikke har opplevd så mye skremmende før*

Therana:
*møter Ravels blikk*
*klarer ikke tolke ham, å se om han snakker sant eller ei*
*biter kjeven livredd sammen*

Lewis:
*tar et lite skritt frem*
- Ana.
*smiler forsiktig og kjærlig*
- Dette er sannheten.
- Gå i midten av sirkelen.

Therana:
*ser fra den ene til den andre*
- Nei.
- Hvordan kan du ville det!?

Abraxas:
*klemmer bedre om Noira*
*skotter mot døren*
-Kanskje vi skal gå utenfor...
*mumler*
*skotter mot Ravel, og går mot døren sammen med Noira*

Ravel:
*ser i øyenkroken at Xas trekker Noira med seg*
- Fikk dere beskjed om å gå?
*ser kort på dem*
*smiler syrlig*
*hører Therana og Lewis nærmest skriker til hverandre for å overdøve hverandre*
*hever en hånd etter en kort stund og hører tausheten brer seg i rommet trass at Therana fremdeles skriker lydløst*
- Så.
*ser mot de fire ungene*
- Det ville være dumdristig av oss å slippe kreftene løs på en gang.
- Dere må lære å kontrollere deler av dem først

Angela:
*ser onkelen og Noira blir holdt igjen*
*presser leppene sammen*
*løfter blikket til Ravel*
*biter kjeven sammen*
-Er det det du liksom skal lære oss?

Ravel:
*snur blikket mot Angela*
*smiler stramt*
*går rolig over gulvet mot henne og Isabell*
*griper brått tak i håret hennes*
*presser hodet hennes bak*
*bøyer seg ned mot ansiktet hennes*
- Jeg er langt mektigere enn du kan tenke deg

Isabell:
*gisper til og hopper bakover*
*stirrer forferdet på Ravel*
*kan se at Angela bare stirrer tilbake på ham uten å si noe*
-Slipp henne..!

Ravel:
*retter blikket mot Isabell*
*hever øyenbrynet kaldt*
*retter seg bedre opp*
*klemmer hardere om Angelas hår*
- Du vil se at det er andre regler her prinsesse..

Isabell:
-Ja, mester...
*kniper hardt om hendene sine bak ryggen*

Angela:
*er skikkelig hårsår, og kjenner han lugger noe fryktelig*
*må konsentrere seg for å ikke hyle ut og gråte*
*prøver å vrikke hodet ut av grepet hans*

Ravel:
*holder like hardt*
*nikker rolig mot Isabell*
*smiler stramt*
*slipper Angela*
*snur seg rolig mot Lewis*
*ser Therana fremdeles skriker og utagerer*
*nikker kort*
*ser Lewis trekker henne med seg ut*
*hever øyenbrynet lett og advarende mot Abraxas*
- Men ikke før dere sverger på å avlyse meg
*snur blikket mot de fire*

Angela:
*biter kjeven hardt sammen*
*drar en hånd over håret*
-Du trenger oss mer enn vi trenger deg.

Isabell:
*hysjer på henne*
-Angela..!
*rynker pannen hardt*
*snur seg raskt mot Ravel*
-Jeg sverger!

Ravel:
*snur seg mektig irritert mot Angela*
*hever øyenbrynet kort*
*ser rolig på Isabell*
*smiler lurt*
- Sverger du ved ubrytelighetsløftet ?

Isabell:
*svelger hardt*
*kjenner hun er helt tørr i munnen*
*kan se at Angela rister på hodet bak Ravels rygg*
-Hvorfor trenger du det..?

Ravel:
- Å vite at du holder ditt ord
*holder blikket hennes*
*strekker ut hånda mot henne*

Isabell:
*holder hendene for seg selv*
*svelger hardt*
-Hvis man bryter et urbytelighetsløfte, så dør man...
*ser ned på hånden hans*

Ravel:
- Har jeg ditt ord Isabell?
*kjøligere i stemmen*
*hever øyenbrynet sakte*

Isabell:
-Jeg...
*svelger hardt*

Abraxas:
-For Guds skyld, Ravel!
*klarer ikke å holde seg*
-De er bare barn!
-Det er ikke som om de kan stikke av herfra uansett!
-La vær med tortureringen, vil du?

Ravel:
*humrer lett*
*ser kaldt på Abraxas*
*setter blikket i Alexander*
*går sakte mot ham*

Abraxas:
*biter kjeven hardt sammen*
-Ravel!
*ser han går mot sønnen*
*slipper Noira og går raskt mot ham*
-Du rører ham ikke..!

Ravel:
*ser kort på en vakt og ser Abraxas blir overmannet og smeller i gulvet*
*hever øyenbrynet lett ned mot ham*
*smiler syrlig*
*snur ansiktet hans opp med skoen sin*
*holder blikket hans*
*går sakte mot Alexander*
- Jord.
*smiler stramt*
- Jeg har sett dine krefter Alexander.
- Og jeg er imponert

Alexander:
*tar et raskt skritt frem når han ser faren går i gulvet*
-Pappa...!
*ser Ravel kommer nærmere ham*
*knytter hendene hardt sammen og går tilbake til plassen sin*
*ser opp og møter blikket hans*
*svelger og kjenner munnen er tørr*
-Takk..... mester Ravel

Theodin:
*ser sårt på Alexander når han går mot faren*
*ser han kjemper for å ta seg sammen*
*smiler stramt*
*kastet et blikk på Angela og Isabell*
*er ikke redd for seg selv eller Alexander, vet de kan Holde seg i skinnet*
*men tviler på jentene*

Ravel:
*smiler stramt*
- Du er Rafaels eneste barn...
- Er du villig til å love ubrytellghetsløfte til meg nevø?

Alexander:
*ser på Abraxas*
*svelger*
*føler seg nesten svimmel*
*kan ikke se at han beveger seg*
*løfter blikket til Ravel igjen*
-Ja... mester
*tør ikke si annet*

Ravel:
*smiler fornøyd*
*ser så igjen på Angela og Theodin*
- Og har jeg deres ord?