Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
-Det er aldri så lett.
*stryker henne over håret*
*sukker ut*
-Men du får i det minste sett ungene dine
-Sa han ikke at de skulle få komme hit?

Therana:
- Han sa det... men jeg tviler.
*ser sårt opp på ham*
- Jeg tror du er gissel her.

Abraxas:
*smiler stramt*
*legger hendene til korsryggen hennes*
-Vi gjorde det rette, uansett.
-I det minste håper jeg det.

Therana:
- De vrir det til så uansett hva vi gjør er de et skritt foran..
*lukker øynene*
*klemmer seg tettere inntil ham*
- Endelig kan du holde meg
*hvisker*

Abraxas:
*kysser henne lett i håret*
-Mhm...
*lar hånden gli over ryggen hennes*
-Du må være helt utslitt..
-For en dag du har hatt.

Therana:
*hører hvordan han vrir samtalen bort*
*slipper ham noe*
- Xas..
*leter etter blikket hans*

Abraxas:
*ser spørrende ned på henne*
-Hm?
*hever brynene lett*

Delia:
*stryker Rafael lett over ryggen*
-Gratulerer..
*bøyer seg opp og kysser kinnet hans*
-Hvordan føles det?

Therana:
*ser sårt på ham*
*stryker hånda over kinnet hans*
- Tror du ikke jeg bryr meg om deg?
- Det er en grunn til at du er her med meg.

Rafael:
*legger armen om henne*
*smiler lurt*
*humrer*
- Godt.. men vi kan ikke feire like ennå

Abraxas:
*har hørt denne visen før*
-Lewis og Adrian er borte.
*ser alvorlig ned på henne*
-Trenger du mer grunn enn det?

Delia:
-Hvorfor ikke?
*ser spørrende opp på ham*
-Ravel er død, Alexander og Isabell er her med oss.
-Det er alt vi har kjempet for.

Therana:
*hardner til å blikket*
*men slipper ham ikke*
- Du får tro det du vil..
*prøver å beherske stemmen*
- Jeg har behandlet deg.. dårlig.. men jeg er glad under og vil alltid være det.. du er tro
*orker ikke tanken på å ikke kunne være nær ham når de er alene i det store palasset*
*orker ikke tanken på å sitte alene med alle tankene og følelsene*

Rafael:
- Det føles ikke som det er over ennå.
*ser alvorlig ned på henne*
- Det var aldri meningen at barnas krefter skulle bli sluppet fri Delia..
- Vi har stått for svakt... MACUSA og andre har for lett kunne blande seg... vi er sterkere nå men..
*rynker pannen tenkende*
- Vi får se...
*senker stemmen*
- Og vi må for alles skyld bli kvitt Therana

Abraxas:
*antar det er så nær en unnskyldning han noensinne vil komme*
-Ja..
*nikker stille*
*vet ikke riktig hva han skal si*

Delia:
*nikker stille*
*sukker lavt*
-Det kan bli vanskelig.
-Hvis det er hun som drepte Ravel, så har hun større krefter enn vi trodde hun hadde.

Therana:
- Jeg innser jo at Adrian.. har holdt ting skjult.
*biter kjeven sammen*
*slipper Abraxas sakte*
- Og Lewis med..
*snur blikket bort*
« Hvor lenge har Lewis visst?»
- Jeg begynner å våkne nå.

Rafael:
- Ja.
- Og sakens kjerne er at hun er ukontrollerbar.
- Hvem skal lære henne opp? Det et klart hun trenger opplæring!
- Men hvem vil gå inn og lære henne å kontrollere kreftene? De risikerer å dø før de får se henne.
*biter kjeven sammen*
- Ungene har en tillit til oss.

Abraxas:
*vil kjefte på henne for at hun ikke har innsett dette tidligere*
*men forblir stille*
*holder blikket på henne*
-Bra. Det er bra.
*smiler spakt*
-Bedre sent enn aldri, er det ikke det de sier?

Delia:
-Ja..
*nikker til det han sier*
*innser det hele er mye mer alvorlig enn hun kunne tenke seg til*
*kremter lavt*
-Hva skjer med dem nå?

Therana:
*holder blikket hans*
*knytter hendene men slipper dem fort*
*snur seg bort fra ham*
*koster henne mye å innrømme feil*

Rafael:
- Vi overtar der Ravel slapp.
- Kan du tenke deg kreftene deres med vestlige friheter?
*rister på hodet*
- Jeg tar meg selv av Alexander... vil du vurdere å lære opp Isabell?
- Hun ser opp til deg

Abraxas:
*ser på ryggen hennes*
*svelger*
*vil snu henne rundt og inn i armen sin igjen*
*men står støtt*
-Dette er helt feil tidspunkt å prate om disse tingene på.
*sukker*
-Alt er overveldende for meg også.

Delia:
*ser overrasket opp på ham*
*holder seg igjen fra å smile for bredt*
-Er du sikker på det?

Therana:
*sukker tungt*
- Ja...
*drar hendene over håret*
- Vi får vel bare vente..?

Rafael:
*smiler lurt til henne*
- Ja

Abraxas:
-Ja.
*holder blikket på bakhodet hennes*
*blir stille en stund*
-Vil du gi meg en liten omvisning av Vinterpalasset så lenge?
*smiler spakt*

Delia:
-Selvsagt kan jeg det
*bøyer seg opp for å kysse kinnet hans*
-Og hva med de to andre barna?

Therana:
- Selvsagt..
*smiler fort mot ham*
*merker hvordan praten går stykkevis og delvis greit*
*føler vaktenes blikk hvor enn de går*
*knytter hendene sammen*
« Jeg skal lære dem..»

Rafael:
- De andre..
- Adrian med Theodin og Ruby med Angela.
- De har per nå ingen offisielle plikter utenom rådet..

Abraxas:
*holder seg nærme henne hele veien*
-Ganske overdådig, syns du ikke?
*mumler til henne mens han ser seg storøyd om*

Delia:
-Det høres bra ut..
*smiler spakt opp til ham*
-Hvordan var det å se din sønn igjen?

Therana:
*smiler fort*
- Flott også da..
- Finere her enn i palasset
*trekker på skulderen*
- Bassengområdet er spesielt fint..
*kjenner det er ulidelig å gå så langt fra ham*
*sniker seg nærmere*
- Jeg kan merke energier nå..
*smiler stramt*
- Du har ganske sterk.. men skjult
*hever øyenbrynet*

Rafael:
*blir mer avslappet i uttrykket*
- Det blir nok på sikt fint... nå er det en fremmed gutt..
*klemmer rolig om henne*

Abraxas:
*legger armen om henne når hun kommer nærmere*
-Det er lenge siden jeg har holdt en tryllestav.
-Jeg antar all magien har samlet seg som en ball her inne nå.
*legger en hånd mot magen*

Delia:
*smiler varmt opp til ham*
-Tiden vil helbrede.
*løfter seg opp og kysser ham på leppene*
-Jeg elsker deg.

Therana:
*drar på smilebåndet*
- Jeg vet hvor magien din sitter og det er ikke i magen.
*hever øyenbrynet lurt*
*klemmer seg inntil ham*

Rafael:
- Og jeg deg
*kysser henne tilbake*
*smiler fort*
- Jeg har mye å gjøre kjære..
*nikker rolig mot døra*

Abraxas:
*må flire han og*
*kjenner det gjør nesten vondt i ansiktsmusklene, er så lenge siden*
-Du syns du er morsom nå?

Delia:
-Selvsagt.
*tar hintet*
*stryker ham raskt over armene*
-Vi sees senere.
*smiler fort og lar ham være alene*

Therana:
*flirer*
*kaster et blikk etter vaktene*
*ser de gir dem mer privatliv nærmere hennes rom*
- La oss håpe ingen hørte det.
*smiler lurt*

Rafael:
*synker tungt ned i en stol*
*ber tjeneren komme med et glass*
*nipper til den brennende vinen*
« Seier»
*smiler lurt for seg selv*

Abraxas:
-De kan vel ikke engelsk uansett.
*kysser henne lett i håret*
*smiler spakt*
*merker hun er i sitt flørtete humør*
-Hvor fører du oss mot nå?