Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
*kan se hvordan han nyter at alle rundt bordet er redd for ham*
*løfter glasset til munnen*
*svelger og setter det ned igjen*
-Er Sina fortsatt ikke bedre?

Lewis:
*setter seg rolig ned og legger armen om Therana*
*fortsetter å stryke henne over skuldrene*
*ser kjapt på Abraxas*
- Hun kommer seg.
*smiler stramt*

Abraxas:
*prøver å overse hvordan Lewis holder om Therana*
*nikker sakte*
-Bra... bra
*smiler fort*
-Jeg har ikke fått se henne

Therana:
- Det begynner å ta på...
*smiler stramt*
- Men hun ser godt ut foreløbig..
*tørr ikke prate med Xas uten at Lewis starter samtalen først*
*kremter lett*

Lewis:
*smiler varmt mot Ana*
*kysser henne i tinningen*
*stryker fortsatt på henne*
- Snart er det vår tur.

Therana:
*stivner noe til*
*smiler varmt mot Lewis*
*kysser kinnet hans*

Abraxas:
*prøver å overhøre Lewis*
*men kjenner det er vanskelig*
*biter kjeven sammen*
*ser rundt bordet, og ser hvor stille barna er*
-Har dere en overraskelse på vei?

Ravel:
*snur blikket mot Lewis*
- Javel..!
*humrer*
*hever glasset sitt mot dem*
- Gratulerer
*smiler kort og nikker mot dem*

Therana:
*gjør det hun kan for å holde seg i skinnet*
*prøver så godt hun kan å spille nyforelsket*
« Jeg har god erfaring med det.....»
*unngår så godt hun kan å se mot Abraxas*

Theodin:
*ser kort på foreldrene*
*hever øyenbrynet*
- Sønn nr 2?

Angela:
*ser opp mot tanten*
*lurer på om både Lewis og Ravel er blinde*
*syns ikke hun ser så glad ut*
*skotter mot Noira og rynker pannen*
-Serr...?

Noira:
*blir blek*
*smiler først stramt før følelsene tar overhånd*
- Ååå..!
*spretter opp og legger armene om faren og så moren*
- Så koselig!

Lewis:
- En gutt ja.
*møter sønnens blikk*
*flirer når datteren kaster seg om halsen hans*

Angela:
*ser etter Noira og knytter hendene*
*skuler mot Lewis*
*spiser i stillhet resten av måltidet*

Abraxas:
*presser inn et ‘gratulerer’*
*unngår å se på Theranas* ansikt*

Ravel:
*går fort fra middagen etterpå*
*drar hardt ned klinken til soveromsdøren*
*går rolig inn i det mørke rommet*
- Sina?

Sina:
*blir vekket fra søvnen sin*
*trekker kluten bort fra øynene*
-Mm...?
*snur seg mot lyset med et sukk*
-Hva..?

Ravel:
*kommer lengre inn i rommet*
- Hvordan føler du deg?
*bøyer seg ned over sengen*
*stryker henne over kinnet*

Sina:
-Sliten...
*drar en hånd over pannen*
*setter seg opp med et svakt stønn*
-Hvor lenge har jeg sovet?
-Hvor er Hannah?

Ravel:
- Ja du sov deg igjennom middagen..
*snøfter*
- Hos ammen.
*stryker henne igjennom håret*
- Er det noe jeg kan gjøre?

Sina:
-Jeg beklager.
*svelger og ser opp på ham*
-Du skulle bare vekket meg...
*sukker og drar en hånd over magen*
*smiler spakt og lener kinnet mot hånden hans*
-Nei... men du er søt som tilbyr.

Ravel:
- Jeg hadde da ikke vekket deg..
*ser irritert på henne*
« Du kunne dratt deg opp selv»
*smiler fort mot henne*
- Du er så mye plaget nå iforhold til sist

Sina:
"Hva vet vel du om det?"
-Det er litt fler bekymringer nå enn sist
-Hannah blir større og krever mer, og...
*slikker seg fort om leppene og svelger*
-Hvis du bare kunne delt litt med meg hva du vil at barna skal gjøre når de er ferdig utlært?

Ravel:
*irriterer seg grenseløst over at hun igjen spør*
*hever øyenbrynet*
- Du har da hjelp av ammene...
*snur ansiktet bort*

Sina:
-Ravel... skatt...
*strekker hånden etter ham*
*finner kinnet hans*
-Unnskyld.
*legger tanken bort*
*kjenner øynene svir fortsatt av tretthet*
-Har du hatt en fin dag..?

Ravel:
- Savnet deg.
*smiler fort og ser ned på henne*
- Jeg skal la deg hvile..
*reiser seg rolig*
- Therana er gravid...

Sina:
*tenkte seg at det kom til å komme*
-Er hun?
*rynker brynene lett*
-Jeg får gratulere henne i morgen.. jeg er sikkert bedre da
*smiler fort*

Ravel:
*ser rolig ned på hendene sine*
- Ja du får det... men om det er Lewis eller Abraxas som også bør gratuleres må en spørr noen andre om

Sina:
*undres over hvor mye Ravel egentlig får med seg*
*svelger*
-Jeg...
*vet virkelig ikke hva hun skal si*
*kremter lavt*
-Det vet ikke jeg noe om

Ravel:
*setter blikket i henne*
- Jeg trenger ikke bekymre meg?
*iskald i stemmen*

Sina:
*kan kjenne frysninger nedover ryggraden*
-Nei, selvfølgelig ikke
*hører stemmen hennes er blitt spakere*
-Du har ingenting å være redd for