Harry Potter - New and Improved

Ravel:
- Lewis virker å ha et godt øye til deg.
*like kald*

Sina:
*er så lei av denne samtalen*
*føler hun gjentar seg selv hver eneste kveld*
-Hva han har eller ikke har til meg, spiller ingen rolle
-Jeg er jo din.
*stryker pekefingeren over ringen på fingeren hans*
-Ikke sant..?

Ravel:
*holder blikket hennes*
*stryker hånda over kinnet hennes*
- Jeg tror du holder sengen for å slippe unna meg

Sina:
*rister stille på hodet*
*svelger hardt og kjenner hun er tørr i munnen*
-Kjære deg...
-Du er ikke den eneste som vil ha meg for deg selv.
*smiler spakt*
*legger hånden hans mot magen sin*

Ravel:
*lar henne føre hånda*
*hever øyenbrynet*
- Neivel?

Sina:
*ser enda ikke noe smil på ansiktet hans*
*svelger nervøst*
-Det blir nok bedre snart
*smiler fort*

Ravel:
- Da sier vi det hva?
*smiler påtatt mot henne*
- Hmm?
*reiser seg igjen*

Sina:
-Absolutt... ja...
*kan føle kvalmen stige igjen*
*men tviler det er på grunn av barnet denne gangen*

Abraxas:
*finner Therana alene mot slutten av kvelden*
*ser seg om i gangen før han går bort mot henne*
-Kan vi prate..?
*tar tak i armen hennes og får henne med inn på et rom før hun får svart*
*låser døren*
*snur seg til henne*
-Jeg antar du vet hva jeg vil spørre om.

Therana:
*skvetter når han tar tak i henne*
*blir dratt med før hun rekker å reagere*
*tar et skritt fra ham*
*legger armene om seg selv*
- Jeg vet ikke.
*unngår å se på ham*
*drar hendene over ansiktet*
*føler hun har hatt denne samtalen med ham mer enn en gang*
*begynner å flire$

Abraxas:
*ser forvirret på henne*
*kjenner irritasjonen vokser*
-Hva? Er det noe med dette du synes er morsomt?

Therana:
- Ser det slik ut!?
*ser skarpt på ham men flirer fremdeles*
- Ærlig talt

Abraxas:
*trekker hendene over ansiktet*
-Nei...
*biter kjeven sammen*
-Vel, det er flott...

Therana:
- Det er mest sannsynligvis Lewis.
*ser kort på ham*
*snur blikket bort*
- Han har presset på hver kveld...

Abraxas:
*nikker rolig*
-Ja..
*biter kjeven sammen og gnisser med tennene*
-Går det bra med deg?

Therana:
*velger å ikke svare ham*
*redd for at hun skal knekke sammen hvis hun kjenner for mye etter*
*lukker øynene*
- Hvor lenge til tror du vi trenger?
*ser utmattet på ham*
- Jeg føler meg overhodet ikke klar... ikke nå

Abraxas:
-Jeg...
*sukker*
-Ana.. jeg skjønner det, men..
*kommer nærmere henne*
*stryker henne over armen*
-Vi har aldri vært så nære før

Therana:
- Jeg er redd graviditeten skal gjøre noe med kreftene.
*ser skremt på ham*
- De er vanskelige nok å kontrollere som de er....
*lar ham stryke henne over armen*
*irriterer henne at han ikke gjør mer*

Abraxas:
*føler motet synker øyeblikkelig*
*men vet hun har like lite kontroll over dette som ham*
-Da venter vi bare, og ser hva som skjer.
*legger hånden mot korsryggen hennes*
-Ravel ser ikke ut til å komme noe vei uansett

Therana:
- Vi kan ikke vente lengre...
- Hvor lenge holder Sina ut? Og ungene ?
*biter kjeven sammen*
- Lewis sverger at de ikke skal bli skadet eller svertet men hva vet han!
- Ravel kan drepe ham i morgen om han vil

Abraxas:
-Ja...
-Det samme gjelder meg
*smiler stramt*
*sukker*
-Jeg bare... hvis vi skal gjøre det, må vi være sikker på at det fungerer

Delia:
*ser opp når det banker på*
*nikker lett mot Ather*
-Kom bare inn

Therana:
*orker ikke tanken på å miste ham*
*stryker hendene over brystkassen hans*
*legger armene om nakken hans*
- Ja..
*hvisker mot halsen hans*
- Jeg er redd jeg Ikke er sterk nok.

Ather:
*går nervøst inn til Delia*
*prøver å holde masken og håper den holder*
- Fyrstinne
*bukker dypt for henne*
- Er det noe nytt angående min kone?

Abraxas:
-Da gjør vi det ikke, Ana...
*legger den andre armen om henne også*
-Du, Sina og ungene er de viktigste
*lener pannen mot håret hennes*
-Dette har vi snakket om før

Delia:
-Nei, men...
-Han har sendt deg en.. gave
*smiler fort*
*nikker ham nærmere mot seg*
*ser kort mot vakten på andre siden og lar han åpne døren*
*kan se de to barna nøler først*

Alva:
*ser fra Delia og så til faren*
-Pappa...?
*rynker pannen*
*klemmer hardt om Carios hånd*
*klarer ikke helt å stole på om det er ekte, eller en av Ravels illusjoner igjen*

Therana:
*kjenner det provoserer at han minner henne på tidligere samtaler*
*presser øynene sammen*
*hever øyenbrynet*
- Vi må. Vi dør her uansett.

Ather:
« En gave..»
*ser i sitt indre for seg Sinas avkappede finger*
*snur motvillig blikket mot døra*
*stirrer uforstående på døra*
*løper mot dem , redd de forsvinner i løse luften*
*gisper etter luft i det han får dem i armene sine*

Abraxas:
*biter kjeven sammen*
*har prøvd å stanse henne tidligere*
*men skjønner det har ingen nytte*
*slippee henne*
-Javel, greit, jeg hører du har bestemt deg
*legger armene i kors over brystet*

Alva:
*stirrer bare over farens skulder*
*kan føle et hiks i halsen*
*begynner å strigråte etter et par sekunder*
-Pappa...

Delia:
*smiler spakt*
*kjenner det verker i henne etter å prate med jenta*
*men lar dem hilse ferdig*

Therana:
*møter blikket hans*
*knytter hendene sammen*
- Hvorfor er du slik!?

Ather:
*kjenner tårene spretter i det Alvas faller*
*klemmer hardt om barna*
*gråter av lettelse,sjokk og savn*