Harry Potter - New and Improved

Adrian:
-Jeg vet ikke, Therana.
-Men du må bli der inntil vi finner ut hva vi gjør med kreftene dine.
*kan høre at stemmen hennes forsvinner noe*
*rynker pannen*
-Hva er det for noe?

Therana:
*svelger hardt*
- Det.. har skjedd ting..
*snur blikket mot ham igjen*
- Skal jeg bare.. bli.. alene?

Adrian:
-Du er ikke alene, er du vel?
*smiler raskt*
*ser raskt mot Ruby og forsikrer seg om at hun fortsatt sover*
-Abraxas er hos deg?

Therana:
- Jo men.. det er en spøk eller hva?
- Hvorfor er ikke du her?
*holder et øye på slangen og ett på Adrian*
*ser slangen studerer henne like inngående*

Adrian:
-Fordi vi ikke vet hvordan kreftene dine er enda.
*kan se at hun ikke er helt med i samtalen*
-Og vi kan ikke risikere at...
*rynker pannen*
-Er det noen der inne sammen med deg?

Therana:
*nikker stivt*
- En klapperslange...
*snur på hodet igjen*
- Flere..
*knytter hendene sammen*
*lukker øynene*
- Adrian
*stiv i stemmen*
- Hjelp meg, Værsåsnill..

Adrian:
*biter kjeven sammen*
"Er det Rafaels verk?"
-Ana..
*kjenner stresset bygges opp i ham*
-Hvis du klarte å slå Ravel, er ikke noen slanger noe problem.
-Stol på kreftene dine.
-Jeg kommer.
*slukker peisen og skyndter seg avgårde*

Therana:
*stivner til i det slangene kommer nærmere*
*knytter hendene sammen*
- Jeg hater slanger... Skynd deg!
*kryper inntil peisen*

Adrian:
*kaster seg rundt*
*ankommer Vinterpalasset*
*braser inn værelset han får ut av noen tjenere at hun bor på*
*stivner helt til når han ser slangene*
-Men i helvete...

Therana:
*sitter med ansiktet i hendene*
*hører hvislelyden fra de nå flere hundre slangene på gulvet*
*hører brått Adrians stemme*
*løftet lettet blikket*
*stivner til ved synet av slangene*
*kjenner gulvet begynner å dirre*

Adrian:
-Rolig..
-Reis deg opp.
*holder blikket hennes*
-Kom igjen..
*blir stående i dørkarmen*
*kan se at alle øynene er vendt mot henne*
-Dette klarer du.

Therana:
*lukker øynene og presser lydene bort*
*begynner å skjelve*
*hører brått ingenting*
*åpner øynene panisk, redd for å ja mistet forstanden*
*ser til sin lettelse at slangene er borte*
- Shit..!!

Adrian:
*ser på henne, mer imponert enn noen gang*
*klarer ikke å skjule smilet*
*nikker rolig*
-Det er såpass ja...

Therana:
*legger hodet i hendene på ny*
*så Adrians glir fra andre siden av rommet*
*svelger hardt*
- Takk for at du fikk dem bort
*lar hendene fslle*

Adrian:
-Jeg?
*smiler spakt*
-Du skjønner vel at det var du som gjorde det på egenhånd?
*kommer lenger inn i værelset*
-Hvor lenge har han trent deg?

Therana:
*skuler på ham*
*tror ikke riktig på ham*
*reiser seg skjelvent*
*lener seg mot bordet*
- Ravel?
- Ingenting.

Adrian:
*ser på henne og hever et bryn*
-Har du gjort det på egenhånd?

Therana:
*ser spørrende på ham*
- Du gjorde dette..
*trekker på skulderen*
*kjenner luften dirrer i det han kommer nærmere*

Adrian:
-Jeg?
*merker det også, så stopper opp*
-Nå henger jeg ikke med.
*ser like forskende tilbake*
-Du kunne ikke dette sist jeg så deg.

Therana:
*kjenner dirringen blir mer intens når blikkene deres møtes*
*får en trang til å ta på ham*
*borer neglene inn i bordet*
- Visste du om det?
*matt i stemmen*
- Om min rolle i profetien?

Adrian:
-Ana..
*ser mildt på henne*
-Vi hadde lagt det bak oss, hadde vi ikke?
-Profetien, barna, alt det..
-Den eneste grunnen til at det har dukket opp igjen er på grunn av Ravel.

Therana:
*ser lenge på ham*
*rister på hodet*
- Nei.. du hadde ikke glemt profetien.. og jeg har ikke glemt når du jaktet på Theodin..
*knytter hendene*

Adrian:
*ser lenge på henne*
*legger hodet lett på skakke*
-Therana.
-La oss ikke krangle.
-Vi har ikke sett hverandre på flere måneder..!

Therana:
- Svar meg for faen!!!
*smeller håndflaten i bordet bak seg*
*kjenner dirringen blir uutholdelig*
*tar fem skritt og står rett foran ham*
*føler hun kan se luften mellom dem vibrere*

Adrian:
*skjønner hva Rafael sier om at hun kan bli farlig*
*men kjenner og at det tenner ham noe innmari å se henne slik*
-Ja, jeg visste det.
*ser rolig på henne*