Harry Potter - New and Improved

Therana:
*knytter hendene hardt sammen*
*ser kaldt på ham*
- Det var derfor du «hjalp» meg?
*kjemper mot hver celle i kroppen*
*har en ekstrem dragning mot ham*

Adrian:
*rynker pannen*
-Nei.
*ser alvorlig på henne*
*kan se hvor sint hun er*
-Hva anklager du meg for nå?

Therana:
- Jeg vet da faen..
*holder det ikke ut lengre*
*griper etter nakken hans*
*presser kroppen sin inntil hans og finner lippene hans*
*får en euforisk følelse hun aldri har vært i nærheten av*

Adrian:
*griper om lårene hennes og løfter henne opp til seg*
*kan kjenne hun fester bena rundt livet hans*
*kysser henne sultent tilbake*
*drar unna ting fra bordet med den ene hånden så hun kan sitte ned på det*
-Som jeg har savnet deg..
*mumler mot huden hennes*

Therana:
*stryker hendene over brystkassen hans*
*leter etter hud med fingrene*
*klarer ikke stanse kreftene som drar i henne*
*alltid vært tiltrukket av ektemannen men mister fullstendig kontrollen med ham nå*

Adrian:
*klarer ikke å stanse seg selv*
*mister alle begreper om tid når han er med henne*
*løfter hånden bak seg og hører døren bak dem smelles igjen og låses*
-Si du har savnet meg og
*stryker begge hendene langs kinnene hennes og løfter ansiktet hennes opp til sitt*

Therana:
*presser seg tett mot ham*
*føler seg vill i armene hans*
- Ikke litt engang..
*finner lippene hans*
*leker med tungen hans*

Adrian:
*biter kjeven sammen*
*griper om håret hennes*
-Det har du.
*vrikker hånden inn i trusen hennes*
-Åh jo, det har du..

Therana:
*skriker av nytelse når han berører henne*
*føler blodet koker og sender en befriende varmenigjennom henne*
*biter seg hardt i lippen og kjenner blodsmaken*
*klorer ham over brystkassen med den ene hånda og støter seg opp med den andre*
*føler råskapen fra første hyrdestund kommer tilbake*

Abraxas:
*kan høre de to fra andre siden av døren*
*kjenner det er en del av ham som vil brase inn*
*men lytter til den andre delen og forsvinner nedover gangen*
*vet han så flumpulver et sted*
*forstår ikke hvorfor han ikke dro før*
*skal hjem til ungene sine*

Rafael:
*reagerer når han ikke ser Adrian på rådsmøtet etter frokosten*
*rynker pannen tenkende*
*ser Ruby er ute i hagen med sin klikk av hoffkvinner*
*kommer sakte mot dem*
- Ruby, jeg beklager å forstyrre..
*smiler vennlig mot de andre damene*
- Får jeg låne deg?
*trekker seg litt unna*
*senker stemmen*
- Hvor er Adrian..?
*hever øyenbrynet*

Therana:
*kjenner solstråler treffer øyenlokket*
*rynker pannen og snur ansiktet bort*
*kjenner nesen treffer noe hardt*
*åpner øynene og ser mot Adrians kinn*
*legger seg bedre over på siden og tett inntil ham*
*kjenner kroppene deres vibrerer som en felles puls*
*rynker pannen når hun oppdager blomstene*
*løfter blikket opp veggen og mot taket*
*ser nå at hele taket og vegger er dekket av ørsmå roser*
*smiler spakt men kjenner smilet fort forsvinner*

Ruby:
*ber venninnene gi dem et øyeblikk*
*kan lett tenke seg frem til hva han vil snakke om*
-Han har ikke sagt noe til meg
*løfter blikket til hans*
*smiler stramt*
-Men det er vel ikke vanskelig å tenke seg frem til?

Adrian:
*legger automatisk armene om henne når hun kommer inntil ham*
*legger leppene mot tinningen hennes*
-Hei...
*mumler svakt, fortsatt med øynene lukket*
*men skvetter raskt til og sperrer opp øynene*
-Hvor lenge har vi sovet?

Rafael:
- Nei.
- Jeg hadde håpet du ville.. øke innsatsen for å holde han her.
*smiler stramt*
- For det hele kan ende med at han ikke kommer tilbake.
*kjenner bekymringen sirkler i ham*

Therana:
- Lenge nok til at palasset har forfalt og hagen kommer inn..
*peker opp mot rosene*
*klemmer seg tettere inntil ham*

Ruby:
-Hva vil du at jeg skal gjøre, Rafael?
-Sette vaktene mine til å følge hvert skritt han tar?
*ser hardere mot ham*
*før hun vender blikket til rosene*
-La oss håpe at han vet hva han gjør.

Adrian:
*rynker pannen lett*
-Har du gjort det i søvne?
*stryker henne lett over armen*
*vet ikke om han skal være imponert eller bekymret*

Rafael:
*hever øyenbrynet*
- Absolutt...
*ser kort mot de andre damene*
*nikker kort og går*

Therana:
- Vi antar jeg?
*rynker pannen*
*klemmer seg inntil ham*
- Hva.. kan en egentlig med kreftene?
- Jeg er ikke særlig begavet med tryllestav..

Adrian:
-Selvsagt er det du.
*løfter en hånd og stryker henne gjennom håret*
*kysser pannen hennes*
-På palasset er folk livredde for deg.. vi aner ikke hva du er i stand til å gjøre enda
-Du forstår at du må være her, ikke sant?

Therana:
- Jeg kan ikke være den første Draconiz kvinnen med fulle krefter?
*ser skeptisk på ham*
*fryder seg over at de er redde for henne*
*stryker ham over brystkassen*
- Værsåsnill og ikke la meg være alene.

Adrian:
-Jeg tror du undervurderer deg selv kraftig nå
-Min mor har sterke krefter, Ruby har det og, men..
-Dette er noe ekstraordinært.
*smiler lurt*
-Kjenner du ikke hvordan luften pulserer rundt deg?

Therana:
*hever øyenbrynet når han smiler lurt*
- Den gjør det bare med deg.. til nå..
*senker blikket*

Adrian:
*smiler spakt av det*
*stryker henne over kinnet*
-Jeg vil ikke at du skal være alene.
-Men jeg må dra tilbake til palasset.
-Abraxas er vel her, er han ikke?
*kysser pannen hennes lett før han slipper henne*
*setter seg opp og skyver seg ut av sengen*

Therana:
*griper etter ham*
- Nei.. jeg tror ikke han er her..
*holder ham igjen*
- Og Xas kan ikke hjelpe meg med dette!
*lar med vilje dynen gli ned av kroppen hennes*
- Men du kan
*orker ikke tanken på å la ham gå igjen*

Adrian:
*sukker*
*blir tvunget til å snu seg mot henne igjen*
-Ana.
-Jeg kan ikke.
*legger hånden over hennes og løsner den fra armen sin*
-Men jeg skal finne noen som kan.

Therana:
*rynker pannen hardt*
- Adrian..
*advarende i stemmen*
- Værsåsnill..
*kjenner gulvet brått dirrer*

Adrian:
*setter et kne i madrassen*
*legger hendene om kinnene hennes*
-Jeg forstår at du er skremt.
-Dette er nytt for deg.
-Men kreftene dine er bare så farlige som du gjør dem til.
*ser mykt på henne*
-Jeg skal skaffe deg hjelp.. jeg lover.

Therana:
*får tårer i øynene*
- Skynd deg værsåsnill..
*hvisker sårt*
*legger hendene sine om hans*
*vil virkelig ikke at han skal gå*
- Værsåsnill å bli Adi