Harry Potter - New and Improved

Ather:
- Du er litt brå Alva
*smiler forsiktig*
- Hvis du sitter rolig og ikke presser henne for hardt går det nok fint..
*går rolig rundt og lar henne se seg rundt*

Sophia:
*hører faren ikke forstår*
*begynner å gråte igjen*
- Amma dum!

Alva:
-Har aldri hatt noe problem med Cario
*mumler surt*
*hører broren står og prater med en blomst han har plukket*
-Du ser jo at hun er sur.

Adrian:
*kommer inn på barneværelset*
*lukker døren rolig bak dem*
-Jeg forstår ikke helt, Sophia.
*går for å sette seg ned med henne*
-Er mamma dum?

Ather:
- Alle er forskjellige Alva
*smiler fort*
- Cario er en helt annen unge
*må flire av sønnen*
*hipser på Hannah*
- Men det hjelper ikke å kalle henne sur

Sophia:
*skriker ennå mer når han nevner mamma*
*hikser utrøstelig*
- Amma dum.!!
- Amma aua!

Alva:
*ser på søsterens sure fjes*
*må flire*
-Men hun er jo det.
*men lar vær å plage henne mer*
-Hva skulle mamma?

Adrian:
-Okei..
*sukker*
*kjenner han får en urolig følelse men ignorerer den*
-Se her.. skal vi prøve å snakke med mamma?

Ather:
- Puste litt
*ser skrått ned på Hannah*
*må flire med*
*ser brått sønnen i sidesynet*
- Kan du ta blomsten fra Cario så han inne spiser stilken?
*ser alvorlig på ham*
- Cario..
*advarende*

Sophia:
- Jaaaa!!
*hikser sårt*
*knuer seg inntil ham*

Cario:
*flirer bare lurt mot faren*
*kan se at søsteren kommer mot ham*
*stikker av før hun får tak i ham*

Adrian:
-Okei.. greit.
*setter seg ned foran peisen med jenta på armen*
*tenner opp og håper hun svarer*

Ather:
- Cario..!
- Legg den fra deg..!
*sukker oppgitt*
*går rolig etter for ikke å skremme Hannah*
- Cario.
*streng i tonen*

Sophia:
*gråter ikke mindre når hun ser moren i peisen*
*strekker seg mot flammene*
- Mamma!!

Therana:
*setter seg ned foran peisen på rommet*
*kan se Adrians ansikt før Sophias dukker opp*
*får en klump i halsen umiddelbart ved synet sv datteren*
- Vennen.
*prøver å ikke knekke sammen*
- Er det du som vil snakke?
*hører hun gråter*
*knytter hendene sammen*
« Å din jævel som ikke lar meg holde dem..!!!!»
- Vennen.. ikke gråt

Cario:
*geiper etter faren og søsteren*
*piler mellom bedene*
-Klarer ikke ta meg!

Adrian:
-Hun ville så gjerne.
*setter Sophia på kneet*
*stryker henne over håret*
*studerer Therana for reaksjonen hennes*
*lar henne småprate med datteren i fred uten å si for mye*

Ather:
*blir noe roligere når han ser sønnen glemmer blomsten og løper avgårde*
*sukker irritert*
- Cario.. kom hit..
*kjenner han ikke har energi nok til alt*

Sophia:
*glemmer seg litt ut når hun får prate med moren*
*men hører det til slutt banker på døra og ser ammen kommer inn*
*stivner til*
*ser sårt mot peisen og begynner å gråte*

Therana:
- Vennen..
*ser datteren stivner til*
*rynker pannen hardt*
- Sophia...
- Hva skjedde nå?
*setter blikket i Adrian*

Alva:
-Jeg skal ta han jeg, pappa.
*smiler fort mot faren*
*piler etter og fanger ham snart*
*legger begge armene om broren og løfter han opp*
-Lille umulius..!
*bærer ham med seg og hører han flirer hele veien*

Adrian:
"Hun prøvde ikke å si mamma"
*biter kjeven sammen*
*ser hardt mot ammen og ser hun snur og går ut igjen*
*ser mot peisen igjen*
-Ingenting
-Hun er bare litt opprørt i dag.
*smiler fort*
-Vi skal snart besøke mamma..
*kysser datteren i hodet*

Ather:
*flirer når Alva kommer med Cario*
- Se der ja lurefis
*hever øyenbrynet mot sønnen*
*rister på hodet*
*kikker opp mot den steikende solen*
- La oss gå inn og finne noe å drikke hva, dere må være tørste

Therana:
« Snart...»
*orker ikke tanken på å ikke være med barna*
*knytter hendene så hardt sammen at hun begynner å blø av neglene som presses inn i huden*
- Sophia..
*hører hun gråter og bærer seg*
- Pia...
*rynker pannen hardt*
- Amma?
*forstår ikke helt sammenhengen*
- Hva mener hun, forstår du Adrian?

Alva:
*nikker*
*kjenner hun er svett på pannen etter å ha bært broren*
-Jepp!
*smiler svakt og tar bestemt Carios hånd*
-Vi skal inn!
*drar ham nærmest med seg etter Ather*

Adrian:
-Eh.. nei. Hun sier så mye rart for tiden..
-En stor masekopp!
*vil ikke at Therana skal bli ytterligere opprørt*
-Vi må gå nå, Ana.
-Vi snakkes snart, ok?
*smiler stramt og reiser seg*
*slukker peisen med en bevegelse og trykker datteren til brystet sitt*
-Jeg tror du og Liam skal sove inne hos meg og Ruby i dag.. vil du det, skatt?

Ather:
*kastet et blikk over skulderen på dem*
*flirer*
- Skal vi finne noe iste?
- Liker du iste Hannah?
*smiler forsiktig til henne*

Sophia:
- Ja!
*lynkjapp med å svare*
*ser uforstående mot peisen*
- Mamma..
*mumler sårt*
*hulker*

Therana:
« Fy faen!!»
*kjenner lengselen brenner i henne*
*skulle nærmest ønske han ikke hadde latt dem snakke*
- Jævla satan!!
*brøler mot peisen*
*har en følelse om at noe er forferdelig galt*
*reiser seg og går urolig over gulvet*
*kjenner tårene sitter lett i*
*begynner selv å hulke over hvor utrolig hun savner barna*
« Liam.. Live... Pia.. Noira...»
*synker gråtende ned på kne*

Alva:
*kan se at Hannah bare skuler på Ather*
*flirer forsiktig*
-Jeg tror det betyr ja.
-Eller nei
*trekker på skuldrene*
*holder Cario igjen fra å løpe*
-Vi kan prøve!

Adrian:
-Da må du gå Sophia..
*setter henne på gulvet og løfter Liam opp fra vuggen*
-Sånn.. du kan holde meg i hånden.
*rekker henne den ledige*
-Også skal vi finne Ruby.

Abraxas:
*hører gråten hennes*
*men kjenner sinnet fortsatt sitter i*
*tvinger seg selv til å gå forbi*

Ather:
- Ja vi finner..
*flirer selv av Hannah*
*går rolig inn mot drikkevarene*

Sophia;
*holder hardt om hånda hans*
- Liam..
*ser spørrende mot faren*
- Ja!
*går bestemt med ham*

Therana:
*begynner å føle seg forferdelig innestengt i det store palasset*
*kan høre skritt i palasset men har ikke oppsøkt Abraxas*

Sina:
*har stått utenfor Rafaels kontor og prøvd å manne seg opp i evigheter*
*banker omsider på*
*føler hun må spy av nervøsitet*

Rafael:
*hever øyenbrynet til vokteren ved døren*
*ser han åpner*
- Mm..
*skriver ferdig dokumentet*
*hever øyenbrynet og løfter blikket*
- Sina.
*legger fra seg pennen*
*setter seg sakte opp og studerer henne*
*ser kort på vakten*
*nikker mot gangen*

Sina:
*svelger*
*venter til vakten har gått ut før hun tar noen skritt inn*
*hører døren lukkes bak henne*
*svelger tungt og klemmer om hendene sine*
-Fyrste...
*neier for ham*
-Jeg...
*kan høre stemmen skjelver*
*kremter raskt*
-Beklager hvis jeg kommer på et upassende tidspunkt.

Rafael:
« Hvor mange ganger skal du komme..?»
*trommer fort med fingrene*
- Hva plager deg Sina?
*hever øyenbrynet*

Sina:
*løfter blikket til han*
"Hvor skal jeg begynne?"
"Du har ødelagt livet mitt"
*knytter hendene sammen*
-Er han begravet?

Rafael:
- Kremert.
*smiler beroligende mot henne*
- Han er borte... det skal du være sikker på

Sina:
*nikker sakte*
-Okei...
*kjenner hun er klam*
-Jeg håper du innser hva din bror har gjort mot meg
-Og at du er villig til å ta noe av det ansvaret.
*kan høre stemmen hennes skjelver*
*prøver å holde blikket hans*
-Jeg er gravid.. og tro meg, jeg har prøvd å drepe det
-Men som Ravel, så er han sta.
*kan høre at fortellingen blir rotete*
-Jeg vil at du og Delia skal ta ham.

Rafael:
*ser lenge på henne*
*hever øyenbrynet*
*blir stille en lang stund*
*reiser seg og kommer mot henne*
*legger en hånd kjapt mot magen hennes*
*holder den en stund*
- Nei.
- Vi tar ikke barnet.
*setter blikket i henne*

Sina:
*kjenner hjertet synker i magen*
*rynker pannen og ser opp på ham*
*hører stemmen hennes blir svakere*
-Det er din brors.
-Dere kan oppdra det som deres eget, jeg skal holde meg helt unna, jeg lover..!

Rafael:
- Barnet er svakt.
*smiler stramt*
- La det bli født og vi sender ham bort.
*kan se han skuffer henne*