Harry Potter - New and Improved

Sina:
*kjenner hun holder på å gråte*
*men biter det i seg*
*senker hodet og neier raskt*
*snur seg for å fare ut av kontoret hans*

Rafael:
*forstår ikke hvorfor hun ikke er mer takknemlig*
*hever øyenbrynet lett*
*sukker irritert*
*vil ikke innrømme at han selv er urolig*

Delia:
*holder på å få Sina rett i seg på vei inn til Rafael*
*holder henne igjen*
-Hva er det du løper fra?
*holder henne fast til hun får en brokete forklaring*
*trekker henne med seg tilbake til Rafaels kontor selv om hun ber om å slippe*
-Hva er det som står på, Rafael?

Rafael:
*løfter blikket*
*hever øyenbrynet lett*
- Si det..
*sukker oppgitt*

Delia:
*ser inntrengende på ham*
*borer blikket sitt i hans*
-Skal du slenge fra deg din brors barn?
*holder enda hardt om Sinas arm*

Rafael:
*sukker oppgitt*
*reiser seg sakte opp*
- Delia..
*advarende i stemmen*
- Dette har du ikke noe med

Delia:
*holder blikkontakten med ham*
-Hvorfor ikke? Hun ba om en tjeneste fra oss begge.
-Jeg har ikke fått sagt mitt.

Rafael:
*biter kjeven sammen*
*holder håndflatene i bordet og lener seg frem*
- Delia
*advarende i tonen*

Delia:
*kan merke at Sina krymper seg*
*stirrer bare tilbake på ham*
*er stille en stund*
-Skal du bare kaste ham bort?

Rafael:
- Barnet er lite imponerende.
*smiler kort*
- Jeg ser ikke poenget

Delia:
-Skal vi kun velge barn ut fra deres krefter?
-Er det sånn vi har blitt?
*nærmest freser*
-Du har en etterkommer allerede, Rafael
-Og jeg trenger ikke å minne deg på hvor sterk han er

Rafael:
*reiser seg i full høyde*
*blir kraftig irritert*
- Forbaskede Delia.. hva er det du vil?
*freser*

Delia:
*snur seg mot Sina*
*kan føle at hun skjelver*
-Du kan gå.
*smiler stramt og sender henne mot døren*
*snur seg tilbake til Rafael når døren går igjen bak henne*
-Jeg vil ha det barnet

Rafael:
- Hvorfor i all verden vil du det?
*går seigt mot henne*
*knytter hendene sammen*

Delia:
*prøver å mykne blikket
-Vi kan oppdra det som vårt, Rafael.
-Det er jo det du har ønsket? Det vi har ønsket..
*strekker ut hånden mot armen hans*

Rafael:
*mykner*
- Delia..
*rynker pannen*
- Det er ikke vårt..

Delia:
-Blodsbånd betyr ikke alt.
*kommer nærmere ham*
-Skatt...
-Vi får en mulighet her

Rafael:
- Vil du virkelig dette?
*rynker pannen*
- Jeg vil ikke avfeie det da..
*kommer nærmere*

Delia:
-Jeg føler med henne.
-Jeg vil hjelpe.
*finner hånden hans med sin*
-Og tanken på en liten en..
*smiler spakt*
-Det ville vært..
-Helt nydelig.

Rafael:
*klemmer om hånda hennes*
- Men han kan bli en trussel...
*sukker tungt*

Delia:
-På hvilken måte?
*løfter den andre hånden opp i håret hans*
*stryker ham gjennom det*
-Hvis vi skal oppdra ham, kan vi forme ham slik vi vil.

Rafael:
- Hva om vi ikke får Ravel ut av ham?
*ser henne dypt i øynene*
*lukker øynene og holder dem igjen en stund*
- Beklager Delia..jeg får ham ikke ut av hodet
*freser plaget*

Delia:
*ser bekymret på ham*
-Jeg forstår hva du sier, men...
-Er det bedre at han vokser opp på et barnehjem?
-Eller med Sina? Du ser hvor svak hun er..

Rafael:
- Nei, du har rett.
*smiler stramt*
- Du har rett...
*sukker oppgitt*
- Du har som regel det hva?
*kan se hun har kommentaren på lippene*

Delia:
*ler lavt*
-Jeg har nok det..
*bøyer seg opp mot leppene hans*
*kysser dem mykt*
-Men hun er ikke så langt på vei
-Vi har tid til å bli vant til tanken.