Harry Potter - New and Improved

Theodin:
- Nei...
*ser ned mot gulvet*
*knytter hendene*
- Ingenting

Alexander:
*svelger*
-Sorry, Theo..
-Jeg..
*flirer forvirret*
-Vet ikke hva jeg skal si
-Det er bare skikkelig kjipt

Theodin:
*ser kort på ham*
- Ja..
*reiser seg kjapt*
*drar hånda igjennom håret*
- Jeg får gjøre meg klar..

Alexander:
*reiser seg med ham*
-Jeg og..
*smiler fort*
*blir med Theodin ut for å kle på seg*
-Tror du vi skal trene med de andre snart?

Theodin:
*fnyser*
- Dere tre får sikkert det snart..
*surmuler mens han kler seg*

Alexander:
*ser kort på ham*
*smiler spakt*
-Du bør ikke være så sur når du møter Adrian ass.
*knepper igjen skjorten opp til haken*

Theodin:
- Nei jeg vet det..
*prøver virkelig å legge det bak seg*
*biter kjeven sammen av konsentrasjon*
- Han kommer til å grille meg!

Alexander:
-Gi deg.
*ser overværende på ham*
-Jeg tviler jo på at han er så ille..!

Theodin:
*ser kort på Alexander*
- Du er så godtroende Alex..
*mumler irritert*

Alexander:
*snerper igjen*
*nikker kort*
-Ja, vel.. jeg stikker
*smiler kort til ham*
-Snakkes...
*tar med seg boken under armen og går ut døren*

Rafael:
*går fra morgenmøtet til treningsrommet*
*ser kort på Adrian*
*nikker og går inn til sitt*
*kjenner seg lettere til sinns*
« Ravel var ikke så lur tross alt..»

Alexander:
*står allerede klar og venter*
*snur seg raskt når Rafael kommer inn*
*bukker for ham og legger hendene bak på ryggen*
-God morgen

Rafael:
*ser forbauset på ham*
« Har guttungen glemt seg ut?»
*hever øyenbrynet*
« God morgen herre fyrste...»
*myser svakt*
- God morgen Alexander....
- Du møter forberedt seg jeg

Alexander:
*får ikke umiddelbart svar*
*kan se at han bare stirrer på ham*
*blir rød med en gang han innser hva han har gjort*
*senker blikket*
-Ja.. ja, herre fyrste.. mester
*kremter*
-Jeg leste ut boken i morges.

Rafael:
*kan se han rødmer*
*trekker kort på smilebåndet når han ser ned*
*går lengre inn i rommet*
- Godt..
- Du ligger langt foran de andre
*smiler fort*

Alexander:
*er ikke overrasket*
*men vil ikke smile eller skryte for mye*
-Jeg må innrømme at jeg kompensere litt, mester.
-De er veldig flinke.
*holder fortsatt blikket lavt*

Rafael:
- En kommer ikke langt med flink..
*hever øyenbrynet*
- Men lang med hardt arbeid
*smiler kort*

Alexander:
-Ja, det..
*kremter*
-Ja, selvfølgelig
-Det var ikke det jeg mente..
*svelger*

Rafael:
- Still deg inn i pentagrammet.
*smiler forsiktig mot ham*
*går rolig over til sitt eget*
- Vi konsentrerer oss om vibrasjoner i dagens leksjon

Alexander:
*kjenner seg plutselig litt mer lettet*
*leste grundig på det kvelden før*
*nikker og går inn i plassen sin*
*kjenner at han står støtt med begge bena*
*ser spent opp mot Rafael*
-Jeg er klar

Rafael:
*humrer lett av hvor ivrig han er*
« Lik meg...»
*smiler svakt*
*vil utfordre ham litt*
- Det som ikke står i boka.. er at jordelementet også gjør det lettere å lese mennesker.
*observerer ham*
- Ved selv å bli sterk med jord kan en kjenne vibrasjonene i blodårer... en kan se om personen en snakker med lyver eller snakker sant.

Alexander:
*rynker pannen lett*
*kjenner lettelsen slipper taket*
*kan ikke huske å ha lest om det*
*svelger og kjenner hendene blir klammere*
-Det har jeg ikke hørt om før, mester.

Rafael:
*kan se han blir nervøs*
- Du er sterk Alexander... men også naiv.
- Derfor vil jeg lære deg nettopp dette slik at du vet hvem du kan stole på.
« Og knekke båndet ditt med tåpen»
*hever øyenbrynet*

Alexander:
*biter kjeven sammen*
*nikker stille*
-Javel, mester..
*folder hendene bak på ryggen*
-Hvordan gjør jeg det?

Rafael:
- Det skal mye trening til så ikke fortvil.
*smiler fort*
- Samme metode du har lest på men du skal ikke lytte... bare kjenne på vibrasjonene.. på den måten vil du kjappere plukke opp signalene.. lyd vil kunne forstyrre mer enn det hjelper