Harry Potter - New and Improved

Adrian:
-Det er ikke derfor.
-Jeg vet det.
*ser varmt på henne*
-Men du har rett, jeg har ikke vært her nok.
-Jeg håper ikke du er for ensom.

Abraxas:
*nikker kort*
*åpner døren og går ut sammen med henne*
*føler kaldsvetten nedover ryggen mens han går nedover*
*blir sett på av tjenerne på en måte han aldri har blitt sett på før*
"Det er ikke rart han er høy på seg selv..."

Therana:
*ser spørrende på ham*
- Jeg er ikke med Abraxas om det er det du mener
*ser sårt bort*
- Jeg savner dere.

Ivory:
*går på stive ben ved siden av Abraxas*
*klemmer hardt om ryggsekken*
*prøver å holde blikket i gulvet for ikke å bli overnervøs*
« Hjelp hva er det jeg gjør!?»
*må nesten flire*

Adrian:
-Jeg stoler på deg
*legger hånden til kinnet hennes*
-Det blir ikke lenge, skatt..
-Men du må få kreftene dine under kontroll.

Abraxas:
*holder blikket stivt fremfor seg*
*kommer til vaktene i enden og forklarer seg*
*enser såvidt Ivory ved sin side*
*tør ikke se for mye på henne*
*blir vist inn i en gang til en peis han ikke har sett før*

Therana:
*lar ham ta på henne*
*kan kjenne energien rundt dem dirrer når han nærmer seg*
*trekker seg forsiktig fra ham*
- Selvsagt...
*snur blikket bort*

Ivory:
« Kan vi dra via den?»
*kjenner håper om at de faktisk skal klare det blusser opp*
*går kjapt mot peisen med ham*
*ser kjapt på Abraxas mens de stiller seg sammen*
*ser de grønne flammene blusser opp*

Adrian:
*puster ut når hun trekker seg unna*
*kjenner det nesten er fysisk vondt*
-Sophia har tegnet til deg.
*ser forskende på henne*
-Vil du ha den, eller gjør det vondt verre?

Abraxas:
*skotter mot vaktene i enden av rommet*
*tar Ivorys hånd når de ikke ser på og kaster flumpulveret i peisen*
*sier høyt foreldrenes adresse*
*ser akkurat vaktenes forvirrede blikk før de forsvinner gjennom peisportalen*

Therana:
*smiler spakt*
- Jeg vil ha den selvfølgelig..
*snur seg mot ham igjen*
- Fortell meg om dem

Ivory:
*kjenner det lukter annerledes*
*tørr ikke åpne øynene med det første*
*klemmer hardt,hardt om hånda hans*
*kjenner pusten suser igjennom lungene*

Adrian:
*smiler spakt og strekker hånden mot lommen på kappen*
-Her..
*bretter tegningen ut*
-Hun er så lik deg, at man skulle tro at vi hadde klonet deg
*humrer lavt*
-Jeg troor hun har tegnet oss her.

Larissa:
*sitter og slapper av i sofaen med Sencario når to fremmede braser inn gjennom peisen deres*
*stirrer på det hun tror er Adrian*
-Herregud, Cario...!
*strekker seg raskt etter staven sin*

Abraxas:
-Nei, nei..!
*ser hva moren er i ferd med å gjøre*
-Mamma, stopp, vent litt!

Therana:
*går nærmere ham*
*smiler varmt av ordene hans*
*finner tegningene med blikket*
- Åå..
*flirer av tegningen*
- Vi har da veldig store ører

Sencario:
*stanser halveis oppe fra sofaen med staven i hånda*
- Revilio!
*sender våden i dem begge*
*ser en kvinne kommer frem som han ikke kjenner før han ser sønnen kommer frem*
*stirrer i sjokk på dem*

Adrian:
-Det er vel slik hun ser oss.
*flirer
*nyter å ha henne nærmere seg*
-Du har størst da.

Abraxas:
*ser opp på dem og smiler spakt*
-Hei.
*får ikke sagt mer før morens stavtipp er i halsen på ham*
-Det er meg, mamma, jeg lover!
*løfter hendene i været*
*kan se at hun kikker skeptisk mot Ivory*
-Det her er Ivory.. hun som har hjulpet oss hele veien.

Therana:
- Jeg får jo med meg alt
*smiler lurt mot ham*
*snur blikket mot tegningen igjen*
*stryker hånda over brystkassen hans*
- Søte Pia..

Sencario:
*kjenner brått igjen kvinnen*
- Issa..!
*kommer seg på bena etter henne*
- Jeg kjenner henne igjen.
*snur blikket mot Abraxas*
- Hvordan kom dere hit?

Adrian:
-Ja..
*vender blikket ned mot henne*
-Liam er ikke stor nok til å sende med seg noe dessverre.
*legger armen om henne*
*smiler skjevt*

Larissa:
*slenger seg om nakken hans når hun har forsikret seg om at det er sønnen*
*hører han kommer med en brokete forklaring*
*ser over mot Ivory etterpå*
"Enda en Draconizkvinne med seg hjem..."
*men smiler så varmt hun kan og gir henne en klem også*
-Så hyggelig å møte deg

Therana:
*kjenner det knyter seg i magen*
*nikker stivt*
*holder blikket fokusert på tegningen*
« Ydmyk...rolig»
*kjenner følelsene river mer tak når han legger armen om henne*

Ivory:
*stiller seg forsiktig ved siden av peisen*
*smiler spakt og nysgjerrig*
*kan lett se at Larissa er moren*
*smiler overrasket når hun gir henne en klem*
*kjenner lettere tårer presser på*
*ser mannen, som hun antar er faren gir Xas en god klem*

Adrian:
*kikker ned på henne*
*prøver å se hvordan nærværet hans påvirker henne*
*og om det gjør det i det hele tatt*
-Du vet jeg må spørre, Ana..
-Har du hørt noe fra Lewis?

Larissa:
-Trillingene er på skolen, Xas.
-Og Live sover.. men for all del, gå opp til henne.
*smiler spakt*
-Bare ikke vekk henne, det er et slit å få henne til å sovne igjen.
*ser han umiddelbart fyker mot trappen*
*ser over mot Ivory igjen og smiler vennlig*
-Takk for at du brakte ham hjem igjen til oss.

Therana:
*blir overrasket av spørsmålet og klarer ikke skjule følelsene sine*
- Nei.
*iskald i stemmen*
*hører fuglesange fra hagen stanser og lyden av sildrende vann fra fontenen forsvinner*
- Skulle jeg det?
*dirrer av sinne*

Ivory:
*forstår ikke annet enn takk*
*ser forvirret etter Abraxas*
*smiler varmt og sjenert mot foreldrene hans*
- Selv takk
*fomler med hendene*
*vil så gjerne løpe etter ham*

Adrian:
-Jeg vet ikke, det er derfor jeg spør.
*merker at hun blir sint*
*trekker armen stille til seg*
*ser alvorlig ned på henne*
-Ingenting fra Noira heller?

Abraxas:
*kommer ned igjen med et smil om munnen*
*men ser at Ivory ser malplassert ut*
-La meg vise deg rundt.
*smiler spakt mot henne*

Therana:
- Nei...
*knytter hendene hardt sammen*
*ser ham i øynene*
- Så det er derfor du er kommet?
*hard i stemmen*

Ivory:
*ser takknemlig mot Abraxas*
- Ja gjerne.
*kremter stille*
- Du snakker så godt arabisk at jeg glemmer du er engelsk

Adrian:
*rynker brynene*
*møter blikket hennes*
-Jeg kom for å se deg.
-Men Theodins sinn fortalte Rafael at du visste noe.
-Derfor må jeg spørre.

Abraxas:
*smiler spakt*
-Jeg glemte helt at jeg etterlot deg med de to.. beklager.
*lar henne gå først opp trappen*

Therana:
- Du har alltid en jævla baktanke med ly
*freser mot ham*
*legger armene om seg selv*
*tar flere skritt bort fra ham*
*snur ryggen til ham*

Ivory:
- Nei du skal ikke beklage deg.
*smiler fort over skulderen mot ham*
- Er ungene dine her?
*rødmer*
- Vil du vise meg dem?

Adrian:
-Ana...
*klarer ikke skjule oppgittheten*
-Bare svar meg.
*kommer til å få svaret ut av henne på en eller annen måte*

Abraxas:
-Live er..
*nikker stille*
-Klart.
*kommer opp på siden av henne når de er øverst i trappen*
*kjenner brått hvor absurd denne situasjonen er*
*aner ikke hva Ivory skal gjøre her*
-Inn hit..
*smiler raskt til henne og åpner døren inn til værelset*

Larissa:
*ser forvirret mot Sencario*
-Hva.. skjedde nå?

Therana:
- Har du ikke fått et svar allerede!?
*freser mot ham*
*ser rasende på ham over skulderen*
*ser mørket faller på like utenfor*
*lukker øynene tungt*
*prøver å puste ut frustrasjonen*
- Nei jeg har ikke kontakt med henne...
*drar hendene over håret*

Ivory:
*smiler spakt, spørrende mot ham*
*går inn etter ham*
*vet at han har mange barn å ta vare på, hendene helt fulle*
*ser spent inn på rommet*
*går stille inn*
- Ååå..!
*legger hånda foran munnen*
- Hun ligner sånn på deg

Adrian:
-Neivel.
*nikker*
*blir stående og se på ryggen hennes*
*legger rolig fra seg tegningen*
-Takk.

Abraxas:
-Du syns det?
*humrer*
*klarer ikke å ta blikket bort fra datteren*
-Mye søtere enn meg, syns nå jeg.
*stikker hånden ned i krybben og brer dynen bedre om henne*

Therana:
*kniper hendene sammen*
*blir stående med ryggen til ham*
*trenger en stund på å roe seg ned*
*senker blikket ned i gulvet*
*vet virkelig ikke hvordan hun skal angripe situasjonem*
« Bare opphold ham.»
- Det er så forbanna frustrerende å være her alene!!

Ivory:
*smiler spakt*
- Så utrolig skjønn..
*flirer opp til ham*
- Du er virkelig heldig

Adrian:
*sukker*
*føler de har vært gjennom denne samtalen flere ganger*
-Jeg forstår det.
*tar en tur over gulvet*
*ser seg om på værelset hennes*
*ser at det bare er den ene siden av sengen som er brukt*
-Vi får se hvordan det går med treneren, ikke sant?

Abraxas:
-Ja.. heldig.
*smiler svakt tilbake*
*legger armene i kors over brystet*
-Hvordan føler du deg?

Therana:
*ser kort på ham*
*ser han ser inn på værelset hennes*
*knytter hendene sammen*
- Du stoler ikke det grann på meg...

Ivory:
- Jeg har sjokk!
*hvisker opp mot ham*
- Hvor er vi i det hele tatt?
*hever øyenbrynet*

Adrian:
*ser tilbake på henne med et hevet bryn*
-Hva snakker du om?
*smiler stramt og kommer tilbake*
-Jeg ser meg rundt.
-Kan jeg ikke gjøre det heller?

Abraxas:
-England..
-Min mor og far bor her.
*tar henne med utenfor barneværelset så de kan prate ordentlig*
-De vil ta deg godt imot, ikke tenk på det.
*smiler svakt*
-Og jeg kan være tolk.
*blunker raskt*
*men blir raskt alvorlig igjen*
-Dette skjedde veldig brått. Jeg håper du sier fra om det er noe jeg kan gjøre for deg.