Harry Potter - New and Improved

Angela:
-Mormor og morfar...!
*går fra bredt smil til gråt på ett sekund*
*kneler så nærme hun kan peisen*

Larissa:
-Åh, skatten min..
*kjenner lengselen etter å holde rundt barnebarnet kommer sterkt*
*smiler bredere når hun ser Ather, Alva og Cario også*
-Som vi savner dere..!

Sina:
*tar imot Hannah som kommer løpende*
-Var det mye rare lyder for deg hva...?
*ser lenge mot peisen*
*får seg ikke til å gå mot den*

Sencario:
- Nei men engelen min!
*stråler mot familien i peisen*
- Kjære vene så godt å se dere igjen!
*tørker tårene som kommer under brilleglassene*
- Går det bra?!
*prøver å holde tonen så munter som mulig*

Angela:
*må smile når han spør om det går bra*
-Jada, morfar... veldig bra
*himler med øynene*
*snur hodet mot moren*
-Mamma..
*strekker hånden mot henne*

Sina:
*smiler fort mot datteren*
*kjenner Hannah legger hodet mot nakkegropen hennes*
*kommer stille nærmere*
-Hei...

Sencario:
*humrer av Angelas svar*
*prøver å holde smilet på når Sina trer frem, men kjenner det er noe påklistret*
- Jenta mi
*får lyst å hoppe igjennom peisen og gripe om henne før hun visner til støv*

Ather:
*holder blikket på Sina mens hun trer foran peisen*
*vet ikke hvilken vei dette tipper*

Larissa:
*må dobbeltsjekke flere ganger at det virkelig er henne*
-Sina, skatt...
*svelger*
*klemmer hardere om Sencarios lår*
-Er det henne..?
*ser mot barnet som gjemmer seg inntil datteren*

Sina:
*nikker*
*merker at alles blikk er på henne*
*har mest lyst til å gå igjen*
-Hannah er litt sjenert i dag
*smiier spakt ned mot jenta*

Sencario:
- Akkurat som du gjorde
*smiler varmt mot henne*
*legger hånda si over Larissas*
- Du var så sjenert at..
*blir brått målløs, kommer ikke på noe å si*

Ather:
*ser fort mot Sina*
- Det er umåtelig godt å se dere
*smiler fort mot peisen*
- Er alt bra der hjemme?

Larissa:
*må rive bort blikket fra datteren*
*kremter for å ikke skjelve i stemmen*
-Ja, vel..
*svelger*
-Abraxas kom i går.
-Sammen med Ivory.
*smiler fort*
-Han sa det var en stund siden han hadde sett dere..

Sina:
*stirrer på foreldrene og rynker pannen sakte*
-Xas..?
-Hva, hvordan..?!

Sencario:
- De kom via en peis.
*rynker pannen*
- Vent litt..
*reiser seg og går på kjøkkenet*
- Xas, vi har fått tak i Sina

Abraxas:
*reiser seg raskt*
*skyver stolen ut*
-Sina er i peisen
*ser raskt på Ivory før han går ut til foreldrene*
*kjenner den dårlige samvittigheten komme igjen når han ser Sina og Ather*
*setter seg ned ved foreldrene som ser ganske bleke ut*
-Hei.. hvor er dere?

Ather:
*både hysterisk glad og sitrende sint for å se Abraxas i England*
- Palasset.
*ser kort mot peisen*
*biter kjeven sammen*
*ser fort på Sina*
- Vil... vil du jeg skal ta Hannah litt?

Sina:
*svarer Ather kort*
-Det går bra.
*tar ikke blikket fra broren*
-Lot de deg gå?
*ser han rister på hodet og får en kort gjenfortelling*
*prøver å smile for hans vegne, men kjenner det ikke når opp til øynene*
-Wow det er.. så bra, Xas..

Abraxas:
*ser de motstridende følelsene til både Ather og Sina*
-Jeg kunne ikke gjøre noe for dere.
-Unnskyld.
*svelger tungt*

Ather:
*kjenner bitterheten blir for stor å svelge*
*reiser seg kjapt*
- Jeg hører Cario..
*løfter sønnen med seg og går ut*

Sencario:
*ser fort på Larissa*
*smiler stramt*
- La oss.. være takknemlige for det
*smiler forsiktig mot sønnen*

Abraxas:
*forstår Ather godt*
*knuger om hendene sine*
-Hvordan går det med ham..? Er han bedre?

Sina:
*ser døtrene ser etter Ather*
*kjenner hun mer enn gjerne vil gå etter ham*
-Ja.. mye bedre.
*ser mot Abraxas*
-De skal flytte oss til et nytt sted snart.
*kjenner hun ikke klarer å se på foreldrene så mye av gangen*
-Jeg aner ikke hvor.

Ivory:
*blir stående i døråpningen og kikke inn*
*kjenner alvoret over å ha kommet unna siger inn*
*kaster blikket over skulderen mot ytterdøra*
*presser lippene sammen*

Sina:
*avslutter samtalen ikke lenge etter*
*kjenner det blir for sårt å se dem*
*overlater Hannah med de to eldste døtrene og går etter Ather*
-Kjære..?

Abraxas:
*bøyer seg frem når peisen slukkes*
*legger hodet i hendene og gnir håndflatene mot øynene*
-Faen og..

Larissa:
*legger hånden mot ryggen til sønnen og stryker ham over den*
*vet ikke hva hun skal si*

Ather:
*står utenfor med Cario*
*ser han kryper etter en sommerfugl*
*sukker rasende*
*ser kort over skulderen*
- Fy faen.
*knytter den ene hånda og smeller den i bakken*

Sencario:
- Det er ikke din feil Xas.
*men vet han kommer til å bebreide seg selv likevel*
*blir også stille*

Sina:
*ser trist mot ham*
*kommer nærmere og sniker seg inntil ham*
-De kommer ikke til å holde deg igjen dersom du ber om å dra..

Abraxas:
*hører stillheten brer seg*
*biter kjeven sammen*
-Trillingene tar sikkert kontakt når som helst.
-Vil dere gå utenfor så jeg kan prate med dem?

Ather:
*kjenner alt det mentale arbeidet rundt å bygge dem opp som en familie igjen blir virkelig satt på prøve*
*lukker øynene tungt*
*legger armen om henne*
- Nei.
- Det gjør jeg ikke
*ser sårt opp på henne*
- Aldri.

Sencario:
*ser forskende på ham*
-Selvfølgelig.
*smiler stramt*
*klapper ham på ryggen før han går ut*

Sina:
-Ather.. bare tenk på det..
*ser sårt på ham*
*stryker ham gjennom håret*
*holder blikket i nakken hans*
-Du kan ta med deg Alva og Cario hjem.

Ather:
*lukker øynene*
- Ikke si det.
*trekker henne mot kroppen*
*knuger henne inntil seg*

Sina:
-Jeg kommer ikke til å være bitter.
*lener kinnet mot skulderen hans*
*hvisker mot ham*
-For du ville gjort det som er best for barna.

Ather:
*lengter helt forferdelig hjem*
*knuer om henne*
- Ti stille Sina..
*kjenner tårene brenner i øynene*

Sina:
*rister på hodet*
*stryker ham over armen*
-Du kunne funnet Emily igjen.
*blir ikke stille selv om han ber henne*
-Cario og Alva er glad i henne.

Ather:
- Jeg gir ikke opp deg og Angela
*men kjenner viljestyrken sakter akterut*

Sina:
-Du har større sjans til å hjelpe oss hjemmefra.
*løfter blikket til ham*
*kan se at han er på gli*
*vet ikke om det gleder eller sårer henne mest*