Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
*svelger tyngre og nikker*
-Fint.. at han har det bra.
*kjenner det er vanskelig å snakke mer om*
*tar hånden hennes og går inntil henne*
*legger en arm om henne og ansiktet ned i håret hennes*

Ivory:
*legger den ene armen godt rundt ham*
*lukker øynene og nyter å være i armene hans*
- Det har vært en lang dag... kanskje det føles litt bedre i morgen

Abraxas:
-Ja..
*mumler ned i håret hennes*
*kan knapt huske når de sist sto slik*
*men kjenner det føles godt*
-Takk, Ivory..

Ivory:
- Du trenger ikke takke Xas..
- Det er det venner er for
*ser opp på ham*
*smiler forsiktig*
- Jeg tror Therana.. er svak for deg.. ennå

Abraxas:
*må flire*
*trekker hodet bort fra henne*
-Nei, det er hun ikke
-Tro meg..
*smiler kort til Ivory og slipper rolig taket om henne*
-Hun er bare glad for å være hjemme igjen

Ivory:
*rister stille på hodet*
- Tro meg
*blunker fort*
*legger armene om seg selv*
*smiler spakt, lurt*
- Hvem lage Josefs frokost i dag..
*humrer lett*

Abraxas:
*rister avkreftende på hodet igjen*
-Om hun er i så fall, så er det bare fordi du er her
-Hun blir sjalu som et uvær av det.

Ivory:
*ser fort på ham*
- Nei, blir hun?
*rødmer og fniser noe*
- Av meg?

Abraxas:
-Selvfølgelig
*må smile av rødmingen hennes*
-Hun vet jo at vi to har en fortid
*kaster et fort blikk tilbake mot stuen*

Ivory:
*smiler forsiktig mot ham*
*tar mot til seg*
- Ja... og vi vet alle hvordan det ble
*angrer umiddelbart på å si det*
*trekker hånda igjennom håret*

Abraxas:
*vender blikket tilbake til henne*
*aner en utblåsning komme fra hennes side*
*har egentlig ventet på det*
-Hva mener du?

Ivory:
*presser lippene sammen*
*ser kort på ham*
- Du vet hva jeg mener..
*smiler syrlig*
*ser fort ned igjen*
- Det er kaldt..
*tusler mot døra*

Abraxas:
*holder henne igjen*
-Du har aldri skjelt meg ut før
*ser alvorlig på henne*
*kan tenke seg at hun har litt på hjertet*
-Få det ut..!
-Jeg var en skikkelig dritt!

Ivory:
*skvetter når han tar i henne*
*men ser fort at han ikke vil gjøre noe*
*ser bare tomt på ham*
- Kan vi gå inn?

Abraxas:
*slipper henne fort når han ser at hun skvetter*
-Ivory...
-Ja.. bare gå.
*drar en hånd over kjaken og blir stående*

Ivory:
*trekker hånda til seg og skynder seg inn*
*prøver å unngå å treffe på noen*
*skynder seg opp til værelset*

Therana:
*ser Sophia har tatt plass i Theodins fang*
- Hun er ikke mye redd
*flirer*
*stryker sønnen igjennom håret*
*kysser tinningen hans*
*vet skinnet bedrar, at tross at han ser nesten voksen ut så trenger han like mye trøst som de minste barna*
*smiler tårevått ned mot tvillingene*
- Endelig samlet
*hvisker stille*

Theodin:
- Men ikke Noira..
*savner virkelig søsteren*
- Har du... hørt noe fra Lewis?
*ser fort på henne*
*ser hun rister kort på hodet*
- Godt..

Therana:
- Ikke døm ham Theo..
- Noen ganger så.. ja.. må en ta vanskelige valg.
*klemmer ham inntil seg*

Larissa:
*ser Ivory fly forbi, og Abraxas bli stående i vinterhagen*
*gir ikke slipp på Alva ved siden av seg i sofaen*
*stryker henne gjennom det lange håret*
*prøver å overhøre det Therana sier om Lewis*

Delia:
*får sendt Ruby og ungene bort*
*vil ikke at ungene skal få vite så mye om hva som skjer med faren deres*
*traver frem og tilbake over gulvet på værelset*
*har ventet tålmodig på Rafael, men kjenner tålmodigheten begynner å bli tynnslitt nå*

Theodin:
*ser kort på moren*
*biter kjeven sammen*
- Så du visste om det?
*senker stemmen*

Therana:
*stanser strykingen et sekund*
*presser lippene sammen*
- Ja men jeg var ikke med på det..

Rafael:
*terroriserer palasset*
*trodde han hadde kvittet seg med alle illojale tjenenere,hoffmenn og kvinner*
*innser han leter i blindet*
*og at han har begått en stor feil med å fengsle Adrian*
*kan føle hvordan hoffets pendel vipper tilbake mot Adrian*
*går sakte ned i fangekjelleren*

Larissa:
*løfter blikket kort mot dem*
*sier for en gangs skyld ingenting*
*men kjenner det murrer i henne*
-Jeg skal finne litt mat til dere.. dere er vel sultne hva?
*smiler fort mot Alva og går til kjøkkenet*

Adrian:
*løfter blikket til Rafael når han kommer frem*
*blir stående og ser avventende på ham*
*hever et bryn*

Theodin:
*ser Larissa forsvinner i øyenkroken*
*biter kjeven hardt sammen*
*hører brått det går i døren fra hagen*
*smiler bredt når han ser mormoren og morfaren kommer inn dørene*
*ser forventningsfullt etter Noira*
*kjenner smiler blir bredere når hun kommer like bak*

Enya:
*har armen om Noira*
*ler lett når de går inn*
*stanser opp og stirrer før hun skriker av lykke*
- Theodin!! Therana..!!

Rafael:
*opphever forbannelsen rundt ham*
- Du kan gå.
*ser tomt på ham*

Larissa:
*slipper det hun har i hendene og skyndter seg inn*
*ser barna på gulvet blir forskrekket av all hylingen*
*løfter Hannah opp til seg, men klarer ikke stoppe å smile selv*
*ser den samme gjensynsgleden som hun hadde for en kort stund siden*

Noah:
*tror først han ser syner*
*men hører Enyas skrik og skjønner han ikke er den eneste som ser dem*
-Men i all verden...
*humrer*
*ser Enya kaster seg om Therana og Theodin*

Adrian:
-På tide..
*hører bitterheten kommer frem i stemmen*
*strener forbi ham på vei opp*

Sophia:
*ser skrekkslagent rundt seg*
*ser kjapt ned på lillesøskene som stirrer*
*men ser både moren og broren ler*
*rynker pannen*
- Hysj!

Therana:
*får en lang klem av moren*
*kjenner tårene begynner å piple frem*
- Hei mamma
*hvisker*
*slipper henne sakte*
*snur seg mot Noah*

Noah:
*legger armene om Therana og klarer ikke å si noe*
*klemmer henne godt*
*trekker pusten dypt*
-Det er så godt å se deg..
*hører stemmen er grøtete*

Adrian:
*får en kappe om seg fra vaktene og blir fulgt opp igjen*
*hører det er mye buzzing i gangene*
-Få Ruby og barna tilbake til palasset.
*ser kort på en av vaktene*
-De skal ingen steder.

Therana:
*begynner virkelig å gråte*
*klemmer seg tett inntil ham*
*klarer ikke si noe heller*

Theodin:
*smiler varmt mot mormoren*
- Han er på sykehuset med Sina og Angela og.. ja babyen
*ser mormorens glis blir enda større og bredere*
*flirer*
*ser brått en kjent skikkelse i døråpningen bak dem*
*kjenner smilet stivner før det forsvinner når faren trer inn*

Rafael:
*går rolig etter Adrian men holder avstand*

Alva:
*følger også Lewis med blikket*
*kjenner kroppen er som forstenet*

Larissa:
-Hva...
*rynker brynene brått*
-Noah, Enya...?

Adrian:
*får spørsmål om hva de vil at han skal gjøre med Therana*
*knytter nevene og slipper igjen*
-Ingenting.
-Foreløbig.
*har nok med kampen på hjemmebane for nå*