Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
*nikker stille*
-Ah.
*ser ned i glasset sitt*
*kjenner det vante stikket i magen*
-Savner du hjemme?

Noah:
*kommer rundt bordet og mot henne*
-Jeg kan hjelpe deg med tvillingene om du vil.
*smiler svakt ned til de to små*

Ivory:
*rister på hodet*
- Nei.
*smiler spakt*
- Dette er mer spennende.. men.. jeg er jo litt bekymret også
*kremter fort*

Therana:
- Ja vil du?
*smiler lettet*
- Tusen takk.
*kastet et blikk mot toalett døren*
*skynter seg oppover*

Abraxas:
*løfter blikket til henne igjen*
*ser spørrende på henne*
-For hva da?

Noah:
-Ingen problem.
*får Sophia i hånden*
*løfter henne opp til seg*
-Mer tid til henne her..! Klager ikke på det
*flirer lett*

Ivory:
*ser spørrende på ham*
- Hvor lang tid tar det før du blir lei meg?
*rødmer kraftig*

Therana:
- Dere har nå virkelig funnet tonen
*flirer fort*
*går opp det siste trinnet*
*sukker oppgitt*
- Han gir meg ikke fred
*senker stemmen og freser*

Abraxas:
*rynker pannen hardere*
*skjønner at hun spør*
*men kjenner likevel det er som et slag i trynet*
-Lei av deg?
-Hva mener du med det egentlig?

Noah:
*lukker døren bak dem*
-Så si at du trenger fred da.
*hipser på Sophia*
*går for å finne pysjen hennes*
-Han har ikke rett på å henge rundt deg, vet du

Ivory:
*senker blikket*
*plukker på duken på bordet*
*trekker på skuldrene*
*kjenner motet fra vinen avtar*

Therana:
*sukker oppgitt*
*biter kjeven sammen*
- Nei.. men
*ser spørrende på Noah*
- Jeg vil ikke fornærme han nå.. han vet for mye og vi for lite

Abraxas:
*ser bare lenge på henne*
*merker hun ikke vil møte blikket hans*
*kjenner stillheten blir klam etter en stund*
-Jeg kommer ikke til å gå lei av deg.
-Det kan jeg love.

Noah:
-Jo.. ja..
*trekker på det*
*ser alvorlig tilbake*
-Men du skal ikke føle ubehag ved å ha ham rundt deg og ungene.

Ivory:
*ser kort på ham*
- Jeg er trett..
*smiler stramt*
- Jeg tar kvelden..
*reiser seg fort*
- God natt

Therana:
*ser oppgitt på Noah*
« Du lever ennå i en fri verden hva?»
- Hva tror du han gjør om jeg ber ham dra til helvette?

Abraxas:
*blir sittende*
*vet hun ikke liker brå bevegelser*
-Ivory, vær så snill
-Bli..
*ser bedende på henne og strekker ut hånden*
-Ikke bare gå hver gang det blir ubehagelig.

Noah:
-Greit. Så kan jeg gjøre det da.
*smiler stramt*
*men ser hun ikke liker det heller*
*sukker tungt*
-Jeg veit ikke jeg, Ana.. hva vi skal gjøre.
*hipser på Sophia*

Ivory:
- Det er alltid ubehagelig Xas..
*legger armene om seg selv*
*smiler sårt*
*ser kort på ham*
- God natt.

Therana:
*presser lippene sammen*
*sukker stille*
- Jeg vet ikke heller..
- Synd ikke Sina er frisk nok til å underholde ham
*går kjapt inn på soverommet før hun får Noahs sinte blikk*+

Abraxas:
-Ivory...
*vil ikke bare at hun skal gå nå*
*reiser seg opp fra stolen*
-Hva er det som er ubehagelig?

Noah:
-Ana..
*går etter henne*
*ser at Sophia har begynt å glippe med øynene*
*så tier, og går for å legge henne*

Ivory:
*hører han reiser seg*
*går ekstra kjapt mot døren*
*kjenner det skvetter i henne når han tar et skritt etter*
*runder hjørnet ut i gangen*

Therana:
*legger tvillingene forsiktig ned i vuggen*
*legger dem ansikt til ansikt og tett mot hverandre*
*blir stående og betrakte dem mens sinnet koker i henne*
*presser lippene sammen og presser tårene tilbake*
*puster sakte ut*

Lewis:
*står i soveromsdøren*
*klemmer lett om smykket*
*kommer rolig inn*
*stryker hånda over ryggen hennes*
- Gi det noen dager..
- Så blir det lettere

Abraxas:
*stopper når han ser at hun blir skvetten*
*drar hendene hardt over ansiktet*
*går etter en stund tilbake til kjøkkenet for å rydde opp*

Noah:
*passer på at Sophia sovner*
*men ser det ikke tar lang tid*
*stopper opp når han ser Lewis inne med Therana*
*sukker, men sier ingenting*
*blir likevel stående for å lytte*

Therana:
- Noen dager!?
*snur seg og freser*
- Ja jeg skal prøve å prosessere alt, helenlivet mitt på noen dager!
*prøver å gå forbi ham*

Lewis:
*legger hendene på armene hennes*
- Hysj..
*trekker henne mot seg*
*kjenner hun stritter i mot*
*kjenner sinnet koker i ham*

Therana:
*kjenner han hardner i grepet*
- Au, Lu..
*lar ham dra henne inn i armene sine*
*presser lippene sammen og hviler hodet på skulderen hans*

Lewis:
- Du må stole på meg.
*oppgitt men bestemt i stemmen*

Noah:
*biter kjeven sammen når han hører dem*
*har så lyst å gå inn og rive henne fra ham*
*men husker Theranas ord*
*går ned selv om det stritter i ham*
-Han er en snegle, den mannen...

Enya:
*hever blikket spørrende når Noah kommer alene*
*rynker pannen svakt*
*ser husnissene tar oppvasken*
*ser Noira og Angela har trukket seg ut i stuen*
- Hva skjer?

Noah:
-Han står der oppe med henne
*sukker irritert*
-Og Therana ba meg holde meg unna
*trekker på skuldrene*
-Vi må prate med ham snart.

Larissa:
*kommer hjem igjen med et barn på hver arm*
*rynker på nesen når hun kjenner matlagingslukt*
-Fysj.. her har onkel Xas laget mat
*flirer lett ned mot Alva*

Enya:
- Ja.. da gjør vi det i kveld.
- Og Therana får være tolken.
*sukker oppgitt*
- Jeg går opp med smokkene..
*vifter lett med dem*
- Forstyrrer dem litt

Noah:
*smiler fort*
-Fint.
*stikker hendene i lommen*
*går for å sette seg i stuen så lenge*

Angela:
*smiler svakt til Noah når han kommer inn*
*nipper til brusen sin og strekker bena sine over Noiras fang*

Noira:
*studerer Noah der han kommer*
*rynker pannen svakt*
- Alt bra eller?

Noah:
-Hva?
*ser over på henne*
*smiler varmere*
-Å jada.
-Hvordan går det med dere to da?

Noira:
- Vi snakka om Alexander..
*smiler sårt*
*senker blikket*
- Jeg savner ham

Noah:
-Ja.. ja.
*sukker*
-Det er klart.
*ser at også Angela senker blikket*
-Men takk og lov for at dere er her.
*smiler svakt*
-Vi har ventet så lenge på det.

Noira:
*smiler varmt*
- Vi har savnet dere og!!
- Det var så fælt å vente i statene..
*sukker oppgitt*

Noah:
-Ja..
*smiler spakt*
-Det skjønner jeg.. uten å vite noen ting.
*nikker rolig*
-Hvordan var skolen der da?