Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*kjenner han får is i magen*
*har ingen grunn til å ikke tro på Rafael*
*svelger tungt og klarer ikke å lese videre*
-Far..
*kikker opp på ham*
-Er det noe jeg kan gjøre for å finne dem raskere?

Rafael:
*ser han har nådd frem*
*smiler noe ømmere*
- Har du en følelse av hvor de kan være?
*hever øyenbrynet*
- Så du noe?

Alexander:
*er helt tørr i munnen*
*stirrer ned i boken*
-En strand... de var på en strandpromenade.

Rafael:
- Ser du den klart for deg?
*holder blikket stivt på sønnen*
*snur blikket mot en tjener*
- Hent tanketanken.. og Adrian og de nærmeste

Alexander:
-Kanskje.. Fikk ikke sett så mye.
*løfter blikket endelig til Rafael*
*ser at han er alvorlig*
*skjønner han burde sagt det for lenge siden*
-Kanskje hvis du henter Isabell og.

Rafael:
*ser tjeneren får det med seg*
*hever haken ørlite*
- Så Isabell så det og?
*hever øyenbrynet stille*
- La oss håpe vi finner dem.. at tiden ikke har gått fra oss...

Alexander:
-Ja...
*svelger tungt*
*kniper om hendene sine under bordet*
*løfter hodet når Isabell kommer inn*
*viker blikket fort unna fra hennes når han ser blikket hun sender ham*

Adrian:
*hører tjenerne kommer med tenketanken bak ham*
*holder en hånd på datterens skulder*
-Så dere så noe likevel hva?
*ser begge stirrer ned i bakken*

Rafael:
*reiser seg i det tanketanken blir løftet inn*
*stryker hånda over vannet*
- Nå.. damene først
*setter blikket i Isabell*
*strekker hånda ut mot henne*

Isabell:
*må bli dyttet frem av faren*
-Far..
*ser bedende opp på Adrian*
*men møter ingen nåde der*
*heller ikke hos Rafael*
*lukker øynene og kjenner minnet blir dratt ut av henne*
*hikser lavt når det skjer*

Rafael:
*ser irritert ned på Isabell*
- Spar deg tårene jentunge..
*trekker minnet ut og ned i tanketanken*
*ser skyggene viker og minnet kommer frem*
*tar plass ved tanketanken*
*kommer opp etter noen sekunder*
*setter blikket rasende i Isabell og Aleksander*
- Nå... gå ut.
*ser kaldt etter dem*
*venter til de er ute av synet*
- Nice.
*snur blikket mot Adrian*

Adrian:
*nikker og smiler stramt*
-Nice..
*snur seg og går ut han med*
*må samle noen vakter og dra så fort som mulig*

Thea:
*hører det ringer på døren*
*får en forferdelig uggen følelse*
*går sakte mot døren*
*åpner døren sakte*
*ser forvirret på følget utenfor*
- Magiminister.
*smiler kort*

Headly:
*smiler sjarmerende mot Thea*
- Thea.. jeg beklager at vi kommer busende slik.
- Men det var viktig og tiden strakk ikke til å sende beskjed.
- Får vi komme inn?
*ser hun nøler noe før hun slipper dem inn*

Carlos:
*reiser seg når han ser besøket Thea bringer med seg*
-Magiminister..
*kommer bort og legger armen om sin kone*
*hører lyden av stoler som skraper bak ham*
*ser de andre nærmest står og lener seg fremover*
-Hva står på?

Headly:
*går rolig inn etter Thea til stuen*
*ser flere ukjente skikkelser sittende rundt bordet*
*ser at flere må være Draconiz*
- Jeg beklager å komme busende inn slik Carlos, virkelig.
*sukker tungt*
- Det ble i ettermiddag vedtatt i departementet at en hver av person med tilknytning til Draconiz forbannelsen må registreres i vårt register.. og intervjues
*smiler vennlig mot familien*
- Og det er alltid like hyggelig å ta turen til dere
*kjenner svetten renner i nakken og at smiler blir vel overbegeistret*
*kaster et kort blikk bak på følget sitt*
*sender Carlos og Thea et beklagende blikk*

Carlos:
*biter kjeven sammen*
*kjenner hjertet synker i magen*
*kan høre små gisp bak ham*
-Magiminister..
-Det må være noe du må kunne gjøre for å stoppe det.
-Du har vel hørt de grusomme historiene overlevende har fortalt...!
-Hvis du kunne sittet deg ned her og lyttet til hva familien vår har å si..

Headley:
- Det et derfor vi er her
*hever og senker hendene beroligende*
- Vi ønsker å vite hver og ens historie for bedre å kunne hjelpe
*smiler fort mot dem*
- Dere er mange.. derfor er vi mange

Therana:
*kommer inn igjen i stuen*
*ser iskaldt mot Headley*
« Dere er mange for å overrumple oss»
*står ved døren med armene i kors*
*kjenner luften pulserer rundt henne av raseri*
« Vi er tydeligvis ikke velkomne!»
*ser kort over på broren*

Ather:
*legger armene bedre om Sina*
*ser fort over på Carlos*
*blir imponert over hvor rolig han virker å være*
*lar hånda gli ned etter staven*

Carlos:
*ser alvorlig på ham*
-Headley...
*merker bevegelse bak seg*
*er livredd for at noen skal gjøre noe forhastet*
-Kan det ikke i det minste vente til i morgen?
-De har hatt en lang reise.
-Vi er alle slitne.
-Dere kommer vel rett fra kontoret også?

Sina:
*kjenner det kniper seg i magen*
*skotter raskt ned på Athers hånd og svelger*
*trykker Alva til seg*
-Gå opp til lillesøsknene dine...
*slipper henne rolig*
*sender henne et strengt blikk og ser hun går*

Headley:
*fomler med hendene*
*nikker kort til det Carlos sier*
*ser over på sikkerhetsministeren*
*veksler et kort kjølig blikk med ham*
- I morgen... vi kan ikke vente lenger
*hører små protester blant sine menn*
- Så, jeg selv vil veldig gjerne bli for å høre historiene deres
*snur blikket mot familien*
*smiler påtrengt*

Sina:
*ser skeptisk på ham*
*holder seg så nærme Ather hun kan*
-Hva er vitsen med å høre historiene våre, for så å registrere dem?
*ser mot Carlos og Thea*
*før hun ser mot magiministeren igjen*
-Det øyeblikket dere gjør det, kommer de til å finne oss.. da er det forgjeves uansett.

Headley:
*flytter blikket over på den blonde kvinnen*
*kremter lett*
*klarer ikke å ta blikket umiddelbart fra henne*
- Dere er trygge her i Australia.
- Dere har mitt ord på det.

Abraxas:
*smiler kaldt*
"Akkurat..."
-Tilgi oss om vi ikke bryter ut i jubel
-Men vi har hørt det før.
*legger armene i kors over brystet*

Larissa:
*syns nesten synd i mannen foran dem*
*hører barna overlesser ham med kritikk*
-En ting av gangen nå, Xas.
-Han sier vi har hans ord.. da må vi stole på det.

Therana:
*kan se Headley sliter med å komme noen vei med besøket*
*flytter blikket bak på menneskene bak ham*
*skuler*
*kremter lett*
- Du får unnskylde oss, mr Headley.
*kommer frem fra siden*
*smiler sjarmerende*
- Magiminister
*bøyer hodet noe*
- Vi har full forståelse for at dere ønsker å ha oversikten.. det går historier om Draconiz, falske sådan men som virker skremmende for befolkningen.
- Og her kommer vi direkte fra Syria.. fra fyrstens eget hoff..
*studerer mennene bak ham*
*ser på blikkene deres at informasjonen ikke kommer overraskende på*
- Og vi har valgt deres land å rømme til... vi ønsker selvfølgelig velvillig å samarbeide med departementet deres.. vi har tiltro til Australia, ellers hadde vi ikke kommet.
*legger hodet lett på skakke*
- Så velkommen i kveld til oss Magiminister.
- Vi håper vi blir like godt tatt i mot som du tar oss i mot

Headley:
*blir noe forfjamset og bergtatt*
*kaster et blikk bak mot mennene bak seg*
*hever øyenbrynet smålurt*
- La oss vente til i morgen.
- Jeg tar gjerne imot kvelden med dere
*snur blikket tilbake til Therana*

Sina:
*må nesten smile av Therana*
*ser hvordan hun sjarmerer ham i senk*
*men kjenner seg uggen ved tanken på å fortelle fremmede hva som har skjedd med henne*

Carlos:
*kunne kysset søsteren*
*glad hun ser ut til å få Headley på godfot*
*trenger å komme overens med ham*
-La meg lage noe kaffe. Er du sulten og, magiminister?

Headley:
- Nånå, la meg ikke være til bry Carlos.
*smiler fort mot dem*
*kaster et blikk bak på mennene som eskorterte seg selv ut*
*puster noe lettet ut*
*snur seg mot Carlos*
- Og jeg insisterer fremdeles på at du kaller meg John.
*snur blikket over på Therana*
*smiler noe bergtatt*

Therana:
*holder blikket på magiministeren*
*smiler varmt mot ham*
- John.
*rekker ham armen*
- Jeg har... de siste årene møtt en del maginiminstre og presidenter..men du er da markant yngste jeg har møtt
*smiler beundrende*

Headley:
*smiler bergtatt men holder fremdeles et skarpt blikk på dem*
- Med unntak av deres fangevoktere... så har jeg heller ikke møtt noen så unge.
- Jeg og Adrian.. og Ravel
*ser rolig mot Sina*
- Har lenge vært de yngste... og vi ble da ofte plassert sammen på ulike tilstelninger
*smiler stramt*
- Det var aldri hyggelig selskap

Carlos:
*smiler svakt*
*vet at de begge vet at han aldri kommer til å gjøre det*
-Du er ikke til bry, magiminister.
*trekker seg til kjøkkenet*

Noah:
-Du har møtt dem?
*hever et bryn*
*nikker rolig*

Sina:
*kjenner det går kaldt nedover ryggen hennes når han nevner Ravel*
*men skjønner hun må by på*
*snakker til tross for tørr hals og hes stemme*
-Nei..
-De er ikke akkurat hyggelige mennesker.
*slikker seg fort om leppene*
*setter seg rolig ned selv, og kjenner Ather tett til seg*
*holder godt om hånden hans under bordet*
-Jeg får inntrykk av at dere ikke er ukjent med hva de har bedrevet.. og fortsatt holder på med.
-Kan jeg spørre hvorfor magisamfunnet er så redd for å holde dem ansvarlig?