Harry Potter - New and Improved

Angela:
*klarer ikke å tro på det*
*men nikker stille*
-Ja.. jeg skjønner.
-Du er i alle fall her nå.
*smiler varmt mot henne*

Abraxas:
-Ja.. det blir uvant.
*smiler stramt*
-Både for oss og dere.
*sukker*
-Vi får gjøre det beste ut av det.

Noira:
*smiler varmt*
- Ja!!
*kaster seg om halsen hennes igjen*
- Bli med bort til pappa! Du kan jo ikke gå med den kjolen her!
*flirer av henne*
- Du får låne av meg!

Sencario:
*ser forskende på ham*
- Xas... vi håper da at dette forblir en løsning
*rynker pannen svakt*

Angela:
*rynker pannen*
-Sikker?
-Jeg bør sikkert høre med mamma og pappa først..
*kikker mot trappen*
-De vil nok vite hvor jeg er.

Abraxas:
-Dette? En løsning?
*fnyser*
-Det er vel bare midlertidig?
-Ungene kan ikke leve slik!
-Vi kan ikke leve slik, far

Noira;
- Kan du ikke bare si det til bestemoren din da?
*smiler fort*
- Det et bare tre hus lengre ned

Sencario:
- Alt er vel bedre enn Syria hva?
- Vi må ta et skritt av gangen gutten min.
*smiler stramt*

Angela:
-Jaa...
*trekker på det*
*men ser ned på klærne sine og sukker*
-Greit.
*går for å si fra til bestemoren*
*ser at hun har hendene fulle med de små*
*kommer raskt tilbake til Noira*
-Sånn!

Abraxas:
*smiler spakt av kjælenavnet*
-Ja.. du har rett som alltid.
*sukker*

Noira:
*smiler varmt*
- Fortell alt som har skjedd!
*tar hånda hennes og trekker henne med seg ut i regnværet*

Sencario:
*smiler spakt*
*hører det går i bakdøren*
*kan se søsteren kommer inn*
*nikker kort*

Enya:
- Her..
*kommer med en sekk*
*legger den fra seg*
*sukker oppgitt*
- Vanlige klær, jippi Xas!
*flirer fort til ham*

Angela:
*må smile når hun ser regnet*
*kjenner hun har savnet Englands grå vær*
*klemmer om Noiras hånd*
-Vel, vi fikk opptrening alle sammen når vi kom tilbake
-Jeg fikk av Ruby, kan du tenke deg?
*flirer svakt*

Abraxas:
-Ah, da blir Ather glad.
*flirer tilbake*
*reiser seg for å ta imot*
-Takk
-Hvordan går det der borte med dere?

Noira:
*setter øynene i henne*
- Ruby!
*flirer før hun brått blir alvorlig*
- Herregud.. hvordan gikk det?

Enya:
- Jeg vet ikke helt hvordan størrelsene er da men dere fikser det kanskje selv?
- De er liksom midt mellom deg og Ather..
*smiler fort*
- Nei, vi er vel alle litt letta og oppgitte og i generelt sjokk alle mann hva?
- Alt bra med Sina og sønnen?

Angela:
*trekker på skuldrene*
-Fint.
-Hun er mye alvorlig da. Litt sånn..
*gjør ansiktet morskt*
*trekker på skuldrene igjen*
-Men jeg tror hun likte litt å undervise meg også.
*smiler svakt*
-Var mer synd i Theodin, han fikk Adrian
*himler med øynene*

Abraxas:
-Jaa, eller...
*svelger*
-Jeg har ikke snakket med henne enda.
-Hun og Ather er ovenpå og slapper av.
-Mamma har guttungen.
*smiler fort*
-Hun er på kjøkkenet hvis du vil se henne
-Jeg skal ta en kikk på dette her.
*hipser på bagen*

Noira:
*stirrer på henne*
- Jeg hadde død..!
*legger hånda foran munnen og flirer*
*men blir så igjen alvorlig*
- Jeg har ikke snakket med Theo.. gikk det fint liksom?
*blir mer og mer bekymret*
- Adrian er jævlig... mamma ble jo helt.. koko sist når han var i tankene hennes..

Enya:
- Ja jeg kikker inn jeg
*blunker til ham*
*trekker med seg broren ut*

Angela:
*trekker på skuldrene*
-Vet ikke.
-Tror han var litt frustrert innimellom, for han ville helst ha Rafael
-Men han fikk Alexander...

Larissa:
*smiler varmt til Enya*
*sitter med spedbarnet inntil seg*
-Jeg syns jeg hørte stemmen din..!
-Hvordan er det med deg?

Noira:
- Ja hvor er Alex forresten?
*smiler fort*
- Er han inne med Xas?

Enya:
- Ååå så på han.
*kommer nærmere*
- Ja Noah minner meg ofte på at jeg har en Røst som bærer..
- Det går vel fint..
*ser fort på henne*
- Og med deg?
- Endelig er de hjemme igjen..
*smiler varmt*
- Ungene våre!

Angela:
-Eh..
*blir stille en stund*
*ser trist på henne*
-Vi prøvde å få han med oss, men...
-Men ja, han ble igjen hos dem.

Larissa:
*kjenner gleden til Enya smitter*
*var så satt ut av Sinas tilstand at hun ikke helt har tatt det innover seg*
-Ja.. endelig!
*smiler lettere*
-Det er fortsatt litt uvirkelig
*ler lavt*

Noira:
*rynker pannen forferdet*
- Mener du det?
*ser sårt på henne*
*kjenner tårene kommer*
- Nei..!

Enya:
- Veldig
*smiler ned til den lille gutten*
- Og Ana med alle sine
*humrer lett*
- Sophia har allerede utkåret Noah til hest

Angela:
-Jo.
*ser trist på henne*
*griper bedre om hånden hennes*
-Dessverre..
*vet ikke hva hun skal si*
*kjenner det tynger henne og*
-Han valgte det selv.

Larissa:
*smiler varmt*
-Godt at de er trygge..
*ser ned på det nye barnebarnet*
-Og omringet av oss.
*stryker ham over pannen*
-Hvordan går det med Therana?

Noira:
- Rafael må jo ha.. han kan ikke ville det!
*ser forskrekket på henne*
*presser lippene sammen*

Enya:
- Ja takk og pris..
*sukker tungt*
- Jeg har spurt, Noah har spurt.. og hun sier det går helt fantastisk.. men..
*hever øyenbrynet*
- Vi får se når hun lander..
*senker stemmen*
- Jeg vil sette Lewis til veggs senere..
*løfter blikket mot Larissa*
- Presse ut av ham hvor trygg vi er og slik

Angela:
-Det var det han sa
*trekker på skuldrene*
-Jeg tror ikke han var forhekset, Noira
*ser sårt på henne*
*sukker*
-Han.. gjorde det skikkelig bra der
-Jeg tror han trives..?

Larissa:
-Jeg er enig.
*nikker rolig*
-Men vi får holde barna utenfor.
-Ather virker forbanna.. med all rett..! Men det kan bli for mye emosjoner.

Noira:
*legger hendene for ørene*
- Det er sykt
*hvisker*
*lukker øynene*
- Faen så sykt!

Enya:
- Enig.
*smiler stramt*
- Han peller å.. eller virker ærlig med meg
*retter seg mer opp*

Angela:
-Mm..
*legger armene over brystet*
*blir stille*
*ser hun trenger litt tid på å fordøye det*

Larissa:
-Fint.
*nikker rolig*
-Han har ingen grunn til å lyve nå.
*smiler stramt*
-Det er fine hus han har fikset i det minste.

Lewis:
*kommer ut fra det ene huset*
- Noira?
*rynker pannen og kommer nærmere*
- Kjære..?
*stryker henne over håret*
*får henne i armene*
*ser spørrende på Angela*
- Hva foregår?

Enya:
- Ja..
- Du skulle sett leiligheten han hadde til seg og Ana..
*fnyser*

Angela:
*løfter blikket til Lewis*
*biter kjeven hardt sammen*
-Alexander er igjen i Syria.
*ser bort etter hun har sagt det*

Larissa:
*rynker brynene*
-Javel...
*blir mer skeptisk i tonen*
-Skal han bo med Therana?

Lewis:
*hører Noira hulker inntil ham*
*stryker henne igjennom håret*
- Det er synd..
*ser rolig og trist ned på jentene*
- Jeg skjønner dere er lei dere

Enya:
- Nei sist gang Issa.
- Nå nei!
*fnyser*
- Jeg flytter meg ikke ut av huset hun har plantet seg i

Angela:
*nikker stille*
-Ja..
*ser ned og sparker i bakken*
*holder armene om seg*

Larissa:
-Ah.. takk og lov.
*sukker ut*
-Ble litt bekymret.
*smiler spakt*
-Det er bra hun har det fint nå, men.. sjokket kommer sikkert til å kicke inn hos henne og eventuelt.

Lewis:
*trekker Noira noe fra seg*
- Men dere er hjemme.
- Dere er trygge.. det tror jeg Alexander er også
*smiler forsiktig mot dem*
- Kom.. la oss gå inn..

Enya:
- Ja... det blir spennende..
*sukker oppgitt*
*retter seg opp*

Angela:
*nikker stille*
*ser opp mot huset de går mot*
*ser det er helt likt som det de kom fra*
-Noira sa jeg kunne få låne noen klær.
-Var derfor jeg ble med..

Larissa:
-Ja..
*smiler trist*
-Vi får slå ring om barna.