Harry Potter - New and Improved

Lewis:
*smiler fort mot henne*
- Ja silke er ikke særlig i kuling..
*klemmer Noira inntil seg*
- Her..
*åpner døren for dem*

Enya:
- Ja.
*retter seg opp*
- Jeg får komme meg tilbake
*smiler kjapt mot Larissa*

Angela:
*kommer inn etter Noira*
*hører hun fortsatt snufser*
-Er alle husene helt like? Til og med samme maling på veggen..
*drar hånden over veggen*

Larissa:
*nikker rolig*
-Hva med middag sammen i kveld?
*ser spørrende på henne*
-Vi kan samles og.. bare være sammen.
*smiler spakt*
-Tror det kunne blitt fint.
-Og ungene kunne vært sammen.

Lewis:
*ser kort på Angela*
- Ja..
- Du får finne et malingsspann og sette ditt preg på det
*blunker fort*
- Jeg må ordne noe..
*gir datteren en kjapp klem*
*fortsetter inn i stuen*

Noira:
*snufser lett*
- Her..
*nikker mot trappen*
*tørker de siste tårene på veg opp*

Enya:
- God ide
*smiler varmt*
- Hos oss? Eller.. ja der vi er?
*ser spørrende på henne*

Angela:
*finner hånden hennes på nytt*
*visste ikke at hun skulle bli så lei seg*
"Hvorfor er ikke jeg like lei meg?"
*kjenner en hard knute i magen*
-Er det bare dere to her?

Larissa:
-Høres bra ut.
*stryker guttebarnet over hodet*
*kjenner han har sovnet inntil henne*
-Jeg får gå og legge han her.
*reiser seg forsiktig*
-Vi sees senere da?

Noira:
*klemmer om venninna hånd og trekker henne med seg opp*
- Ja.
*kremter*
- Mamma er i nabohuset med ungene.
*renser strupen*
- Jeg orker ikke alt det nå.. så jeg er her

Enya:
*smiler varmt ned til den lille*
- Det gjør vi
*går rolig mot bakdøren og fortsetter over plenen*

Angela:
-Mm.. skjønner det
-Det blir mye mas.
*smiler spakt*
-Du har bare tre..! Tenk på meg som har fire!
*flirer forsiktig til henne*

Noira:
- Neinei, jeg har Theodin og.
- Og han er den største
*flirer mot henne*
*åpner døra inn til soverommet sitt*
- Her.. ta det du vil

Angela:
-Ja, men småsøsken liksom..
*kjenner hun blir glad av å se Noira flire*
*går inn på soverommet hennes*
*hever brynene lett*
-Shoppet mye i USA eller..?
*går frem for å bla i klærne*
-Åh, jeg har savnet bukser..!

Noira:
*trekker på skuldrene*
- Pappa...
*smiler varmt mot henne*
- Ja, ikke sant!
- Jeg har et par mørke som sikkert er kule på deg..
*leter i skapet*

Angela:
*tviler på at foreldrene i det hele tatt har tenkt på slik*
-Har du noe til Alva også?
*biter seg i leppen*
*tar imot buksen med et takk*
-Kanskje et belte så det passer ordentlig til henne..

Noira:
- Ja jeg skal alltids finne noe
*leter kjapt igjennom skapet*
*kommer tilbake med flere plagg*
- Kanskje noe av dette?

Angela:
*har hoppet inn i buksen når Noira er tilbake*
*smiler lett*
*trekker genseren over hodet*
-Perfekt.. så snill du er.
-Takk..!

Noira:
*smiler varmt*
- Du ligner på deg selv igjen
*hører det banker på døra og at faren kommer inn*

Lewis:
*smiler fort*
- Angie.. jeg..
- Hvordan er det med moren din?
*har hendene i bukselommene *

Angela:
*smiler bredere av det hun sier*
*men mister smilet raskt når hun ser Lewis*
*klemmer bedre om klærne hun fikk til Alva*
-Hva tror du?
*hører hun er spydigere enn hva hun kanskje mente*

Lewis:
*blir stille et par sekunder*
*smiler stramt*
*ler kort, humorløst*
- Gi meg beskjed om hun trenger noe hva?
- Jeg har på følelsen av at Ather er for sta til å spørre selv.

Lewis:
*blir stille et par sekunder*
*smiler stramt*
*ler kort, humorløst*
- Gi meg beskjed om hun trenger noe hva?
- Jeg har på følelsen av at Ather er for sta til å spørre selv.

Angela:
*er usikker på hva han mener moren trenger fra ham*
*ser alvorlig tilbake på han*
-Okei..
*rynker brynene*
-Greit.. samme det.
*ser bort*

Noira:
*ser ubekvemt fra den ene til den andre*
*presser lippene sammen*
*ser forskende på Angela*
*sukker oppgitt*
- Så... du går nå?

Angela:
-Ja, jeg tror det..
*kjenner det sitrer i hendene*
*ser over på Noira og smiler raskt*
-Blir du med?

Noira:
*ser surt tilbake*
*trekker på skulderen*
- Kanskje senere...

Lewis:
*ser forskende på datteren*
*smiler ørlite*
- Såså Noira..
- Angela har lov å si det hun føler...

Angela:
*vet hvor godt venninna liker faren*
*ser mot Lewis*
-Kanskje du bør fortelle Noira hva du gjorde.
*kjenner sitringen i hendene opptar*
-At du var grunnen til alt det som skjedde.
-Og grunnen til at mamma ligger i en ball i sengen og gråter hver dag.

Noira:
- Han er ikke det!!!
*eksploderer*
- Herregud er du helt idiot eller!?
- Han har jo reddet oss og moren din med!!
- Hadde det ikke vært for pappa hadde Ravel ødelagt livet til noren din!!

Angela:
*ser mot venninnen når hun begynner å rope*
*holder inne det hun vil skrike tilbake*
*sukker tungt*
*ser tilbake til Lewis og hever brynene*
-Serr? Skal du ikke si noe?
-Om at det var du som sendte oss til Ravel i utgangspunktet?

Lewis:
*kan se datteren blir enda mer rasende*
*rynker pannen hardt*
- Noira..

Noira:
- Du er så stygg!!
*skriker mot Angela*
- Du er så stygg som sier slik!!!
- Faen ta deg!!!

Angela:
*ser såret på henne*
*har aldri hørt Noira sånn før*
-Jeg tror jeg går.
*trykker klærne bedre til seg*
*går rolig ut døren, men løper ned trappen og ut av huset deres*
*vil bare ut så fort som mulig*