Harry Potter - New and Improved

Noah:
-Nei. Ikke jeg heller.
*rynker pannen lett*
*senker stemmen i tilfelle de hører utenfor*
-Ikke på den måten.
-Hun har alltid vært så rolig..
*trekker på skuldrene*
-Men dere har vært gjennom mye.

Therana:
- Ja..
*presser lippene sammen*
- De har jo det..
*drar en hånd over pannen*
- Jeg aner ikke..
*hvisker*

Noah:
-Kanskje du får prate med henne etterpå.
*ser forskende på henne*
-Om Lewis og.. ja, hva hun har opplevd.
-Hun vil sikkert prate med deg.

Therana:
- Hun har unngått meg..
*hvisker tilbake*
- Lu sa at det var på grunn av Adrian.. hun har traumer fra når hun var mindre men..
*rynker pannen*
- Kan det være mer?

Noah:
-Jeg vet ikke, skatt.
-Du må nesten prate med henne selv.
*ser stille på henne*
-Det er ikke sikkert hun vil prate om det, men.. da vet hun i alle fall at du er der.

Therana:
*nikker stille*
- Ja..
*presser lippene sammen*
*sniker til seg en klem*
- Takk

Noah:
*legger armen om henne i gjengjeld*
-Du trenger ikke takke.
*kysser henne lett i håret*
*klemmer henne godt tilbake*
-Det er så godt å ha deg hjemme.

Therana:
*klemmer seg inn i armene hans*
*kjenner tårene kommer trillende*
- Mener du det?
*hvisker stille*

Noah:
-Selvfølgelig.
*legger den andre armen om henne også*
-Selvfølgelig..!
-Trenger du å spørre om det?

Therana:
- Jeg er bare en byrde
*hikser mot skulderen hans*
*lar tårene sile*
*vil ta seg sammen, skammer seg over å bryte slik sammen*

Noah:
-Hva er det du sier..?
*stryker henne over ryggen*
-Therana, skatt..
*trekker henne litt fra seg så han kan se på henne*
-Du er ingen byrde.
-Vi har savnet deg så inderlig...!

Therana:
*klarer ikke helt å møte blikket hans*
*svelger hardt*
- Alle er så sinte på meg
*hikser stille*
- Lewis.. Adrian.. Xas..
- Theodin og Noira.
- Sina

Noah:
*rynker pannen lett*
-Men kjære deg..
-Det er ikke for sent å gjøre opp.
*stryker hånden over håret hennes*

Therana:
*hikser stille*
*klamrer seg til de trøstende ordene hans*
*lukker øynene og prøver å stanse tårene*
*nyter varmen fra klemmen hans*
- Det føles slik
*hvisker*

Noah:
-Det er ikke det.
*ser varmt ned på henne*
*stryker henne over ryggen*
-Begynn med barna dine..

Therana:
*nikker stille*
- Takk..
*slipper ham sakte*
*tørker øynene*
*puster tungt*

Noah:
-Ingen årsak.
*ser mildt på henne*
*rekker henne kjøkkenrullen*
*ser spørrende på henne*
-Skal jeg sende Angela hjem?

Therana:
- Nei.. la henne bare være..
*skjelver i stemmen*
*tar takknemlig i mot*
- De har godt av å ha selskap de to..

Noah:
*nikker rolig*
*smiler spakt*
-Ja.. antageligvis.
*legger armene i kors over brystet*
-Vi glemte helt den kaffen..!
*snur seg for å hente den*

Therana:
*smiler spakt*
*ser rolig etter ham*
*sukker tungt ut*
- Har dere snakket med Sina og Ather?

Noah:
*rister på hodet*
-Nei.
*smiler kort*
-Larissa sa at Ather skulle komme innom senere
-Sina var visst veldig sliten

Therana:
- Det kan jeg tro på...
*smiler stramt*
- Og det var ikke for å glefse til deg at jeg ikke vil se henne..
- Jeg tror bare vi må unngå hverandre litt..

Noah:
-Jeg skal ikke legge meg opp i det.
*smiler kort*
-Det får være deres problem, holdt jeg på å si..
-Men husk nå at barna deres er gode venner.

Therana:
*trekker på den ene skulderen*
*sier ikke mer og tar imot kaffi koppen*
*nipper til den*

Theodin:
*kommer inn på kjøkkenet*
- Kan jeg få en kopp?
*nikker mot kaffen*
*smiler stramt*

Noah:
*stusser ikke over at han spør*
-Klart.
*går for å finne et krus til ham*
-Hvordan går det med deg, Theo?
*heller opp og kommer for å rekke det til ham*