Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
*sukker*
-Ivory, vær så snill...
*går raskt etter henne*
-Ikke bare gå hver gang vi snakker..!
-Hva vil du..?!

Isabell:
*rynker brynene*
*vet ikke om hun klarer å tro på henne*
-Jeg vil snakke med dem alene..
-Går det an?

Ivory:
*hører han kommer etter*
- Legg fra deg Live før vi..
*ser kort over skulderen*
*går inn på rommet men har døren på glipp*

Therana:
- Jeg aner ikke.
*smiler forsiktig*
- Men la oss prøve ?

Abraxas:
*overrasket over at hun i det hele tatt prater tilbake til ham*
*går for å legge Live inne med Liam*
*går tilbake til Ivorys rom etterpå*
*banker på døren såvidt før han går inn*
-Kan vi ikke løse dette bare en gang for alle?

Isabell:
-Hmm.. Ja..
*legger armene om seg selv*
-Vi kan jo prøve..
*smiler fort*
*kjenner hjertet begynner å slå fortere*

Ivory:
*står gråtekvalt*
*snur seg mot ham*
*har armene om seg selv*
- Ja hva vil du da?

Therana:
*lukker øynene og prøver å konsentrere seg*
*finner den andre hånda hennes*
*klememr hardt om den*

Abraxas:
-Jeg...
*ser hun er på gråten*
*svelger bort klumpen i halsen*
-Jeg vil være med deg, men det er så jævla kaotisk

Isabell:
*puster tungt ut*
"Theodin, vær så snill, se meg..."
*kjenner hun er svett i håndflatene*
*og føler hjertet hamre*

Ivory:
*holder blikket hans*
*svelger sårt bort gråten*
*går rolig mot ham*
- Sveger du.. sverger du å ikke svike meg igjen?
*legger hånda si over hans*

Theodin:
*kan høre Isabells stemme*
*rynker pannen i søvne*
*stønner*
« Isabell..»

Abraxas:
*ser overrasket ned på hånden hennes*
*løfter blikket til henne*
-Jeg sverger.
*klemmer om hånden hennes og trekker henne til seg*
-Vil du ha meg da?

Isabell:
"Theodin, hvor er du?"
*prøver å stenge Therana ute*
*ser ingenting, så lurer på om han har øynene lukket sånn som sist*

Ivory:
*holder blikket hans*
*nikker stille*
*smiler varmt*

Therana:
*hører og kjenner alt de gjør*
*kan merke at sønnen sover*
*hører han stønner Isabells navn*
*vil virkelig gripe inn men holder seg i bakgrunnen*

Theodin:
*snur seg over på rygg*
*stønner igjen*
- I himmelen..

Abraxas:
-Ja?
*blir varmere i blikket*
*tar et bedre grep om henne*
-Ja..!
*løfter henne opp i gledesrusen*

Isabell:
*rynker pannen*
"Angela? Er du der?"
*svelger og kjenner hun nærmer seg gråten*
"Theodin! Svar meg! Går det bra med dere?!"

Ivory:
*ler overrasket når han løfter henne*
*flirer og ler lett*
- Xas da!
- Tvilte du på det?
*legger pannen sin mot hans*

Theodin:
*har en hånd på veg nedover kroppen*
*stanser opp*
*rynker pannen svakt*
*kommer mer til seg selv*
« Vi har det bra.. vi er sammen her.. ingen har funnet oss.»
*åpner øynene sakte*
*holder blikket i taket*
« Er alt bra med deg?»

Abraxas:
*smiler bredere når hun ler*
*kjenner klumpen i magen oppløses litt etter litt*
*og at han klarer å legge sinnet bort*
-Du har gitt litt blandede signaler.
*stryker den ene hånden inn i håret hennes*
-Dater med andre menn og slikt..

Isabell:
*får endelig sett ansiktet hans når han åpner øynene*
*trekker et lettet sukk*
"Fint.."
*men kjenner lettelsen ikke varer lenge*
*syns hun ser brune krøller rett ved siden av ham*
*kjenner en sten synker i magen, men rister det raskt bort*
"Du må fortelle meg hva som skjer.. hvorfor har dere dratt?"

Ivory:
*smiler oppgitt ned mot ham*
- Jo men..
*rødmer dypt*
- Du er jo også en gentleman..
*fniser lett*

Theodin:
*kan også se Isabell*
*og moren*
*knytter hendene sammen*
*vurderer sterkt å bryte men lar det heller gå*
« Vi vil ikke være en byrde på resten av familien.. det er lettere å rømme når en er to enn tyve»

Abraxas:
*setter henne ned igjen og flirer*
-Virkelig?
-Kjenner du meg egentlig, Ivory?
*smiler lurt til henne*
-Men jeg tar imot komplimentet..!
*bøyer seg ned mot henne*
-Jeg har virkelig savnet deg..

Isabell:
"Jeg er glad dere er trygge"
*presser neglene inn i håndflatene*
"Jeg skulle blitt med dere. Hold dere vekke herfra"

Ivory:
*smiler opp mot ham*
- Og jeg deg.
*føler seg trygg i de store armene hans*
*stryker hånda over brystkassen hans*
- Veldig
*smiler varmt*

Theodin:
*ser moren tydelig kommer frem*
*og at hun ser passe forbannet ut*
*begynner å le*
« Bare fordi du er kdiot betyr det ikke at vi andre er det Therana»
*kutter av*

Therana:
*åpner øynene*
*setter blikket i Isabell*
*klemmer så hardt om hendene hennes at hun hører noe knekker*
*slipper kjapt*
- Hva driver du med!?

Abraxas:
*legger en hånd om haken hennes*
*klarer ikke å holde seg fra å kysse henne lenger*

Isabell:
*hyler så høyt du kan*
*trekker hendene til seg og kjenner ufrivillige tårer kommer*
-Hva driver du med?!
*reiser seg raskt*
-En av oss må beskytte dem..!

Angela:
*snur på seg i sengen og ser opp på ham*
-Hun er på lag med oss..?
*smiler spakt*

Therana:
- Det er det jeg prøver på!!!
*freser mot henne*
*reiser seg og river seg i håret*
- Jeg er moren hans!!!
*skriker mot Isabell*
- Tror du ikke jeg vil holde ham i live!?

Theodin:
*snur seg rolig mot henne*
- Ser slik ut
*hever øyenbrynet*
*smiler lurt*

Isabell:
*kjenner hun begynner å bli redd*
*og vet ingen kan høre dem på grunn av Theranas formel*
-Du vet ingenting om livet her, Therana.
*holder armene inntil seg som en fugl med to skadede vinger*
-Det er ikke noe ordentlig liv

Angela:
*kryper inntil ham*
-Stakkars...
-Vi skulle tvunget henne med oss.
*legger en arm om magen hans*
*sukker*

Therana:
- Vet ingenting!?
*tordner i stemmen*
- Søte deg, jeg vet alt om livet her!
*freser mot henne*
*legger selv ikke merke til at hun letter fra gulvet*
- Du vet ingenting om hva som venter der ute..!

Theodin:
- Hah, ja det hadde du likt hva?
*flirer*

Isabell:
*trekker seg lenger og lenger bakover mot døren*
*kjenner hjertet banker hardt i brystet*
-Ikke kom nærmere meg
*løfter skjelvende den skadde hånden*

Therana:
- Du sier ikke et ord til Alexander!
- Og vi prøver igjen i morgen!
*freser*
- Hvis ikke knekker jeg hvert eneste ben i den lille kroppen din

Isabell:
*stirrer tilbake på henne*
*nikker bare stille*
*senker blikket*

Therana:
*blir stående et minutt og to og bare puste*
*ser Isabell er for skremt til å flytte seg*
*puster tungt ut*
*mild i stemmen*
- La meg få se på hendene dine.
*kommer nærmere*
- Jeg.. beklager.. unnskyld
*kan se hun virkelig har skadet henne*
- Isabell, unnskyld
*begynner å bli grøtet i stemmen*
- Lille venn, jeg vil ikke skade deg

Isabell:
*holder hendene sine inntil seg*
-Slipp meg ut..
*ser hun kommer nærmere*
-Slipp meg ut, slipp meg ut!!
*kan også hyle*

Therana:
- La meg ordne hendene dine først
*ser sårt på henne*
- Lille venn.. unnskyld

Isabell:
*vil egentlig ikke la henne røre hendene*
*men lar smerten overtale henne*
*og ser at hun har dårlig samvittighet*
*rekker hendene skjelvende frem*