Harry Potter - New and Improved

Isabell:
*heiser på skulderen*
-Vil ikke du?
*blunker med vippene opp på ham*

Adrian:
*ser fort på henne*
*vil ikke svare*
*har sagt alt han vet til henne*
*ser mot Theodin og Isabell*
*må smile litt av Theodins uttrykk*
-Er han ikke glad?
*hever et bryn mot Therana*

Theodin:
- Jeg overlater det til deg jeg..
« Jeg hater dette bryllupet allerede...»
*smiler kjekt mot henne*
*kan se Alexander sitter utilpass*
« Dust, skjønner du ikke at jeg ikke ønsker dette da..»

Therana:
*venter forgjeves på svar*
« Så det er slik resten av kvelden blir i kveld..»
*smiler stramt*
- Hva mener du?
- Han er henrykt
*smiler fort*

Alexander:
*vil heller synke i jorden enn å snakke om bryllup*
*ser ikke at Theodin også vil det*
*snakker heller med personen på sin andre side*

Adrian:
*nikker sakte*
-Fint.
-Det overrasker meg at han ikke spurte selv.
*legger glasset til leppen sine*

Therana:
*kjenner tolmodigheten ikke rekker i kveld*
*hever øyenbrynet*
- Nei du får spørre ham hvorfor..
*mumler*
*sukker og ser bort*

Adrian:
*ser kort ned på henne*
"Er det sånn det skal være i kveld?"
-Jeg får vel det.
*smiler stramt*
-Du er klar til avreise snart, hva?

Therana:
- Selvsagt.
*smiler fort*
« Komme meg bort herfra skal bli en sann glede»
- Og få barna hjem.

Adrian:
-Ikke minst.
*kjenner et knip i magen*
*savner dem ham også*
-Det blir godt...

Therana:
-  Veldig.
*kniper om kneet hans*
*sukker sårt*
*må blunke bort tårene*

Sina:
*holder Vetle til skulderen og ser alvorlig mot Ather*
-Hva tenker du..?
*senker stemmen så ingen skal høre henne så godt*
-Healey virker innstilt på å overlevere barna tilbake til Therana.

Ather:
- Ja han gjør det..
*presser lippene sammen*
- De driter i om de blir mishandlet... faren er psykopat og moren alvorlig paykisk syk..
*sukker irritert*
- Jeg vet ikke riktig.
*senker stemmen*

Sina:
-Om vi holder dem som gisler, vil det bli brukt mot oss på møtet.
*gnir seg over pannen med ned ledige hånden*
-Om vi gir barna til dem, så har de alt de vil ha.

Ather:
- Ja.
*presser lippene sammen*
- Jeg vet virkelig ikke.. hva vi skal gjøre..
- Det ene lukter mer råttent enn det andre

Sina:
-Vi må bestemme oss snart.
*hever et bryn mot ham*
-Det er rett rundt hjørnet, du vet det?

Ather:
- Hva tenker du?
*ser kort på henne*
*har for en gangs skyld ikke de største planene*

Sina:
*smiler svakt*
-Jeg aner ikke.
*siger lenger ned i sofaen med Vetle*
*flirer lavt*
-Jeg aner virkelig ikke..!

Ather:
*ser sårt ned på Vetle*
- Hadde vi vært barnløse... da kunne vi ofret mer...
*stryker sønnen over håret*
- Men det går ikke nå.

Sina:
-Mm.
*kikker opp på ham*
*sukker*
-Men vi mangler et av barna.

Ather:
- Nei.
*smiler stramt*
*senker blikket*
- Abraxas ville være med etter møtet..

Sina:
*vet ingen av dem vil få ro i sjelen før de har lett etter henne*
*og at hun ikke kan være den som gjør det*
-Det tror jeg er lurt.
-Det er best å være to.
*strekker seg etter hånden hans*

Therana:
*pakker sammen nøye utvalgte kjoler*
*hever blikket mot sønnen via speilet*
*smiler fort*
*nikker til kammerpiken og lar henne bære bort alt hun har pakket*
*snur seg mot ham*
- Du virker plaget kjære deg..
*kommer nærmere og stryker hånda over kinnet hans*

Theodin:
*smiler stramt og senker blikket når moren stryker på ham*
- Nei.. bare spent.
*kastet et blikk over skulderen*
*kan se Isabell og Adrian snakker lavmeldt om noe*
*snur blikket mot moren*
- Det er et viktig møte for alle..
*mumlende*

Therana:
*skjønner nok hva som stresser ham*
*senker stemmen*
- La oss prate mer om det når vi er tilbake hva..
- Nyt at vi er borte i noen dager..
*hever øyenbrynet og smiler lurt*

Adrian:
*stryker datteren over håret*
*ville egentlig ikke ha henne med*
*men har latt seg overtale*
-Gå og si farvel til Ruby før vi drar.
*ser hun sender et blikk mot Theodin, men dytter henne vennlig avgårde*
*legger den mørke kappen om seg*
-Er dere klare?

Theodin:
*kjenner han instinktivt vil gjemme seg når han hører Adrians stemme*
*knytter hånda som er vendt bort fra ham*
*nikker kort*
- Ja mester.
*har blikket lavt*

Therana:
*smiler varmt mot Adrian*
- Det blir godt å få komme igang nå..
*legger armen om sønnen*
- La oss gå.

Adrian:
-Godt å få det overstått heller.
*smiler stramt*
*nikker dem mot døra, og lar dem gå først*
*vet ikke hvorfor han har en ekkel følelse*

Rafael:
*legger lippene til Delias panne*
- Du er regent nå.
*smiler spakt mot henne*
- Det er du vel alltid men nå er du det i navnet også
*humrer*
*prøver å dekke over hvor lite lyst han har til å dra fra henne*

Delia:
*holder armene godt om livet hans*
-Jeg foretrekker at du gjør denne jobben..
*legger ikke skjul på hvor lite hun vil at han skal dra*
*løfter haken opp til ham*
*finner blikket hans*
-Lov meg å være forsiktig.
-Ikke finn på noe tull.. vær trygg. Og pass på Adrian.