Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*senker blikket litt*
*men løfter det igjen når hun spør*
-Selvsagt.
*kommer mot henne*
-Ting kommer sikkert til å ordne seg nå.. det tror jeg på.

Noira:
*går et par skritt kjapt mot ham*
*legger armene om magen hans*
*smiler spakt*
*kjenner tårene ennå sitter løst*
- Ja.. de gjør sikkert det..

Theodin:
*kikker etter søsteren*
*sukker stille*
*ser moren halter seg over til Adrians seng*
*kjenner han vil kaste opp*

Therana:
*angrer på at hun gikk over gulvet til hans seng*
- Kjære.. er du ok?
*siger ned på sengekanten*

Alexander:
*legger armene noe nølende tilbake om henne*
*men kjenner at det gjør godt med noen andres armer rundt seg*
-Vi må tro på det.

Adrian:
*myser opp og skimter henne som en skygge*
-Ah..
*løfter ut hånden og legger den om ryggen hennes*
*nikker bekreftende*
*blunker og ser henne tydeligere*
-Hva med deg?

Noira:
- Det er bare bullshit, livet går til dunken..
*ler lett mellom tårene*
*presser lippene sammen*
- Men la oss late som.

Therana:
*klemmer seg tettere til ham*
- Tenk at vi overlevde..
*snakker lavt ned til ham*
- Det skulle ikke gå.

Alexander:
-Det kan vi
*ler litt med henne*
*klemmer henne litt til før han slipper*
-Skuespill.
*flirer lett*

Adrian:
-Ja..
*stryker den andre hånden opp i håret hennes*
-Var du der..?
-Du var der, men så løp du..
*rynker pannen litt*
*prøver å huske tilbake*

Noira:
*skjærer en grimase*
- Ja.. fy..
*tørker bort tårene*
*presser lippene sammen*
*rister på hodet*
- Vi burde få godt betalt for prestasjonene..

Therana:
*presser lippene sammen*
*hører seg selv si med en toneløs stemme*
- Jeg ble lurt ned til byen... jeg hørte eksplosjonen og kom opp for å finne dere.
*kjenner stemmen brekker noe*
- Lewis drepte meg.
- Jeg så liket ditt... men vi lever!

Alexander:
*begynner å flire mer*
*løfter hånden og tørker kinnet hennes*
-Skal du være med oss nå du da?
-Til Syria?

Adrian:
*rynker brynene*
*prøver å tenke hardere*
-Jeg er ganske sikker på at du var der med meg.
*mumler*
-Hadde ikke gått inn uten deg..
*lukker øynene*
-Er du sikker på at du ikke var der?

Noira:
*stusser litt når han tørker kinnet hennes*
*smiler stramt*
- Em...
- Har jeg noe valg?

Therana:
- Jeg var ikke der.
- Jeg er sikker.
*stryker ham forsiktig over pannen*
- Noen må ha latt som..
*rynker pannen hardt*

Alexander:
*trekker på skulderen*
-Man har jo alltid et valg.
*hever et bryn til henne*

Adrian:
-Mm..
*åpner øynene såvidt*
*kikker opp på henne*
*lar henne stryke ham over pannen*
-Hvorfor var du ikke der?

Noira:
*blir stille*
*presser tennene sammen*
- Jeg... har ikke så mange steder å dra.
*smiler bittert*
- Jeg vil ikke bli her og bli funnet av.. pappa..
*senker blikket*
- Han hadde funnet meg.

Therana:
*velger ordene med omhu*
*får en kvalmende følelse av at han tross skadene likevel klarer å lesevgenne*
*vil ikke påminne ham om moren*
- Noira.. de.. Noira trengte å snakke med meg.
*smiler stramt*

Alexander:
-Mm.. hm.
*nikker sakte*
-Ja.. skjønner.
*senker blikket når hun gjør det*
-Familie er ikke alltid like lett.
*begynner å innse at det kanskje ikke er så lurt å stå rett utenfor Enyas værelse*
*gjør tegn til at de skal begynne å gå*

Adrian:
-Ah..
*kjenner hodepinen begynner å komme tilbake*
-Er det vann i nærheten?

Noira:
*ser skjevt på ham*
- Herregud for en teit ting å si Alex
*flirer svakt igjen*
*går rolig med ham*

Therana:
- La meg finne..
*snur blikket mot Theodin*
- Orker.. takk.
*ser han kommer kjapt med vann*
- Her kjære.
*hjelper ham med å sette seg litt bedre opp*

Alexander:
*trekker på skuldrene*
*ser hun flirer, og vet ikke hva han sa galt*
-Hva skal jeg si da? Det er jo ikke det..

Adrian:
*sukker og tar imot*
-Takk..
*kjenner hun støtter opp ryggen hans med et par puter til*
*ser seg litt om etter datteren mens han drikker*
-Dro Isa, eller drømte jeg det?

Noira
- Neida.. det stemmer det
*flirer lett*
*anstrenger seg for ikke å le*
- Herregud..
*tørker tårene*
- Dette er så teit..

Therana:
- Hun dro hjem..
*stryker ham over pannen*
- Alexander og Theodin er her..

Alexander:
*ser hun gjennomgår alle emosjonene på en gang*
*smiler spakt*
-Hva da er teit?

Adrian:
"Alexander, Theodin, Isabell..."
*setter brått og hardt vannglasset ned*
-Angela.
*er isende kald i stemmen*
-Det var henne.

Noira:
- At når vi endelig trodde det skulle roe seg og bli en løsning... så ble ting bare mye verre.. jeg undervurderer alltid hvor mye verre ting kan bli.
*smiler stramt*

Therana:
- Så..så..
*stryker rolig pannen hans*
- De leter etter dem nå.
*snur blikket bort*
- Angela.. hun må ha blitt brukt som en brikke..
- Det var Lewis som sto bak Adrian

Alexander:
-Det er ikke sikkert det blir verre, Noira
-Du slipper å leve på rømmen nå
-Du er jo med moren og broren din
*ser forskende på henne*

Adrian:
*tar hånden hennes irritert bort*
-Så hvorfor hadde hun forvandlet seg selv om til deg?
*setter blikket i Therana*

Noira:
*blir stille*
*hører han ikke prøver å forstå*
*innser skuespillet er i gang*
- Det er jo sant..
*smiler fort*


Therana:
*stønner når han knepper om hånda hennes*
- Jeg vet ikke.
*møter blikket hans trassig*
- Jeg kom tilbake når det eksploderer og Lewis sto klar... han sendte Avada Kadavra om i meg

Alexander:
*har bygget seg opp en mur for å ikke innse hvor fanget han og er*
*prøver å lokke henne med seg bak den*
*ser det ikke fungerer så bra*
*smiler spakt til henne*
-Hvordan skulle du ønske ting var da?

Adrian:
*begynner å demre for ham hva hun sier*
*biter kjeven hardt sammen*
*løsner grepet om henne*
-Jeg skal drepe ham...

Noira:
*presser lippene sammen og kjenner tårene truer*
*stiv i stemmen*
- At mamma og pappa var sammen.. og jeg og Theo var med dem..
- At vi kunne gå til mormor og spise middag en søndag sammen med hele familien uten å bekymre oss for at noen ville oss noe vondt.
*smiler stramt opp til ham*
- Men det er jo bare en drøm nå.
*legger armene om seg selv*

Therana:
*snur blikket bort*
*trekker hånda opp til seg*
*lukker øynene, kjenner anstrengelsen med å sitte oppreist tar på*
- Værsåsnill og gjør det.

Alexander:
*husker han har hatt en lignende drøm før*
*men at det føles veldig fjernt akkurat nå*
*legger forsiktig en hånd til skulderen hennes*
*klemmer den lett*
-Jeg er lei for det.

Adrian:
*skyver seg litt lenger inn i sengen*
-Kom hit..
*gjør plass til henne*
*kjenner hodet banker og han lengter etter søvnen igjen*

Noira:
*kjenner hatet mot Draconiz blir om mulig verre når hun innser hvor hjernevasket Alexander er*
*smiler stramt*
- Såklart..

Therana:
*faller ned inntil ham*
*ligger og venter på at kreftene skal heale dem*
*men kjenner det bare den feyktelig ubehagelig å ligge inntil ham*
- Adi..
*stønner av smerte*
- Hva har skjedd?
*hvisker*
- Jeg kjenner ikke kreftene dine lengre

Alexander:
*har en følelse av at hun ikke tror på ham*
*trekker hånden sin bort og begynner å gå igjen*
-Vi får gå tilbake..

Adrian:
*kjenner han blir kvalm når hun sier det*
*håpte han kunne bekymre seg alene en stund til*
-Nok nå..
*mumler*

Noira:
*går et skritt etter ham*
*føler seg så kvalm over situasjonen at hun vil spy*

Therana:
*begynner å granske seg selv*
*piper panisk*
- Ikke mine heller!

Adrian:
-Ana.. hold kjeft
*legger til en advarende tone*
*åpner et øye og kikker ned på henne*
-Hvis noen hører oss si det..