Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
*smiler spakt til henne*
-Vet du.. du kan få bestemme det.
*ser hun har tenkt mye på det*
-Så lenge du er glad, er jeg og det.

Ivory:
*smiler fra øre til øre*
- Nei?
- Du er jo faren.. du har siste ord.

Therana:
*våkner av en hånd på skulderen*
*ser forvirret opp i øyne svært like Adrians*
*rynker pannen*

Carcan:
*smiler vennlig til henne*
- Beklager madam. Det var ikke meningen å vekke dem
*ser assistenten er borte hos Adrian*
*smiler fort til henne*
- Herre Adrian og Dem har fått spa avdelingen for dagen
*snur blikket mot Therana*
- Og vi er her for å hjelpe dere.

Therana:
*ser forskende på ham*
- Er du healer?
*stønner svakt når hun prøver å sette seg opp*

Carcan:
- La meg..
*legger en arm om henne*
- En teopatist.
*smiler vennlig*
*snur blikket mot Adrian*
- Kjære fetter Adrian

Abraxas:
*smiler spakt*
-Nadya bestemte navnene til alle våre.. og Therana bestemte Lives.
-Jeg tror den tradisjonen er noe kastet ut vinduet.
*humrer*

Adrian:
*kommer seg selv opp i sittende stilling med litt okking*
*rynker pannen*
-Carcan..?
-Hva i all verden gjør du her?
*skubber assistenten hans vennlig unna*

Ivory:
- Alle gode ting er tre? Meg?
*rødmer om mulig enda mer*
*smiler søtt*

Carcan:
*ser Emilia blir skubbet til side*
« Er du ikke lenger like glad i damer?»
*smiler vennlig*
- Din mor har tilkalt meg til å hjelpe dere med opptrening.
*holder ennå om Therana*
- Hun ønsker å begynne så fort som mulig

Therana:
*tar seg i å studere og bli fascinert over hvor mange trekk Carcan og Adrian har til felles*
*ser slitent mot Adrian*
*kjenner Carcan holder henne godt*

Abraxas:
-Det tror jeg ett hundre prosent på.
*finner haken hennes*
*kysser munnen hennes*
-Elsker deg.

Adrian:
-Selvfølgelig har hun det..
*ser på armen han har om Therana*
*hever et bryn til fetteren*
-Du vil ikke la oss kle på oss først?
*smiler stramt*

Ivory:
*smiler varmt mot ham*
- Elsker deg og
*stryker hånda over skjegget hans*
*trekker ham ned til seg*

Carcan:
- Selvfølgelig
*nikker ærbødig mot ham*
- Madam.
*hjelper Therana helt opp på bena*
- Vi kommer til å bruke bassengene
*smiler rolig og bakker ut sammen med assistenten*

Adrian:
-For en måte å våkne på..
*setter håndflatene ned i madrassen*
*skyver seg opp på bena med et stønn*
-Har du sovet godt?
*snakker mellom sammenbitte tenner mens han går for å finne klær*

Therana:
*smiler stramt*
- Var det.. søskenbarnet ditt?
*hever øyenbrynet*
- Han har du aldri nevnt før..

Adrian:
-Nei.. har ikke sett ham på evigheter.
-Han kan være litt eksentrisk. Så vet du det.
*ser kort på henne over skulderen sin*
*drar ut to store morgenkåper til dem*
-Hva vil du ha på deg i bassenget, skatt?

Therana:
- Hva legger du i eksentrisk?
*ser forskende på ham*
*kommer rolig mot ham*
- Det som krever minst å ta på seg..
*smiler fort*
- Du ser sliten ut.. fikk du hvilt noe?

Adrian:
-Vel, takk.
*smiler kort til henne*
-Litt..
*rekker henne den ene kåpen*
-Føler meg fortsatt mørbanket.
*sukker*

Therana:
- Jeg føler meg også som et vrak.. og ser slik ut og.
*kaster et blikk i speilet*
*sukker tungt*
*tar i mot morgenkåpen*
*smiler forsiktig mot ham*
*kjenner brått en tanke sniker deg inn*
- Men han tok på meg..
- Tror du han kjente at kreftene er borte?

Adrian:
-Jeg vet ikke.
-Men hvis han skal hjelpe oss, så bør vi gjerne fortelle det.
*trekker ut en shorts*
*stønner når han setter seg ned for å ta den på*
-Da vet vi hvem som har lekket informasjonen og skulle det komme ut.

Therana:
- Men hva om den faktisk kommer ut?
*tar et skritt mot ham for å hjelpe men må stanse*
*ser fort mot badedrakten og grøsser*

Adrian:
-Jeg vet ikke..
-Jeg vil ikke tenke på det
*biter i seg smerten det medfører å løfte bena opp i shortsåpningen*
*reiser seg sakte opp etterpå*
-La meg hjelpe deg..

Therana:
- Nei jeg.. skal alltids få det til.
*ser surt på badedrakten*
*får tredd den på til slutt etter mye stønning og banning*

Adrian:
*må smile litt*
-Det er ikke morsomt, men.. du skulle hørt deg selv
*trekker armene inn i morgenkåpen og knyter den om livet sitt*
-La meg hjelpe deg med denne i det minste..

Therana:
*gir ham et drepende blikk*
*hever øyenbrynet*
- Hvis det ikke er morsomt så ikke flir..
*smiler lett og lurt*
- Takk

Adrian:
*prøver å snike armene hennes inn i kåpen*
*humrer litt av tiden de bruker på det*
-Det er sånn her vi kommer til å stå når vi er 80 år..
-Sånn.. klarer du å knyte den selv?
*kjenner armene verker allerede*

Therana:
*smiler fort mot ham*
-  Uff.. 
*vet ikke helt hva hun føler med tanke på å være sammen så lenge*
- Tror du vi holder ut så lenge?

Adrian:
*rynker brynene litt*
-Har du planer om noe annet?
*blir litt kjøligere i tonen*

Therana:
*stvner til*
- Dust.
*flirer mot ham*
- Selvfølgelig ikke

Adrian:
*smiler fort*
-Det var da enda godt.
*vil ta henne i armen, men kjenner det er vondt å bare tenke på å løfte dem*
-La oss gå.

Therana:
*ser han ikke vil holde i henne*
*presser lippene sammen*
*går så kjapt hun kan med ham*
*legger prøvende armen sin i hans*

Adrian:
*stønner lavt når hun rører ved armen hans*
*men lar henne holde den*
*er glad de er såpass tidlig oppe at det ikke er så mange i gangene enda*
*ser vaktene åpner opp døren til bassenget*
-La ikke andre komme inn etter oss.