Harry Potter - New and Improved

Alexander:
-Javel..
*flirer litt av ham*
-Høres ut som du egentlig ikke vet.
-Men hun blir lett fornærmet da så..

Theodin:
- Ja..
*himler med øynene*
*smiler stramt*
- Så.. ja.
*sukket tungt*

Alexander:
*kan se at han syns synd på seg selv*
*syns egentlig at han er ganske heldig*
-Det blir bra
-Du har familien din her, jeg er her, du kommer til å få ordentlig opplæring igjen..

Theodin:
*ser avventende på Alexander*
*nikker sakte*
- Ja.. det har gått etter planen..
*føler seg likevel ikke fornøyd*

Alexander:
-Mhm
*smiler spakt*
*føler det er han som har trukket det korteste strået denne gangen*

Theodin:
*smiler stramt*
*lar blikket gli ut*
- Mamma er ute
*rynker pannen*
- Med Noira.... og de ler?
*hever øyenbrynet*
*blir stivere i blikket*
- Hvem er han der?
*ser en høy, lyshåret mann like ved dem*

Alexander:
-Hm?
*følger blikket hans*
-Å, Carcan heter han. Adrians fetter..
-Han har hjulpet din mor og Adrian
*smiler fort*
*men er også overrasket over å se hvor godt Therana ser ut*
"Hvorfor vil ikke far ha hjelp..?"

Theodin:
*tar seg i å studere Carcan*
*begynner å flire før han stønner*
- Han ser jo ut som hippi Adrian...
*hever øyenbrynet*
- Serr..
*holder blikket på moren*
- Hvilken hjelp da?

Alexander:
-Vet ikke
-Smertebehandling antar jeg.
*smiler raskt*
*vet ikke om Theodin vet om tapet av kreftene*
-Ser ut som det har fungert da.. hun er ute og går

Theodin:
- Ja
*smiler lettet*
- Men Rafael vil ikke ta imot?

Alexander:
-Nei..
*kjenner klumpen i magen kommer frem igjen når han spør*
-Jeg aner ikke hvorfor
-Kanskje hvis han får se Adrian og Therana.. se at det funker liksom?

Theodin:
- Ja.. det ville jeg iallefall.
*trekker på skuldrene*
« Vi må handle raskt da»
*liker å se moren oppe og gå men liker dårlig tanken på afrian oh Rafael*

Therana:
*ser Carcan like ved*
*smiler fort til ham*
*kan skimte sin medkone på den andre siden av hagen*
« Prøver såvisst å nå Adrian..»
*merker Carcan kommer nærmere*
*føler hun må snakke med ham*
- Hallo
*hever hånda så hun ikke får sola i øynene*

Alexander:
*nikker sakte for seg selv*
-Ja..
-Kanskje jeg skal gå og snakke med Adrian nå
-Se om han vil hjelpe..
*reiser seg forsiktig*

Theodin:
*smiler stramt*
*reiser seg sakte*
*ser moren snakker med Carcan*
*rynker pannen stramt*
- Vil du jeg skal bli med..?

Alexander:
-Eh.
*nøler litt*
-Ikke ta dette opp feil, men jeg tror jeg har større sjans med Adrian alene..

Theodin:
*smiler fort*
- Nei du sier noe
*flirer fort*
- Jeg tar meg en tur ut jeg
*kjenner han blir dratt mot de smilende, nære ansiktene*

Alexander:
-Greit..
-Sees.
*smiler spakt til ham*
*går for å finne Adrian*
*merker han er noe bedugget, men gjør jobben hans lettere med å få ham med til Rafael*
*banker på farens dør*

Rafael:
*ligger utstrakt på sengen*
*så vidt kommet seg til våken tilstand*
*åpner øynene når sønnen og Adrian kommer inn*
*peser mot Alexander*
- Hva er tiden?

Alexander:
-Ettermiddag.
-Tre, tror jeg.
*kommer nærmere ham*
*rekker ham vannglasset fra nattbordet*
-Hvordan føler du deg?
-Jeg har med Adrian..

Rafael:
- Adrian?
*ser etter ham*
*rynker pannen hardt$
- Adrian..
*freser irritert*

Adrian:
-Rafael...
*kommer nærmere ham*
*syns han ser ganske dårlig ut*
-Hvordan føler du deg?

Rafael:
*fokuserer blikket på Adrian*
*myser mot ham*
*fnyser*
- Han overtalte deg..

Adrian:
-Det tok ikke lang tid.
*ser forskende på ansiktet hans*
-Smertene er borte..
-Rafael, om du bare ville prøvd det ut.
*kan se at Alexander ser nervøs ut*

Rafael:
*begynner å le hånlig*
- For hvilken pris..?

Adrian:
*sukker irritert*
-For Guds skyld, ta og legg vekk stoltheten din et øyeblikk
-Ser du ikke at Alex er livredd for deg?
-Vi trenger at du kommer deg opp på bena igjen