Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
-Ja..
*hever et bryn*
-Han og Sina er litt ulik akkurat der.
*smiler stramt*

Enya:
*kjenner hun ikke har noe behov for å snakke om sønnens fprhold*
*smiler stramt*
- Vi er alle forskjellige..
*ser mot vinduet*

Sencario:
*sitter funderende*
*holder øye på søsteren*
*legger rolig hendene over brystet*
- Jeg synes det er på tide at vi forbereder oss til kamp.
*snur blikket mot de andre*
- At vi lærer hverandre det vi kan og trener opp ferdighetene våre.

Abraxas:
*ser litt overrasket mot faren*
*hadde ikke ventet å høre det fra ham*
*men nikker*
-Jeg er enig
-Jeg er lei av å sitte på ræven og vente.

Sencario:
- Vi er dyktige magikere... hvis ikke hadde vi vært drept nå.
- Men vi trenger et trygt skjulested og midler..
- Vi har ingenting å bestikke noen med og det er der vi blir sviktet gang på gang..
*ser Enya vil protestere men rister på hodet*
- Noen har alltid sviktet oss.

Larissa:
-Healey virket oppriktig.
-Men det får vi vel aldri vite for sikkert..
*legger armene i kors over brystet*
-Vi må legge vår lit til hverandre.

Abraxas:
-Øya har alltid vært der for å beskytte oss.
-Hva er problemet med å dra dit?

Sencario:
- Det har vært problematisk.
*setter blikket i Abraxas*
- Fraksjoner seg i mellom.. og de som liker dårlig at Wills sønn er tilbake..
- Og Noah..
*sender ham et blikk*
- Men jeg er enig... det er det tryggeste.

Noah:
*smiler kort og legger armene i kors over brystet*
-Gudene vet hvordan det er der nå.
-Det er evigheter siden jeg dro.
-Men noen av oss kan dra i forveien.. det er en mulighet
*nikker sakte*

Sencario:
*lar blikket hvile på Noah og Abraxas*
*smiler stramt*
- Det burde være en av dere..

Enya:
*ser bekymret på Noah*
*legger hånda si ømt på ryggen hans*
*presser lippene sammen*
*skjønner at det ikke blir Xas*

Noah:
-Det er mest riktig at jeg drar.
*smiler lett mot Abraxas*
*ser hvordan han holder om Ivory*
-De kjenner meg bedre enn deg, Xas.

Abraxas:
*ser bekymringen oser av Enya*
*må smile litt av bestemtheten i Noahs stemme*
*rister på hodet*
-Vi bør dra sammen.
-To er bedre enn én.
-Dessuten kjente de far enda bedre enn deg.

Ivory:
*kjenner pulsen dundrer i ørene*
*klemmer seg forsiktig mer inntil ham*
*presser lippene sammen*
*trekker håret bak øret av nervøsistet*

Abraxas:
*merker kroppsspråket hennes endres litt*
*bøyer seg frem og kysser Ivory lett i håret*
-Det går fint..
*stryker henne over armen igjen*

Noah:
*vender blikket bort fra Abraxas og Ivory*
*lar dem dele øyeblikket alene*
*legger armen sin om kona*
-Venter i alle fall til du er helt i orden igjen.

Enya:
*klemmer seg inntil ham*
*kysser kinnet hans*
- Jeg blir vel aldrl helt god?
*smiler humoristisk*

Noah:
*humrer*
-Er en viss fare for at jeg må vente et par år ja..
*stryker henne over håret*
*blir litt mer alvorlig*
-Du ga meg nesten hjerteinfarkt, Enya.
-Du kan ikke gjøre noe slikt mot meg igjen.

Enya:
- Er du pyse da?
- Det er du som drar tilbake til Øya..
*smiler fort og nervøst*

Noah:
-Det går fint.
-Dem skal jeg nok klare å ha styr på.
*smiler lett til henne*
*kysser henne mykt i håret*

Larissa:
*får med seg Sencario inn på kjøkkenet*
-Hvor lenge har du tenkt på dette?
*heller opp te til dem begge*

Sencario:
*måler Larissa med blikket*
- En god stund..
*hever øyenbryent spørrende*
- Du synes ikke det er en god ide?

Larissa:
-Jeg vet ikke hva jeg syns.
*drar en hånd over pannen*
-Men det spiller ingen rolle egentlig.. jeg vet jo du har rett.
*lener seg med ryggen mot kjøkkenbenken*
*sukker litt*
-Det er bare så mange barn..

Sencario:
- Som lider på grunn av vår posisjon...
*klemmer hendene sammen*
- Og tar jeg feil eller er Ivory...?

Larissa:
-De har ikke sagt noe men...
*smiler stramt*
-Det virker sånn, gjør det ikke?
*prøver å ikke virke for dømmende før hun ser reaksjonen hans*

Sencario:
*sukker oppgitt*
- Ja.
*bitet kjeven sammen*
*knytter hendene rasende sammen*
- Kunne de ikke ha kommet og fått en eleksir for å hindre slike uheldigheter!

Larissa:
*må smile litt når hun ser at han er like oppgitt som henne*
-Ja, man skulle jo tro at han var blitt gammel nok til å huske slikt hva?
*nipper til teen sin*
-Enda et Draconiz-barn..

Sencario:
- Virkelig...
*sukker oppgitt*
- La oss håpe det ikke blir av sorten som Draconiz ønsker

Larissa:
-Det er det nok ikke.
*smiler stramt*
-Ikke for å være stygg, men..
-Trillingene har ikke vekket stor interesse hos dem, og Ivory virker ikke som hun har spesielle krefter.
-Tidspunktet er bare..
-Ja.

Sencario:
- En fødsel er ikke særlig i denne situasjonen..
- Det har vi jo sett gang på gang med Therana og Sina..
*trommer med hendene på bordplaten*

Larissa:
-Ja..
*sukker igjen og setter fra seg tekoppen*
-Men de vet selv hva det innebærer
-De er voksne mennesker
*smiler stramt*