Harry Potter - New and Improved

Rafael:
- De overfører krefter til deg.. så du ska tro..
- Og når du får krefter tilbake tar de dem
*freser*
- Bedre å være nedbrutt en stund og bygge seg opp

Alexander:
-Men far...
*presser det inn etter et blikk fra Adrian*
*skjønner Adrians tilstedeværelse hjelper lite likevel*
-Kommer de ikke raskere tilbake dersom du føler deg sterkere i kroppen?

Rafael:
*setter blikket i sønnen*
- Forsto du ikke hva jeg sa!?

Alexander:
-Jo, men far...
*blir avbrutt av Adrian*

Adrian:
-Han er bare bekymret, Rafael
*hever et bryn ned til ham*
-Du kan vel ikke klandre ham for det?

Rafael:
- Det går seg til
*sender dem skarpe blikk*

Adrian:
*ser at Alexander senker hodet*
*smiler fort*
-Du vet best, Rafael.
*snur seg for å gå*

Rafael:
*ser kort etter dem*
*lukker øynene av utmattelse*
*blir liggende stille*

Alexander:
*ser seg over skulderen på ham*
*føler seg mer mislykket enn før han kom inn*
*svelger og lukker døren bak seg*
*ser ryggen til Adrian er langt foran ham allerede*

Sina:
*hører Noah og Abraxas gjør seg klar til å dra i stuen*
-Jeg vet det er smal sjanse for at vi i det hele tatt kommer oss dit, men..
-Jeg savner Øya.
*smiler fort mot foreldrene*
*lener haken sin over Vetles lille hode*

Theodin:
*sitter i hagen med moren og søsteren*
*tar seg i å sende Carcan flere irriterte blikk*
*ser moren knapt klarer å ta blikket fra ham*
« Det er virkelig bare dette som mangler nå....»

Sencario:
- Savner?
*smiler fort mot Sina*
- Øya er forpestet... men vi vet hva vi går til.
*smiler stramt*

Isabell:
*syns hun ser en skikkelse hun kjenner igjen*
*lyser opp når hun ser hvem det er*
*dytter opp glassdøren og løper ut i hagen*
*hører lærerinnen hennes roper etter henne*
-Carcan!

Sina:
-Ja, vel.. sånn som det var
-Det var et fint sted en gang.
*trekker på skulderen*

Carcan:
*sitter bøyd over bordet mot Therana og forsøker å vise henne blodårene rundt håndleddet*
- Dette er et viktig område..
*hører en kjent stemme*
*flirer lett og ler*
*hever blikket og reiser seg*
- Prinsesse Isabell
*smiler varmt mot henne*
- Så godt å se deg

Therana:
*trekker hånden sin til seg i det han reiser seg*
*blir nysgjerrig på forholdet mellom Isabell og Carcan*

Sencario:
*nikker kort*
- Mmm..
*hever øyenbrynet*
- Det skal bli lettere å ha dere med nå... enn når dere var rebelske..
- Du og Ana var et mareritt

Isabell:
*smiler bredt til ham*
*slår armene om halsen på ham når hun er nærme nok*
-Hvor har du vært?!
-Du sa ikke hade når du dro sist

Sina:
*himler litt med øynene*
-Ja, vel..
*finner eldstedatteren med blikket*
-Det er en annen å passe på nå.

Carcan:
*legger armene om henne*
- Det ble litt i hu og hast sist kjære.
*trekker henne lett fra seg og holder henne fast*
- Så vakker du er Isabell
- Jeg har hørt det er denne meget heldige herren som har kapret deg?
*ser skrått mot Theodin*

Theodin:
*smiler fort mot Carcan*
*ser smått nervøst på Isabell*
- Meget heldig 


Sencario:
- Ja vi har god opptrening.
*lar blikket hvile på Angela*
- Så ensom hun må føle seg.

Isabell:
*ser over på Theodin*
*nikker*
-Veldig heldig.
*smiler noe til forlovedenæ
*smiler større opp til Carcan*
-Har du med noe til meg denne gangen og?

Sina:
-Ja..
*svelger hardt*
-Jeg vet det..
*samler hendene foran Vetles mage*
-Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for henne..

Carcan:
*humrer lett*
- Så det var derfor du ble så entusiastisk hva?
*hever øyenbrynet og smiler lurt*
- Jeg har det. La meg gi deg den etter middagen i kveld

Sencario:
*sukker tungt*
- Nei... ikke jeg heller skatt..

Isabell:
*ler litt og trekker på skuldrene*
-Men jeg ble glad for å se deg også.
*kaster et fort blikk på Therana*
*ser opp på Carcan igjen*
-Vet pappa at du er her?

Therana:
- Du har det fint hva Isabell?
*flirer lett*
- Godt å holde dem opptatt med noe
*hever blikket mot Carcan*

Carcan:
*hever øyenbryent mot Therana og flirer lett*
- Javisst.
- Ja jeg har truffet på Adrian.
*smiler svakt*

Isabell:
*har hverken tilgitt eller glemt det Therana gjorde mot henne*
*hever et bryn og smiler ikke tilbake*
-Så bra.. han ble sikkert like glad som meg.
*smiler litt til Carcan*
*snur seg så mot forloveden*
-Vil du følge meg tilbake til lærerinnen? Jeg løp visst fra henne..

Therana:
*kan se tydelig på Isabell at hun ikke er tilgitt*
*smiler fort mot sønnen*
- Så.. avgårde med deg
*ser han reiser seg sakte*

Theodin:
*smiler stramt mot moren*
*skjønner tegningen, at hun vil ha Carcan alene*
*ser Noira også blir sendt avgårde*
*går kjapt med Isabell*

Carcan:
- Vi sees i kveld søte deg
*sniler etter Isabell*

Isabell:
-Middagen?
*smiler lysende til ham*
*legger armen sin villig i Theodins*
*ser fort på Noira og passer på at hun går bak dem*
-Vil du følge meg til middag i dag?
*kikker opp på Theodin*

Theodin:
*ser overrasket på Issbell*
- Ja.. om du vil selvfølgelig 
*smiler fort*
*ser Noira kommer bak dem*
*sender Carcan et kaldt blikk*

Isabell:
-Jeg tror det er på tide.
*smiler svakt til ham*
-Eller hva?
*hever et bryn*
*ser blikket han sender over skulderen sin*
*men ser ikke hvor innbitt det er*
-Han er fantastisk, ikke sant?

Theodin:
- Hva er han.. egentlig?
*smiler fort*
- Mamma sier han er til stor hjelp men jeg forstår ikke hvordan..

Isabell:
*vet egentlig ikke helt*
*men svarer det hun kan*
-Han er en healer.
-Han reiser masse og hjelper mennesker over hele jordkloden.
-Så pappa og Therana er i gode hender.

Theodin:
- Jeg trodde farmoren din var den beste healeren..
*nikker imponert*
- Jeg.. fikk en følelse av at faren din ikke liker ham?
*rynker pannen*