Harry Potter - New and Improved

Isabell:
*trekker på skuldrene*
-De har vel ulike spesialfelt
-Hvorfor spør du så mye?
*ser skeptisk på ham*
-Du har jo sittet med ham en stund nå, kunne du ikke bare spørre han selv?

Theodin:
- Hva skulle jeg sagt da?
*hever øyenbrynet*
*hører Noria slenger med lippa*
*ser irritert på henne*

Noira:
- Vi kom ikke så mye til...
- Mamma og Carcan snakker for det meste.
*fnyser*
- De så ut som de skulle spise hverandre på et punkt.

Isabell:
*rynker pannen hardt*
-Det høres ut som moren deres..
*mumler litt*
*klemmer om Theodins arm*

Theodin:
*kjenner han vil riste i Noria*
*ser skrått på Isabell*
*sukker oppgitt*

Noira:
- Du skal alltid forsvare mamma Theo.. 
- Men hun er jo bare slik.. Isabell vet jo det og.
« Vi kan stole på henne, slapp av storebror»

Isabell:
*ser over på Noira*
*smiler spakt til henne*
-Akkurat
-Vi har ingen hemmeligheter, har vi vel?
*finner Theodins øyne med blikket*

Theodin:
*sukker oppgitt*
*kan se søsteren fornøyde smil*
- Nei... det har vi ikke
*smiler kjapt*

Isabell:
*ser det lyser av ham at han ikke liker denne situasjonen*
*kysser kinnet hans raskt*
-Takk for at du fulgte meg.
*slipper armen hans*
-Hent meg før middagen da.

Noira:
*ser broren er regelrett sur*
*smiler fort mot ham*
- Jeg tar følge med Isabell..
*trekker på skulderen*
- Jeg har fått rom i denne enden..
*ser han går kjapt og mutt fra dem*
- Du får beklage ham.. men om du skal gifte deg med ham så får du tåle at hans er verdens største mamma dalt..

Isabell:
-Jeg skal nok takle det.
*ser raskt over på Noira*
*har egentlig ikke pratet så mye med henne før*
-Er det en grunn til at han er det..?

Noira:
- Jeg tror han alltid har vært det..
*trekker på skulderen*
- Når han var helt liten så bodde han mer hos pappa enn mamma... men han immiverte visst etter mamma og sånn for å finne henne..
- Hun hadde en dårlig periode da.
*smiler stramt*
- Jeg tipper det er grunnen.. sånn egentlig

Isabell:
-Hmm.
*nikker stille*
-Skjønner.
-Du får bli tolken min for å forstå ham innimellom.
*smiler raskt til henne*

Noira:
*smiler fort*
- Det jeg forstår..
- Han og mamma er kompliserte.

Isabell:
-Men ikke du?
*ser spørrende på henne*
*smiler fort*

Noira:
- Jeg holder det jeg lover.
*smiler fort*

Isabell:
*nikker sakte*
*vet hun overhodet ikke burde stole på Noira enda*
*men liker tanken på en venninne*
-Du kommer til middagen du og i kveld, ikke sant?

Noira:
- Ja.. har jeg noe valg?
*smiler stramt*
*hever øyenbrynet*
- Er det ingen her som spiser en burger på senga av og til?

Isabell:
-Åh, vel, du kunne ha nektet
-Dere engelskmenn gjør det her stadig vekk
*trekker på en skulder*
*smiler lett av det andre spørsmålet hennes*
-Med mindre man er syk, så er det ikke så vanlig nei

Noira:
- Dere ser ut til å trives med litt motstand.
*smiler fort*
- Syk i hodet teller det?
- Det er veldig godt med burger i senga..
*flirer lett*

Isabell:
-Jeg skal ta en..
*rynker pannen litt*
-"Burger" med til deg neste gang du er syk
*flirer lett tilbake*

Noira:
*hever øyenbrynet*
*liker virkelig ikke tanken på det men smiler likevel*
- Vel..
- Jeg får vel gå..
*kan skimte Adrian bak Isabell og komme gående mot dem*
- Pappaen din er ganske forbannet på meg for noe..

Isabell:
-Javel..
*følger blikket hennes og ser seg over skulderen*
*smiler svakt til faren*
-Vi sees senere da.
*smiler raskt til Noira*

Noira:
*løper avgårde når hun kan*
- Jepp snakkes!

Adrian:
*legger armen om datterens skulder*
-Vært ute og vandret?
-Lærerinnen din leter etter deg.
*ser hun skyldig senker blikket*
*sukker litt og kikker etter Noira*
-Isabell, du er ikke lik dem
-Vi må omfavne det ansvaret vi er født med
*følger henne tilbake til undervisningen*

Therana:
*kommer inn i gangene med Carcan*
*ler høyt av det han forteller*
- Det er ikke mulig!
*ser med store øyne på ham*
- Mener du det?
*legger hånda til armen hans*
*kjenner hun fylles av energien hans*

Carcan:
- Det er helt sant
*flirer og smiler lurt*
*kjenner hånda på armen hans*
- Han fikk meg kastet ut av hoffet like etter..

Adrian:
*merker at Isabell kikker på ham*
*klapper lett på hånden hennes*
*smiler stramt mot fetteren, og lar blikket gli over på kona når de kommer nærme nok*
-Fremfører du nok en røverhistorie, fetter?