Harry Potter - New and Improved

Sencario:
- Jeg undres nå..
*sukker irritert*


Theodin:
*ser moren får hjelp til å kle seg*
*smilet stramt mot Noira*
- Hjelper du henne med skoene?
*ser Alexander er ved Rafaels side*
*ser Adrian blir slept på bena*
« Faen...»
- Kan jeg være til assistanse mester?

Larissa:
*smiler spakt til ham*
*kommer nærmere*
-I det minste er vi sammen hva?
-Nesten alle..

Adrian:
*ser kort på ham*
*vil helst ikke innrømme at han trenger hjelp*
-Nei. Hjelp din mor.
*nikker ham mot Therana*
*drar en hånd gjennom håret*

Sencario:
- Ja
*smiler fort mot henne*
*strekker en arm ut og trekker henne tett inntil seg*
*lener vekten på stokken*
- Men vi blir ikke yngre Issa..

Theodin:
« Okei!»
*nikker kort og går veldig takknemlig mot Therana*
*ser Noira har fått henne på bena*
- Len deg på meg mor..
*legger armen om henne*
*ser fort mot Alexander*
« Han skal være glad han selv er en stor gutt..»

Larissa:
*smiler spakt og kysser kinnet hans*
-Nei
-Men det ser i det minste ikke sånn ut?
*kikker opp på ham*
*smiler lett*

Alexander:
*knytter skoene hans*
*reiser seg opp og rekker ham hånden*
-Kommer du deg opp, far?

Sencario:
*hever øyenbrynet*
- Du lurer ingen med det smilet der
*smiler skjevt*
- Du ser fortsatt ung ut.. jeg ser ut som jeg kunne vært faren din

Rafael:
- Selvfølgelig gjør jeg det.
*ser advarende på ham*
*holder seg i sengekanten og klarer så vidt å komme opp uten å drite i buksa*
*blir stående og svimle når han er kommet opp*
- Og alt annet er klart?

Larissa:
*må le*
-Det er ikke sant.
*stryker en hånd over kinnet hans*
*ser kjærlig på ham*
-Du er like kjekk som da vi møttes.

Alexander:
-Ja, far.
*står på vakt og følger med på om han skulle dette*
*føler seg ikke like trygg på at han klarer seg selv*
*men vil ikke stille fler spørsmål om hna klarer det*
-Da kan vi sikkert dra.

Sencario:
*rødmer svakt*
- Vrøvl
*kysser henne på kinnet*
*klemmer om henne*


Rafael:
- Det er på tide.
- Delia har vel snart kommandert krig mot verden om vi ikke er tilbake
*kastet et blikk på Adrian*
*synes han ser svært medtatt ut*
*får et glimt av seg selv i et speil*
*skvetter*

Adrian:
-Ja.
*smiler stramt av tanken*
"Og hun kommer til å dø når hun ser oss"
*biter kjeven sammen og må konsentrere seg hardt den korte veien bort til Therana*
-Går det bra, kjære?

Therana:
*kjenner Theodin trekker seg fra når Adrian nærmer seg*
*stønnet av smerte*
- Ja.
*smiler anspent*

Adrian:
*finner hånden hennes*
*ser hun har det like hardt som ham*
*har aldri følt seg så svak før*
*kikker opp på Rafael*
*nikker til Alexander og ser han hjelper Rafael mot dem*

Therana:
*kniper om hånda hans*
- Det blir langt hjem..
*peser*
*kjenner Noiras hender mot ryggen hennes*
*lener noe av vekten mot henne*

Rafael:
- La oss dra.
*kaster et blikk mot healerene som står ved døren*
*gir dem et kort nikk*
*griper om flyttenøkkelen*

Adrian:
-Snart over..
*griper om den han med*
*kikker ned på Noira, og kjenner trangen til å dytte henne bort*
*men drar med sammen med hele gjengen*

Delia:
*traver over gulvet*
*snur seg idet hun hører et brak*
*tror først det er noen andre*
*kjenner nesten ikke igjen sin egen familie*
-Hjelp dem...!
*blir stående bak mens vaktene får dem på bena*
*svelger hardt mens hun stirrer på dem*

Rafael:
*er i ferd med å kollapse når de treffer gulvet i palasset*
*hører Delias stemme og løfter blikket*
*kan se skuffelsen og skrekken i ansiktet hennes*
*faller på kne når vaktene nærmer seg*
*borer blikket sitt i Delias*

Theodin:
*ser moren deiser i gulvet ved siden av seg*
*ser Adrian er like ved*
*tar et skritt bort*
*legger hånda om Noiras skulder*
*speider etter Isabell eller andre kjente ansiktet for å tolke stemningen*
*håper hun har holdt kjeft om hva som skjedde*

Delia:
*klarer ikke å hindre følelsene i å skinne gjennom nå*
*blir stående som grodd fast i gulvet*
*vet hun burde løpt bort og kastet seg om ham*
*svelger tungt*

Adrian:
*vifter den ene vakten bort*
*kommer seg opp på bena selv og hjelper Therana opp*

Isabell:
*står med Rubys arm på skulderen*
*finner Theodin i den lille mengden*
*hever først et bryn til ham*
*men smiler så spakt*

Rafael:
« Hun orker ikke synet av meg»
*kjenner det tynger ham mer enn noe fysisk*
*blir hjulpet opp av Alexander*
- Takk sønn
*mumler kjapt*
*unngår Delias blikk*

Theodin:
*sukker merkbart lettet ut*
*ser moren også kommer seg opp*
*blir stående og bare vente*

Delia:
-Ta med deg Theodin, Noira og Alexander, Isabell.
*vinker barnebarnet mot de tre*
*syns de ser relativt normal og uskadd ut*
*kommer bort for å overta Rafaels arm fra Alexander*
-Jeg trodde du var død..
*lener seg inn for å kysse kinnene hans*
*holder ham godt*

Isabell:
*sukker og kjenner Ruby slipper henne*
*snur seg og begynner å gå*
*vet de andre følger henne*

Therana:
*løfter blikket og ser Ruby stå oppe ved Delia*
*misunner henne for en gangs skyld hvor slående vakker hun ser ut*
*klemmer seg tettere inntil Adrian*
*lar blikket følge ungene ut*
*kan se Noira ser mot henne*
*smiler anspent*

Rafael:
*vet ikke om han skal skrike eller gråte over at hun nærmer seg*
*lar henne kysse kinnene*
- Jeg kommer alltid tilbake til deg.
*smiler stramt*
- Det har jeg jo lovet

Delia:
-Det har du..
*får seg ikke til å møte blikket hans*
-Jeg burde huske at du alltid holder som du lover.
*syns det er noe som mangler med ham, men klarer ikke å sette fingeren på hva*
-Hva vil dere?
*snur seg mot Adrian og Therana*
-Hvile og prate senere, eller prate først?

Therana:
*klarer knapt stå noe lengre*
- Jeg må bare sitte...
*lener seg tett inntil Adrian*

Adrian:
-Hvile først tror jeg.
*smiler stramt*
*føler seg også helt tappet for krefter*
*kjenner det er tungt å holde Therana oppe også*
*må nikke vaktene til seg så de kan overta henne*

Ruby:
*har knapt fått øyekontakt med ektemannen siden han kom*
*snur seg på hælen og går ut av værelset*

Delia:
*kikker etter Ruby*
*sukker litt og nikker*
-Hvile først.
-Det er greit.
*borer blikket i sønnen*
-Men jeg vil høre alt senere.

Therana:
*klarer knapt si takk til vakten*
*blir geleider avgårde med Adrian*
*sier ikke et ord før de når værelset*
- Dette er helt jævlig.

Adrian:
-Ja.
*mumler under pusten sin*
*sparker av seg skoene når han siger ned i lenestolen*
*stryker en hånd over øynene og lukker dem*

Delia:
-La meg følge deg..
*legger armen hans om seg*
*lar det se ut som at det egentlig er ham som støtter henne*
-Hvordan føler du deg?

Therana:
*legger seg langflat i senga*
*kjenner søvnen inntar henne like etter*


Rafael:
*prøver å studere henne*
« Hun merker det ikke ennå»
*biter kjeven sammen*
- Elendig
*går sakte med henne*

Delia:
-Jeg hadde en dårlig følelse om det møtet..
-Det var en dårlig idé i utgangspunktet.
*holder blikket fremfor seg*
-Vi prøver enda å finne ut av hvem det var.

Rafael:
- Jeg vet delvis hvem..
- Lewis Burke.
- Og pågrip Irma.
*iskald i stemmen*